Kunnskapsdepartementet oppnevnte i juli i fjor Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Onsdag denne uken overrakte utvalgsleder Anine Kierulf den ferdige rapporten til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

– Rapporten er viktig og forslagene til ekspertgruppen er spennende, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Rapporten skal danne grunnlag for ny universitets- og høyskolelov og ny langtidsplan for høyere utdanning og forskning. Den er på 120 sider, og inneholder beskrivelser av truslene mot akademisk ytringsfrihet i Norge i dag og over 20 forslag til tiltak – inkludert ti ytringsvettregeler. Utvalget peker på alt fra finansieringssystemet til at forskere rett og slett må skjerpe seg. 

Grunnleggende

Akademiske institusjoner må ha autonomi, frihet til å bestemme hva de skal forske på. Forskningsmiljøene har frihet til å formulere hvilke spørsmål de skal se nærmere på. Og forskere må kunne forske og formidle sine funn uten å risikere represalier. 

– Akademisk ytringsfrihet er grunnleggende for at velfungerende demokrati, sier Randeberg. 

Den frie forskningen har stor verdi for samfunnet. Akademia gir grunnlag for kunnskapsbasert samfunnsdebatt. Det er viktig for demokratiet vårt. 

– Under konstant press

I 2020 viet Akademikerne den årlige høstkonferanse til akademisk frihet og hvordan forskningsfinansiering, politikk og styringsformer utfordrer den. 

Vinneren av akademikerprisen det året, professor i jus Hans Petter Graver uttalte at den akademiske friheten er truet av manglende forståelse for hvor viktig den er — og betingelsene den må ha for å utfolde seg. 

– Vi kan ikke ta for gitt den akademiske friheten, den er under konstant press. Bare i min tid har det vært flere bølger av mobilisering på barrikadene for å slå tilbake angrep, sa Graver da han mottok prisen. 

Viktig med debatt

Med så mange trusler mot akademisk ytringsfrihet som utvalget peker på viser nettopp hvor viktig det er at vi snakker om det og debatterer vilkårene og truslene. Om hvordan friheten utfordres og hva som står på spill. Og ikke minst hva som kan gjøres for å pleie og å vedlikeholde den slik at kunnskapsinstitusjonene våre kan blomstre.

– Vi vil sette oss godt inn i rapporten før vi besvarer høringen. Det er viktig for oss å få innspill fra våre medlemsforeninger som organiserer forskerne som kjenner på kroppen hvordan kårene for akademisk ytringsfrihet er, sier Randeberg.