6. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Kunnskapssystem for barnehager og skoler, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 12 i del IV av utredningen

Kunnskapsgrunnlaget. Stoltenberg-utvalget slår fast at kunnskapssystemet som kunnskapspolitikken hviler på, ikke er godt nok. Akademikerne er enig i dette.

Akademikerne støtter intensjonene i Stoltenberg-utvalgets forslag om å registrere forløpsdata - registerdata - for barnehage og grunnopplæringen. Det er en forutsetning at det gjøres grundige utredninger knyttet til hvordan dette bør skje, personvernhensyn og effekter av en slik innsamling av data før tiltaket innføres. Det må vurderes om det er mulig å oppnå samme mål uten en så stor inngripen i den enkeltes personvern. Det er også viktig å ikke etablere en screeningpraksis uten godt nok kunnskapsgrunnlag og at rapporteringstrykket på den enkelte lærer og barnehagepedagog ikke øker.

Erstatte elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen har vært omdiskutert lenge, og er i dag i stor grad en meningsmåling om hvordan elevene selv opplever skolehverdagen. Både gjennomføring og oppfølging krever hvert år mye ressurser og vi ser liten utvikling i resultatene. Akademikerne er positive til forslaget om å erstatte Elevundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse.

Systemer for informasjonsutveksling. Akademikerne støtter bedre systemer for informasjonsutveksling i systemet, mellom barnehage, barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole. Omfanget må være hensiktsmessig og ikke øke faglærernes administrative arbeid. Overgangen mellom 10. trinn og videregående opplæring er spesiell sårbar. Dette gjelder i særlig grad elever som har spesialundervisning i ungdomsskolen, og de som har tilretteleggingstiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet (Opplæringslovens §1-3). Regelverket for overgangen fra 10. trinn til videregående opplæring bør derfor sees spesielt på.

Nasjonalt senter for kunnskapsformidling. Akademikerne støtter et nasjonalt senter for kunnskapsformidling av utdanningsforskning. Senteret bør legges til en av UH-institusjonene, men ha et nasjonalt ansvar. Et slikt senter må få tilstrekkelige økonomiske ressurser, kunne bruke nye registerdata og et konsistent kunnskapssystem for sektoren, men dataene må være tilgjengelige for alle forskere.

Styrke utdanningene. Det er viktig at barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningene kvalifiserer barnehagelærere og lærere til å møte barn/ungdom ut ifra deres behov. Fagkompetanse er grunnleggende for god læring. Det er også nødvendig å utvikle ferdigheter som relasjonskompetanse, elevsyn og spesialpedagogisk kompetanse. Dette for å gjøre barnehagelærere og lærere bedre i stand til å kunne tilrettelegge innenfor det ordinære barnehagetilbudet og innenfor den ordinære opplæringen i grunnskole og videregående skole.

Krav om effekt av faglig innhold i grunnlaget for etter- og videreutdanningstilbud
Akademikerne støtter utvalget i at det faglige innholdet i etter- og videreutdanningstilbud i kompetansesystemet må være forskningsbasert og kunne dokumentere positive effekter på elevers læring. Samtidig er det riktig å ikke kreve at det kan dokumenteres effekt for hvert enkelt kompetansehevingstilbud.

Mål for læringsutbytte. Akademikerne støtter utvalgets anbefaling om å innføre mål for læringsutbytte om kjønnsforskjeller i rammeplanen for barnehage- og grunnlærerutdanningen, og slik motvirke at lærerne møter elevene med forskjellige faglige forventninger basert på kjønn. Tiltaket bør rettes mot pedagogikk-delen av utdanningene.

7. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Tidlig innsats og tilpasset innsats, kan du/dere utdype dette her: Jfr. kap 13 i del IV av utredningen

Lovfestet rett til pedagogisk kompetanse i spesialundervisningen. Akademikerne støtter utvalgets forslag om å innføre lovkrav om at enkeltvedtak om spesialundervisning utløser rett til spesialundervisning med personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timetallet som vedtaket omfatter. I tillegg foreslår vi at lærere i spesialundervisning også må ha fagkompetanse i faget det undervises i


Gratis barnehage. Akademikerne mener at gode og gratis barnehager med kvalifisert personale er en sentral arena både for å avdekke behov for tidlig innsats, for språkferdigheter og -utvikling og for å utjevne sosiale forskjeller. Dette, i kombinasjon med andre virkemidler, for eksempel avkortning eller bortfall av kontantstøtte, bør testes ut i større omfang enn i dag, heller enn å innføre en kommunal plikt om å tilby gratis førskoletilbud på minst fem timer til alle femåringer, slik utvalget foreslår.

Relasjonskompetanse er viktig for å oppnå kvalitet i barnehagen. Det handler om å forstå barnas signaler og stimulere til gode samspill. Akademikerne foreslår at alt personell i barnehage som inngår i samspill med barna, bør få veiledning i relasjonskompetanse, for eksempel gjennom PPT, eller tilbud om etterutdanning for eksempel i form av nettbaserte moduler.

Ny masterutdanning. Akademikerne har støttet innføringen av 5-årig lærerutdannelse også for lærere i grunnskolen, og mener de skal ha minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i. Akademikerne mener det er naturlig å se videre på barnehagelærerutdanningen, og støtter utvalgets forslag om å utrede tilbud om integrert lærerutdanning på mastergradsnivå for siste del av barnehagen og begynneropplæringen i grunnskolen.


Fleksibel skolestart. Skolen skal tilby tilpasset opplæring for de elevene som har behov for det og i så måte være en skole for alle elever. Akademikerne mener at slik bør det også være i framtiden. Akademikerne mener at en her bør se på gjeldende regelverk og utforme nasjonale retningslinjer for vurdering av framskutt og utsatt skolestart. Dette vil være en mer hensiktsmessig justering enn å innføre fleksibel skolestart, slik Stoltenberg-utvalget foreslår.

Tidlig innsats er i dag regulert i Opplæringslovens §1-4. Det innebærer at de elever som på 1.-4. trinn blir hengende etter i lesing, skriving og regning, har rett til intensiv opplæring slik at de har forventet progresjon. §1-4 bør endres til å gjelde alle trinn, og ikke begrenses til 1.-4. trinn.

Støttemodell. Akademikerne støtter utvalgets forslag om å innføre lovkrav om at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: 1) tilpasset støtte i ordinær undervisning, 2) intensiv opplæring i kortere perioder og 3) spesialundervisning etter sakkyndig vurdering. En støttemodell med tre nivåer må gjelde hele opplæringsløpet i grunnopplæringen.

En bør også ved ulike sjekkpunkter i opplæringsløpet vurdere om eleven har nådd en tilfredsstillende progresjon i de ulike fagene, og om det er grunnlag for forsering.

Tidlig innsats krever ressurser. Et nytt system må gis tilstrekkelige ressurser for å kunne virke etter hensikten. Differensiert progresjon synes i dag vanskelig å få til i praksis utover mulighet for en viss fleksibilitet i timetall, og enkeltelever som forserer noen fag.

Lovfesting av flerfaglig samarbeid. Samarbeidet rundt barn og unge bør forsterkes, særlig i arbeidet med å avdekke faktorer som påvirker livskvalitet og forutsetninger for læring.

Utvalget foreslår å stille krav om flerfaglige samarbeid til kommunen gjennom kommuneloven fremfor den enkelte kommunale tjeneste eller sektor. Akademikerne støtter dette forslaget med noen forutsetninger:

- Akademikerne mener vellykket tverrfaglig samarbeid krever tidsressurs hos de involverte. Skal intensjonen bak lovfesting av et slikt krav lykkes, må derfor konsekvensene dette får for den enkelte læreres og kommunalt ansattes arbeidstid gjenspeiles i arbeidstidsbetingelsene.
- Utvalget vil utrede nærmere om enkelte bestemmelser kan oppheves som følge av dette, blant annet Opplæringslovens §5-6. §5-6 regulerer i dag kravet til kommunene om at de skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste, samt tjenestens mandat til å hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Dette mandatet er i dag begrenset til å omfatte elever med behov for spesialundervisning. Substansen i paragrafen må videreføres i eventuelt nytt krav i kommuneloven. For å styrke kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skolen bør mandatet utvides til å omhandle alle elever.

Oppfølgingstjenesten. Akademikerne mener det er viktig å nærmere på Oppfølgingstjenesten og tjenesten har den riktige forutsetningen for å gjennomføre sitt arbeid med tanke på de elevene som faller utenfor. Dette for å gjøre tjenesten best mulig i stand til å forhindre at elever dropper permanent ut av videregående skole. Samarbeidet med de kommunale tjenestene er i dag ikke god nok og ungdom som ikke har enkeltvedtak rammes spesielt. Overgangen mellom ungdomsskolen og videregående er spesielt utfordrende. Akademikerne mener dette bør følges opp i sammenheng med at regjeringens vurdering av å gi fylkeskommunen et helhetlig ansvar for unge mellom 16 og 24 år, inkludert å ha særskilt ansvar for å holde kontakten med NAV og andre kommunale instanser.

Andre tiltak. Akademikerne vil også foreslå andre tiltak for å legge til rette for tverrfaglig samarbeid:

• Få på plass gode IKT-systemer for enklere kommunikasjon mellom aktørene.
• Tydeliggjøre ansvarsområder, og hvordan oppgaver overføres mellom tjenester og nivåer. I tillegg til sentrale tiltak, må også kommunene oppfordre og legge til rette for at ulike grupper lokalt finner sammen når barn trenger hjelp og oppfølging.
• Kortere pasientlister for hver fastlege. Med kortere lister får fastlegene mer tid til slike problemstillinger, som ofte krever mye tid for å håndtere de på en god måte.
• Større stillinger for kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen skal lede og utvikle kommunehelsetjenesten. De skal fungere som et bindeledd mellom fastlegene og de øvrige tjenestene i kommunen, og har ansvar for forebygging og folkehelsearbeid. I dag har mange kommuneoverleger for små stillingsbrøker, noe som gjør at de har for liten tid til å jobbe med disse spørsmålene.
• Retten til spesialundervisning må beholdes, og PP-tjenestens bør fortsatt vurdere retten til spesialundervisning før det fattes et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
• Det bør ses nærmere på hvordan skolen effektivt og ubyråkratisk utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) og hvilke arbeidsmåter PP-tjenesten benytter for å følge opp de elevene hvor det er tilrådd spesialundervisning, og ikke minst hvordan skoleeier setter av nødvendige ressurser til dette. Sakkyndige vurderinger må munne ut i et bedre opplæringstilbud for eleven. Da må sakkyndige vurderinger om dette treffe klasseromshverdagen og kunne gjennomføres innenfor skolens ressurser. PP-tjenesten bør følge opp elever med spesialundervisning inntil det er målt at de har en effekt av de spesialpedagogiske tiltakene som iverksettes.
• For å kunne sikre god faglig kvalitet i PP-tjenestene bør fagpersonene inneha nødvendig kompetanse på masternivå innenfor fagene pedagogikk, rådgivning, spesialpedagogikk og psykologi, eller tilsvarende. Det kan med fordel utarbeides kompetansekrav til tjenesten, noe som også over år har vært etterlyst av tjenesten selv. I tillegg vil det også være en styrking av tjenesten om kompetansen rommet kliniske pedagoger.
• For at PP-tjenesten skal kunne ta del i det spesialpedagogiske støttesystemet og arbeide tettere på skoler og barnehager, samt være en aktiv samarbeidspartner både i det forebyggende og tverrfaglige arbeidet, bør en bemanningsnorm utredes.
  
  
• 8. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Grunnskolens innhold og organisering, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 14 i del IV av utredningen
• 
  Utdanningsvalg og livsmestring. Akademikerne støtter at livsmestring må inn i skolen på en mer systematisk måte. Vi mener dette best ivaretas integrert i andre fag, og ikke som et eget fag. Det er det også planlagt for i fagfornyelsen, og videre oppfølging bør skje i den prosessen. Det må vurderes hvordan kommunale tjenester kan bidra inn i opplæringen.
  
  Ny poengberegning. Akademikerne er i utgangspunktet positiv til utvalgets forslag om ny poengberegning av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring etter fagenes timetall. Forslaget bør imidlertid først realitetsvurderes etter at Liedutvalgets rapport foreligger i desember. Tiltaket må evalueres etter at det er innført.
  
