Flere valgte studier i koronaåret 2020. I 2020 økte antallet kvalifiserte søkere til høyere utdanning med over 13 prosent, til nær 128 000, viser den årlige rapporten over tilstanden i høyere utdanning. Antallet registrerte studenter i høyere utdanning steg med fire prosent fra året før, til over 273 000.

12 000 studieplasser kom til i 2020. Halvparten er registrert ved statlige institusjoner og halvparten ved private. Relativt sett fanger de private institusjonene opp mer av den økte etterspørselen etter studieplasser enn de statlige institusjonene. Mens antallet studenter ved statlige institusjoner steg med 2,5 prosent, økte studenttallet ved private institusjoner med 14 prosent. 

- Private aktører tilbyr viktig supplement til de offentlige institusjonene, men vi kan ikke lene oss på private institusjoner i slike situasjoner. Derfor er det viktig at regjeringen øker antallet studieplasser ytterligere fra og med høsten, sier Sollien. 

Flere bachelorkandidater fullførte på normert tid

Andelen som fullfører en bachelorgrad på normert tid er nå rekordhøy – 51,7 prosent, opp fra 40 prosent i 2015. Samtidig går gjennomføringen noe ned for masterstudentene, til 53,9 prosent. Det er 1,8 prosentpoeng ned fra 2019. Sollien gleder seg over at andelen bachelorstudenter gjennomfører studiene på tid i en krevende studiesituasjon. Samtidig bekymrer hun seg for nedgangen for masterstudenter. 

- Vi vet at pandemien har vært vanskelig for alle studenter. Nedgangen tyder på at den vært ekstra tøff for en del masterstudenter. Det bør undersøkes nærmere hvorfor færre leverer på normert tid, sier Sollien.

Nettbaserte tilbud økte med 25 prosent

Videreutdanninger utgjør 5,5 prosent av alle studiepoeng som er tatt det siste tiåret. Samtidig har det vært en tydelig nedgang i årlig studiepoengproduksjonen fra videreutdanning i perioden. 

Desentraliserte og nettbaserte utdanningstilbud stod for henholdsvis 1,5 og 2,4 prosent av all studiepoengproduksjon i 2020. Bruken av desentraliserte studietilbud har falt, mens nettbaserte studietilbud har økt med over 100 prosent siste tiår. I 2020 økte den med 25 prosent. 

- Kompetansebehovet i samfunnet endrer seg og for kompetansepåfyll øker. Det er derfor urovekkende at studiepoengproduksjonen fra videreutdanning faller, sier Sollien. 

Det har vært en sterk vekst i antall tilskuddsbaserte ordninger for å øke etter- og videreutdanningstilbudet. Akademikerne mener flere midler bør bli permanente, og at finansieringssystemet for universitetene og høyskolene gjør det lønnsomt å satse på etter- og videreutdanning.

Midlertidigheten ned

I 2020 var 13 prosent av årsverkene i undervisnings- og forskerstillinger midlertidige, mot 17 prosent to år tidligere. Den totale nedgangen de siste to årene var større enn nedgangen for de syv foregående årene samlet. Siste år er nedgangen 2,3 prosentpoeng. For alle stillingskategoriene samlet, har forekomsten av midlertidighet de to siste årene sunket fra 15 til 12 prosent.

- Dette er en positiv utvikling, men vi er utålmodige. I resten av arbeidslivet er andelen midlertidige stillinger 8,4 prosent. Vi mener det er derfor behov for at sterkere virkemidler, blant annet ved å få lagt særreglene i UH-sektoren inn under det sentrale arbeidsrettslige regelverket, sier Sollien.