Onsdag klokken 12 startet årets lønnsforhandlinger i kommunesektoren.

- Vi forventer reallønnsvekst for våre medlemmer – og reelle, lokale forhandlinger i kommunene der vi ikke får frontfaget tredd nedover hodet, sier Leborg. 

Koronakrisen har vist hvor viktig det er med høy kompetanse i kommunene. Samtidig sliter én fjerdedel av kommunene med rekruttering av høyt utdannede – blant annet lektorer, teknologer og jurister.

- Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde høyt utdannede. Et godt oppgjør er viktig for at kommunene skal yte gode tjenester og få økonomien i gang etter at pandemien er over, sier Leborg. 

• Tariffordbok: Få begrepene i lønnsoppgjøret forklart

Lektorene må løftes

Undervisningsansatte har hatt en svakere lønnsvekst enn alle andre kommuneansatte de siste årene, og i fjor var de igjen den gruppen som kom aller dårligst ut.

- Vi har en forventning om et solid oppgjør for denne gruppen. Det er store rekrutteringsutfordringer i skolen, med over 20 prosent ukvalifiserte som underviser på videregående. Læreren er avgjørende for elevenes læring og kvaliteten i skolen, og da må vi sørge for at de ikke forsvinner ut av klasserommet til andre yrker, sier Leborg.

Akademikerne krever at forhandlingene skjer lokalt i årets oppgjør – og jobber på sikt for å endre lønnssystemet for lektorene, til et lokalt forhandlingssystem som er vanlig i resten av arbeidslivet.

- Systemet er rett og slett dårlig egnet til å rekruttere og beholde lærerne skolen har behov for. Med lokale forhandlinger kan den enkelte skole bruke lønn som et reelt verktøy for å sikre seg den kompetansen de trenger. Det er de lokale partene i kommunene som ser behovene og vet hvilken kompetanse som trengs, sier Leborg. 

Fristen for å komme til enighet er midnatt 1. mai.

LES OGSÅ:

• - Vi er stolte av hvordan våre folk i sykehusene har taklet et utrolig krevende år
• - Offentlig sektor må ikke tape kampen om høyt utdannede