  Valgfag. Akademikerne støtter utvalgets anbefaling om å øke timetallet i valgfag og å teste gradvis for å se effekt på motivasjon, karakterer og sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring.
  
  Fem valgfag. Akademikerne støtter tanken bak utvalgets forslag om å innføre krav om at skolene må tilby minst fem valgfag, men ser samtidig at det kan være vanskelig å tilby på mindre steder med begrenset undervisningskapasitet. Dersom yrkesgrupper utenfor grunnskolen med relevant kompetanse skal undervise i valgfagene er det imidlertid viktig å opprette et etter- og videreutdanningstilbud for de som underviser i disse fagene slik at de i tillegg har den nødvendige pedagogiske fagkompetansen. Det blir også viktig å gjennomføre forskning som kan bekrefte eller avkrefte effekten av valgfag i ungdomstrinnet.
  
  Såkornfond for innovasjon. Akademikerne støtter et såkornfond for innovasjon i utviklingen av norskspråklige læremidler. Ordningen bør inkludere de samiske språkene og omfatte både analoge og digitale læremidler.
  
  9. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Overganger i utdanningsløpet, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 15 i del IV av utredningen
  
  Utforskende skoleår. Akademikerne er skeptiske til et ellevte skoleår, og stigma som kan følge med for enkeltelever. Mulighetene til å ta videregående over flere år er i dag underkommunisert. Et eventuelt utforskende skoleår bør eventuelt testes ut og evalueres før det eventuelt rulles ut en nasjonal modell. Det er viktig at dette blir noe annet enn et ellevte skoleår, samtidig som det må gis anledning til å ta opp fag for de som har behov for det. Forslaget om et utforskende skoleår må ses i sammenheng med Liedutvalgets utredningsarbeid.
  
  Inntaksmodeller. Akademikerne er kritisk til inntaksmodeller til videregående skole basert på karakterprogresjon. Utdanningssystemet har et uttalt formål om å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Inndeling av elever i mestringsnivåer kan i seg selv virke stigmatiserende, og kan føre til at elever med gode kognitive evner og foreldre med lavere sosioøkonomisk status ikke vil ha samme mulighet til sosial mobilitet som i dagens system.
  
  Ekstrapoeng. Stoltenberg-utvalget foreslår at fylkeskommuner kan gi inntil to ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønnet på utdanningsprogrammer og skoler der kjønnsfordelingen er skjevere enn 80/20. Akademikerne er positive til at dette prøves ut. Akademikerne støtter opp om ulike motivasjons- og rekrutteringstiltak som fremmer kjønnsbalansen i ulike studier og yrker, fra grunnskolen av. Effekten av tiltakene bør etter en tid evalueres slik at de mest effektive virkemidlene prioriteres.
  
  Inntakskrav. Akademikerne ser at utvalgets forslag om en nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering, for eksempel på 35 grunnskolepoeng, kan bidra til økt gjennomføring på studiespesialiserende, men mener det ikke vil løse de underliggende problemene med kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i grunnskolen. Utvalgets forslag bør vurderes i sammenheng med Liedutvalgets forslag når de foreligger.
  
  Kombinerte utdanningsløp. Akademikerne mener Y-veien er et viktig tilbud. Dette har skapt gode utdanningsmuligheter for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Vi vurderer det slik at ordningens vellykkethet ene og alene hviler på et godt tilpasset studieløp hvor man bygger videre på den teoretiske kompetansen studentene har med seg inn i studiet og gir ekstra undervisning innen de områdene der Y-veis studentene mangler teori sammenlignet med studenter gjennom det ordinære opptaket.
  
  Samtidig er studieforberedende og yrkesfaglige retninger vesensforskjellige, og det er ikke realistisk å anta at en kandidat med vesentlig lavere timetall i studieforberedende fag enn en som har gått en ren studieforberedende linje vil ha den samme generelle og brede forkunnskapen som kreves i høyere utdanning. Akademikerne mener således at kombinert utdanningsløp - heller enn å lede til generell studiekompetanse - bør lede til spesiell studiekompetanse.
  
