Studiestøtten er ment å sikre høyere utdanning tilgjengelig for alle

Lånekassen ble opprettet i 1947 med formål å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle samfunnslag. Oppdraget er i dag å sikre like muligheter til utdanning, sikre samfunnet og arbeidslivet adgang til kompetanse og bidra til at studiearbeidet kan bli effektivt. 

– Heltidsstudenten er en fjern drøm

Studiestøtten dekker ikke det samme lenger

Studiestøtten har siden 2002 blitt justert omtrent med de forventede konsumprisene. De har økt med 2,6 prosent i gjennomsnitt i året mellom 2002 og 2023, i samme periode har gjennomsnittlig prisvekst vært på 2,4 prosent. Det skulle tilsi at studentene har omtrent akkurat like dårlig råd som de alltid har hatt, men noe har endret seg. Det en student fikk kjøpt for studiestøtta i 2002 får man ikke råd til med dagens studiestøtte. 

Økende boligkostnader og et annerledes forbruk gir studentene mindre kjøpekraft

Studentenes forbruksmønster er annerledes enn befolkningen generelt. De fleste studenter har et nøkternt forbruk og de bruker derfor en stor del av pengene sine på mat og bolig. Med et lavt forbruk får studenter bare til en liten grad glede av at klær og elektronikk har blitt billigere, men de blir ekstra hardt rammet av at bokostnadene har gått opp langt mer enn den generelle prisveksten.

Bokostnader i byene rammer studentøkonomien hardt

Studenter som regel i nærheten av studiestedene. Dette er i all hovedsak sentrale områder hvor det er dyrt å leie bolig og hvor bokostnadene har steget mye de siste 20 årene. 30 prosent av studentene i Norge bor i Oslo og 32 prosent bor i Bergen, Trondheim eller Stavanger. de typiske studentbyene har leieprisene økt med i gjennomsnitt 5,8 prosent per år. Med en gjennomsnittlig økning av studiestøtta på 2,6 prosent i året spiser bokostnadene en større og større andel av studiestøtta.

Heltidsstudenten var mulig i 2002, i dag er det en fjern drøm

Med utgangspunkt i data fra leiemarkedsundersøkelsen og SIFOs referansebudsjett for individspesifikke og husholdningsspesifikke kostnader har Samfunnsøkonomisk analyse beregnet levekostnadene for noen studenter. Dette har resultert i et nøkternt budsjett uten rom for utskeielser, uteliv er eksempelvis ikke inkludert. Med utgangspunkt i dette budsjettet har Samfunnsøkonomisk Analyse gjort beregninger for et utvalg av eksempelstudenter. Eksempelstudentene bor alene eller sammen med en eller to andre, . Resultatene er tydelige. Studiestøttens kjøpekraft har gått markant ned de siste 20 årene. 

Studiestøttens kjøpekraft har gått ned omtrent 20 prosent siden 2002

I 2002 kunne en student med et nøkternt forbruk være heltidsstudent. Studiestøtten utbetalt av lånekassen var nokk til å dekke de mest grunnleggende behovene for eksempelvis en student en student som bor sammen med en annen student i Bergen eller Trondheim. Noen av studentene hadde til og med litt penger til overs. Det beregnede budsjettet er et nøkternt budsjett og mange ville i dette eksempelet valgt å jobbe i ferier eller litt ved siden av for å spe på et stramt budsjett.I 2023 ser bildet helt annerledes ut. Ingen av studentene som ble undersøkt kan dekke sine mest grunnleggende utgifter med bare studiestøtta. For de som bor to eller tre stykker sammen, dekker studiestøtta 17 til 25 prosentpoeng mindre av studentbudsjettet i 2023 enn det gjorde i 2002. Det er en markant nedgang.

Studenter må jobbe mer for å få råd til det grunnleggende

Siden studiestøtten ikke dekker de faktiske kostnadene ved å studere, må studentene finansiere resten på andre måter. Dette kan ha negative konsekvenser. Mange studenter vil måtte jobbe mer parallelt med studiene, tid som ellers ville vært brukt på studietid og fritid. Samfunnsøkonomisk analyse har regnet seg frem til at en student vil måtte jobbe omtrent fire timer mer i uka for å opprettholde samme kjøpekraft som i 2002. SSB har tidligere gjort undersøkelser på at mer enn ti timer brukt på betalt arbeid i uka år utover tid brukt på studiene.

Studiestøtte på 1,5 G vil gjøre heltidsstudenten mulig igjen

Undersøkelser fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at ved å heve studiestøtten til 1,5 G vil flere av eksempelstudentene ha råd til å være heltidsstudenter. En studiestøtte som i 2024 tilsvarer 177 930 kroner vil for studenter som bor utenfor Oslo og som bor sammen med en eller flere andre, dekke de mest grunnleggende utgiftene. Med andre ord, Akademikerne mener en studiestøtte på 1,5 G vil gjøre heltidsstudenten til en mulighet igjen.

Rapporten kan leses i sin helhet her: