- Vi trenger fleksible og tilgjengelig utdanningstilbud som kan kombineres med jobb og familie der man bor. Våre medlemmer etterspør spesielt etter- og videreutdanning. Forslaget vil bidra til bedre tilbud, sier leder i Akademikerne Kari Sollien om regjeringens forslag om å øke satsingen på livslang læring.

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) har lyst ut 92 millioner kroner til utvikling og drift av fleksible utdanninger. For å innvilge flere søknader innenfor denne ordningen, foreslår regjeringen å øke bevilgningen over posten med 45,7 millioner kroner.

Akademikerne mener at en større andel av investeringene til livslang læring på sikt bør tildeles direkte til universitetene og høyskolene som en del av basisfinansieringen. Det vil gi større rom for en helhetlig planlegging og utvikling av studietilbudet.

Les også: Satsingen på livslang læring må styrkes

Ingen nye studieplasser

Akademikerne mener det er riktig å øke antallet studieplasser i høst, men det har ikke regjeringen foreslått.

- Mange søker seg nå til høyere utdanning fordi det er høy arbeidsledighet og et svakt arbeidsmarked. Det er skuffende at regjeringen ikke legger opp til flere studieplasser i høst, sier leder i Akademikerne Kari Sollien.

Mer enn 154 000 har i år søkt om studieplass, 3 300 flere enn i fjor som også var et rekordår, viser årets søkertall til høyere utdanning. I fjor ble det opprettet 5 000 ekstra studieplasser. Det møtte ikke det ekstra behovet, da – 17 000 sto uten studieplasser i fjor høst.

- Det beste man kan gjøre når det er dårlige tider er å investere i kunnskap og kompetanse. Utdanning gir oss bedre muligheter på arbeidsmarkedet og Norge trenger arbeidstakere som er rustet for arbeidslivet etter koronapandemien, sier Kari Sollien.

Sollien er glad studenter i utlandet som er i sitt siste semester med lån og stipend og som blir forsinket, skal kunne få utvidet tilgangen til lån og stipend med inntil et år. 

Støtter kortere permitteringsordning

Regjeringens foreslår å endre permitteringstiden tilbake til 26 uker. Nå som krisen trolig går mot slutten, er Akademikerne er positive til at permitteringstiden blir normalisert. 

- Reglene må tilpasses smittesituasjonen. Forhåpentligvis ser vi nå enden på pandemien, og samfunnet åpnes gradvis opp igjen. Da er det riktig å normalisere permitteringsreglene, sier Sollien. 

Permitteringslengden ble i fjor høst doblet fra 26 til 52 uker. Akademikerne er bekymret for de negative konsekvensene av lange permitteringer. 

- I et mer normalt arbeidsmarked er det viktig at permitteringsperioden ikke er for lang. Det å stå utenfor arbeidslivet lenge gjør ofte at kompetansen din forvitrer. Vi vet også at permitterte i mindre grad enn arbeidsledige søker nye jobber, fordi man håper å komme tilbake til sin gamle jobb. Det viktigste budskapet til permitterte nå er at de bruker tiden sin til å oppdatere kompetansen sin gjennom etter- og videreutdanning, og søker aktivt etter nye jobber, sier Sollien.

Akademikerne er også positive til at regjeringen vil forlenge en rekke utvidede trygdeordninger i forbindelse med pandemien ut september, som for eksempel omsorgspenger og sykepenger. 

Ønsker

Regjeringen vil øke bevilgningene til grønne forsknings- og innovasjonsprosjekter og foreslår å øke bevilgningene til Grønn plattform med 100 millioner kroner til 433 millioner kroner i 2021. 

- Vi trenger økte investeringer i bærekraftige løsninger og produkter. Vi mener Stortinget bør øke bevilgningen til 250 millioner kroner og legge til rette for en ny utlysningsrunde til høsten 2021 slik at flere aktører og en større bredde av prosjekter kan bli realisert. Bevilgningen vil realisere flere gode forskningsbaserte prosjekter og legge til rette for etablering av nye arbeidsplasser, sier Sollien. 

Søknadsfristen ble flyttet fra september til mai på svært kort varsel. Den nye fristen som ble satt er krevende for mindre aktører og unge bedrifter med lite forskningserfaring, og mange har ikke sett seg i stand til å levere innen fristen 12. mai.

Ingen penger til digital kompetanseheving 

Pandemien og smitteverntiltak har ført til mye digital undervisning ved høyskolene og universitetene. Vår studentundersøkelse viser at så godt som alle studenter har hatt en form for digital undervisning etter mars 2020.

Undervisningen har vært svært varierende og det er behov for ekstra midler til digital kompetanseheving ved institusjonene. 

- Mange undervisere har lykkes godt og noen har lykkes mindre godt. Det må settes av tid og ressurser til skolering av forelesere slik at alle har mulighet til å lykkes med digitale lærings- og vurderingsformer, sier Sollien.

Men regjeringen har imidlertid ikke satt av noe midler til dette i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. 

Andre forslag fra revidert nasjonalbudsjett:

• Regjeringen foreslår å bevilge 7,3 milliarder kroner ekstra i år til kommunene på grunn av koronakrisen.
• I kommuneproposisjonene, som ble lagt frem samtidig som revidert nasjonalbudsjett, anslås det en vekst i kommunenes frie inntekter på 2 — 2,4 milliarder kroner neste år.
• Regjeringen vil trappe ned den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet – ut oktober
• Kompensasjonsordningen for freelancere osv foreslås forlenget til 30. september
• Forrige uke ble det kjent at regjeringen foreslår endringer i opsjonsskatteordningen. Det vil hjelpe oppstarts- og vekstbedrifter. 
• Regjeringen foreslår 300 millioner til tiltak innen psykisk helse, livskvalitet og rusmiddelbruk.
• Regjeringen foreslår 75 millioner kroner som kompensasjon for å øke basistilskuddet under knekkpunktet fra 1. juli 2021, for å sørge for rekruttering til og stabilitet i fastlegeordningen.
• Det foreslås å bevilge 266 millioner kroner til leksehjelp, ettermiddagsskole, intensivkurs som oppfølging av elever som har tapt læring som følge av pandemien.