  Opptak til universiteter. Stoltenberg-utvalget foreslår å utrede konsekvenser av særlige opptakskrav og -kriterier for kjønnsforskjeller. Akademikerne støtter dette.
  
  Karriereveiledning. Akademikerne støtter forslaget om å innføre en lovfestet plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle, både i og utenfor skolen, og forslaget om å utvikle et digitalt verktøy for fylkeskommunene som samler informasjon, og gjøre kunnskap om sammenhenger mellom skoleresultater, fravær, utdanningsvalg og videre yrkesliv tilgjengelig for rådgivere. Akademikerne er negative til forslaget om å legge inn individkjennetegn for å beregne sannsynlighet for ulike scenarioer, informasjon eleven ikke skal få selv.
  
  Kompetansekrav til karriereveiledere. Akademikerne er positive til utvalgets forslag om å innføre kompetansekrav for rådgivere. Karriereveilederen bør ha en bred kompetanse som inkluderer teknologi- og realfagskompetanse. Fastsetting av 60 studiepoeng som kompetansekrav til karriereveiledere i grunnopplæringen vil være positivt. Akademikerne mener at rådgivere skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning. På sikt bør det stilles krav om karrierefaglig utdanning på mastergradsnivå for karriereveiledere i grunnopplæringen, og at det bør stilles krav om 30 studiepoeng for undervisning i faget utdanningsvalg. Akademikerne støtter at Kunnskapsdepartementet utvikler nasjonale standarder for relevant og riktig kompetanse når stillinger som karriereveiledere skal besettes.
  
  10. Har du/dere innspill til andre forslag eller tiltak som bør vurderes, kan du/dere utdype det her:
  
  Se under de enkelte kapitlene.
  
  11. I hvilken grad er du/dere enig i at kunnskapsgrunnlaget er dekkende for temaet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?
  
  Stoltenberg-utvalget har påpekt at norsk skole mangler et konsistent kunnskapssystem som kan gi presis informasjon til temaet. Blant utvalgets viktigste forslag er derfor forslagene i kapittel 12 om å innføre et helhetlig nasjonalt kunnskapssystem.
  
  12. I hvilken grad er du/dere enig i at forslagene og tiltakene er dekkende for temaet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?
  
  se forrige
  
  13. Har du/dere eksempler på tiltak som motvirker kjønnsforskjeller?
  
  14. Har du/dere andre kommentarer, kan disse gis her:
  
  Akademikerne vil berømme Stoltenberg-utvalget for en solid rapport med mange interessante forslag. Vi støtter den overordnede tilnærmingen om at tiltak skal bygge på kunnskap, være universelle og at de prøves ut før de tas i bruk i skolen.
  
  Akademikerne mener det trengs et sterkt fokus på barn og unges oppvekstsvilkår. En trygg oppvekst er for de fleste en forutsetning for et liv med god helse, livskvalitet og læring. Vi vet bl.a. at barnevernsbarn i mindre grad fullfører høyere utdanning og i større grad blir forbrukere av helsetjenester sammenlignet med jevnaldrende. Gode og tilgjengelige tjenester for sårbare barn er derfor en god helseinvestering både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Helsetjenester rettet mot barn og unge bør derfor styrkes.
  
  Det er behov for bedre tilgang på helsehjelp for ungdom. Mange sliter med stress og psykiske lidelser og trenger å komme i kontakt med noen å prate med. Akademikerne mener det er bra at det satses på helsestasjoner og psykologer i kommunene, men ser at fastlegene også kan gjøres mer tilgjengelig for denne gruppen. Akademikerne mener egenandeler hos fastlegen bør fjernes for ungdommer fra 16 til 20 år. Vi vet at denne gruppen går lite til legen, antagelig fordi de ikke tjener egne penger og fordi de ikke ønsker å involvere foreldrene i alle typer helseproblemer. Ved å fjerne egenandelen er det trolig flere som velger å kontakte fastlegen for hjelp på et tidligere tidspunkt. Det kan hindre utvikling av mer kompliserte forløp som igjen kan få konsekvenser for videre utdanningsløp. Fastlegene kan også oppfordres til å sende brev til ungdommene på listen sin for å informere om hvilken hjelp de kan få hos dem.