Innspill fra Akademikerne til stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Viser til epost-kommunikasjon, og takker for muligheten til å komme med innspill til den kommende stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.

Akademikerne representerer om lag 208 000 medlemmer, blant annet lektorer, spesialpedagoger, fastleger, psykiatere og psykologer. Disse har en viktig rolle i skolen og støtteapparatene rundt barnehagen og skolen.

Barnehagen og skolen må ha kompetanse og kapasitet til å møte alle barn og bidra til at alle får like muligheter til å lære og utvikle sine evner. For å lykkes må tidlig innsats og tilpasset opplæring operasjonaliseres både i barnehagen og grunnskolen og iverksettes når en fagvanske, et emosjonelt problem eller en atferdsvanske oppstår. Tilpasset undervisning må bety at alle elever får utfordringer tilpasset sitt nivå. Dette gjelder også barn og unge med særlig stort læringspotensial.

Skal vi lykkes med en inkluderende barnehage og skole for alle, mener vi at noen forutsetninger må være på plass:

1. Skole- og barnehagepolitikken må være kunnskapsbasert

Tiltak som innføres nasjonalt eller lokalt må ha bakgrunn i godt dokumenterte og utprøvde sammenhenger. Reformer må følges opp av vitenskapelige undersøkelser som viser effekten av tiltakene for ulike barn og elevgrupper, også utilsiktede.

Akademikerne støtter intensjonene i Stoltenberg-utvalgets forslag om å registrere forløpsdata - registerdata - for barnehage og grunnopplæringen. Det er en forutsetning at det gjøres grundige utredninger knyttet til hvordan dette bør skje, personvernhensyn og effekter av en slik innsamling av data før tiltaket innføres. Det må vurderes om det er mulig å oppnå samme mål uten en så stor inngripen i den enkeltes personvern. Det er også viktig å ikke etablere en screeningpraksis uten godt nok kunnskapsgrunnlag og at rapporteringstrykket på den enkelte lærer og barnehagepedagog ikke øker.

2. Et velfungerende samarbeid mellom barnehage/skole og støtteapparat

Et hovedtema for denne stortingsmeldingen må være tverrfaglig samarbeid mellom læreren som er førstelinjen og øvrige samarbeidsparter. Det tverrfaglige samarbeidet bør inneholde tjenester som helsestasjon/skolehelsetjeneste, fastlege, barnevern og psykisk helsetjeneste. På dette feltet er det skjedd mye. Flere tverrfaglige lavterskeltilbud er prøvd ut i kommuner. Meldingen bør bygge videre på kunnskap fra vellykkede prosjekter.

Tiltak som kan bidra til å bedre samlet evne til å avdekke faktorer rundt barn og unges oppvekst- og læringsvilkår:

Skoleleder må få et tydelig ansvar for å etablere og utvikle gode lokale strukturer for samarbeidet mellom lærerne og støtteprofesjonene.
Gode IKT-systemer for enklere kommunikasjon mellom aktørene.
Tydelige ansvarsområder, og hvordan oppgaver overføres mellom tjenester og nivåer.

Det må legges til rette for at de ulike aktørene kan prioritere tverrfaglig samarbeid. Eksempelvis må læreren få nødvendig tidsressurs til oppfølging av tidlig innsats, og fastlegens pasientlister bør kortes ned.
PP-tjenesten bør også være inkludert som en av samarbeidspartnerne i det tverrfaglige samarbeidet for barn og unge. For å sikre god faglig kvalitet i PP-tjenestene bør fagpersonene ha nødvendig kompetanse på masternivå innenfor fagene pedagogikk, rådgivning, spesialpedagogikk og psykologi, eller tilsvarende. I tillegg vil det også være en styrking av tjenesten om kompetansen rommet kliniske pedagoger.

PP-tjenestens rådgivningsfunksjon må styrkes. Opplæringslovens §5-6 regulerer i dag kravet til kommunene om at de skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste, samt tjenestens mandat til å hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Dette mandatet er i dag begrenset til å omfatte elever med behov for spesialundervisning. For å styrke PP-tjenestens råd- og veiledningsfunksjon bør mandatet som regulerer kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling endres til å omhandle alle
elever.

3. Like muligheter for alle krever satsing på kompetanse i skolen

Akademikerne mener at grunnskolelærere skal ha minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i, og at lektorer skal være foretrukket på ungdomstrinnet. Regjeringens mål om å fase inn kompetansekrav bør konkretiseres gjennom en forpliktende langtidsplan.

Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning må innebære rett til undervisning fra personell med relevant pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timene som vedtaket omfatter. Kravene til fagkompetanse og faglig fordypning i undervisningsfaget må ivaretas.

Det vil styrke skolen dersom den kan rekruttere flere personer med høy fagkompetanse til skolen. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) bør fornyes og justeres for å bidra til dette. Turnusår, hvor studentene underviser og veiledes ved en skole samtidig som de tar pedagogikk og fagdidaktikk i høyere utdanning, bør prøves ut som erstatning for PPU.

Trygge elever lærer best. Det er dokumentert at faglig trygge lærere bidrar til å redusere betydningen av elevenes hjemmebakgrunn og er med på å økte likeverdet i skolen. Når lærere er i stand til å skape tillit og trygghet i relasjonen til elevene, vil det påvirke elevens læring positivt. Relasjonskompetanse bør gis større oppmerksomhet i den pedagogiske grunnopplæringen til lærere og barnehageansatte.

4. Elever må få ekstratilbud når de trenger det

Tidlig innsats må gjelde hele løpet fra 1-13 og ikke kun grunnskolen. For å sikre at elever som sliter fanges opp i tide, vil tydelige progresjonsbeskrivelser eller vurderingskriterier for elevers progresjon på hvert trinn i grunnopplæringen være det verktøyet som mest ressurseffektivt sikrer dette.

Stoltenberg-utvalget foreslår å innføre lovkrav om at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv opplæring i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering. Akademikerne støtter dette og mener at det bør gjelde alle trinn i grunnskolen og ikke bare 1-4 trinn. Elevene bør ikke skyves oppover i skoleløpet uten å få dekket kunnskapshull. Stortingsmeldingen bør se nærmere på forskjellene i hvordan skolene utnytter dagens muligheter for fleksibel bruk av differensiert undervisning.

Innføringen av et trenivåsystem krever at skoleledere får et tydeligere ansvar for å vurdere kompetanseutviklingsbehov på sin skole i samarbeid med lærerkollegiet, jfr. Opplæringslovens §10-8.

Det bør ses nærmere på hvordan skolen effektivt og ubyråkratisk utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) og hvilke arbeidsmåter PP-tjenesten benytter for å følge opp de elevene hvor det er tilrådd spesialundervisning– og ikke minst hvordan skoleeier setter av nødvendige ressurser til dette. Sakkyndige vurderinger må munne ut i et bedre opplæringstilbud for eleven. Da må sakkyndige vurderinger om dette treffe klasseromshverdagen og kunne gjennomføres innenfor skolens ressurser. PP-tjenesten bør følge opp elever med spesialundervisning inntil det er målt at de har en effekt av de spesialpedagogiske tiltakene som iverksettes.

5. Det må ikke glippe i overgangene

Det bør gjennomføres forsøk med fleksibel skolestart og overgangsår mellom ungdomsskole og videregående skole før dette eventuelt gjennomføres som permanente nasjonale ordninger. Akademikerne mener at fylkeskommunen må få et overordnet ansvar for alle elever i overgangen mellom 10. trinn og vg1.

Tilbud om særskilt tilrettelegging må ikke kuttes når barnet begynner på skolen eller når elevene skifter utdanningsnivå. Pr. i dag har de fleste kommuner utarbeidet retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Det samme gjelder også overgangen mellom 7. trinn og 8. trinn.

Overgangen mellom 10. trinn og videregående opplæring er imidlertid spesielt utfordrendeikke minst for de elevene som har spesialundervisning i ungdomsskolen, og de elevene som har tilretteleggingstiltak innenfor det ordinære opplæringstilbud (Opplæringslovens §1-3). Regelverket for overgangen fra 10. trinn til videregående opplæring bør derfor ses på.

Rådgivningstjenestene bør styrkes slik at elevene kan ta opplyste og kvalifiserte valg underveis i opplæringsløpet. Stoltenberg-utvalgets forslag om kompetansekrav om 60 studiepoeng og på sikt karrierefaglig utdanning på mastergradsnivå for karriereveiledere i grunnopplæringen bør gjennomføres.

Barnehagen må forberede til skole, og det må være rom for lek i skolen.

Gutter og jenter har ulike behov, særlig i overgangen fra barnehagen til en mer stillesittende skolehverdag. Når vi vet at mer aktivitet i hverdagen kan bidra til å skape økt konsentrasjon og bedre forutsetninger for læring, mener Akademikerne det er behov for å gjøre tiltak på systemnivå for å sikre barn og unge bedre muligheter for å være i aktivitet gjennom dagen.