Høsten 2019 legger regjeringen frem en ny stortingsmelding om tidlig innsats i skolen. I sitt innspill til regjeringen tar Akademikerne til orde for at flere sider ved dagens grunnskole bør styrkes. Akademikerne mener fagkompetansen i skolen bør styrkes og ber regjeringen konkretisere kompetansekrav gjennom en forpliktende langtidsplan.

Dersom elever henger etter i lesing, skriving og regning, har skolen plikt til å tilby intensiv opplæring slik at elevene ikke blir hengende etter. Denne plikten faller i dag bort etter fjerde trinn. Akademikerne mener plikten bør gjelde alle trinn og tar til orde for en lovendring.


- Skal vi lykkes med å ha en inkluderende skole må innsatsen starte raskt enten det er snakk om en fagutfordring, et emosjonelt problem eller et atferdsproblem. Tidlig innsats bør være en rett for alle elever uavhengig av trinn eller fag, mener Sollien.

Krever kompetente undervisere til alle

Om lag 20 prosent av elevene i skolen har behov for ekstra støtte i skolehverdagen. Akademikerne støtter Stoltenberg-utvalgets forslag om å lovfeste at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv opplæring i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering.

Akademikerne mener modellen må gjelde hele opplæringsløpet i grunnopplæringen, og støtter utvalgets forslag om at spesialundervisning gis av ansatte med relevant pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. Kravene til fagkompetanse og faglig fordypning i undervisningsfaget må ivaretas. 

Bedre tverrfaglig samarbeid

Akademikerne mener et hovedtema for stortingsmeldingen bør være tverrfaglig samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten, fastlege, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og psykisk helsetjeneste. Akademikerne mener det må legges til rette for at de ulike aktørene kan prioritere tverrfaglig samarbeid i større grad enn i dag. 

- Lykkes vi med å samarbeide og få innsikt i barn og unges oppvekst- og læringsvilkår er det lettere å tilby hjelpen barna trenger. Dette er viktig både for å gi et godt utbytte av skolen men også for å sikre barn en god og trygg oppvekst, sier Sollien. 

Svakt kunnskapsgrunnlag

Stoltenberg-utvalget slår fast at kunnskapssystemet som kunnskapspolitikken hviler på, ikke er godt nok. Akademikerne er enig i dette, men er kritisk til utvalgets forslag om å registrere data om kognitiv og sosial utvikling hos barnehagebarn og skolelever. 

- Vi trenger bedre kunnskap og god forskning om hvordan skolen og skolereformer fungerer og støtter intensjonene bak Stoltenberg-utvalgets forslag. Her må det gjøres grundige utredninger knyttet til hvordan dette eventuelt bør skje og hvordan dette griper inn i retten til personvern før tiltaket innføres, sier Sollien som frykter økt screening av elevene i skolen. 

• Les Akademikernes innspill til stortingsmeldingen om tidlig innsats
• Les Akademikernes høringssvar til Stoltenberg-utvalgets rapport Tidlig innsats – nye sjanser