A
Ansiennitetstillegg/ansiennitetsopprykk
Automatiske lønnsopprykk som følger av stigende ansiennitet. Hvordan ansienniteten skal beregnes, vil gjerne være definert i en tariffavtale. Det kan eksempelvis gis ansiennitet etter ansettelsestid i stilling, etter tid i yrket el. Tariffavtalen vil definere hvilke typer stillinger som gir ansiennitetstillegg.
Arbeidstvistloven
Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor. Loven pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik eller lockout. Den inneholder blant annet også prosedyrer og tidsfrister for varsling og gjennomføring av streik og lockout. Tjenestetvistloven (lov om offentlige tjenestetvister) gjelder tilsvarende for statlig sektor.
Avtalefestet pensjon (AFP)
Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra fylte 62 år. Også kalt tidligpensjon.
D
Datotillegg /datovirkning
Brukes for å markere at et lønnstillegg gis fra en bestemt dato. Datotillegg angir hvor mye den nominelle lønnen øker.
Disponibel reallønnsvekst
Lønnstillegg korrigert for prisstigning og skatt.
Disponibel økonomisk ramme
Økonomisk ramme for et tariffoppgjør, fratrukket overheng (fra fjoråret) og forventet lønnsglidning (for inneværende kalenderår). Se også økonomisk ramme.
F
Forbundsvise oppgjør
Forbundsvise oppgjør benyttes først og fremst i privat sektor. Under denne oppgjørsformen bestemmer hvert enkelt forbund selv hvilke krav som skal reises. Forbundene gjennomfører selv forhandlingene med sine motparter på arbeidsgiversiden for den/de tariffavtalene forbundet er part i.
Fredsplikt
Etter at tariffavtale er inngått inntrer fredsplikt for den perioden avtalen gjelder. Så lenge det er fredsplikt er det ikke lov å benytte streik/arbeidskamp for å løse tvister som oppstår. Det er kun lov med streik/arbeidskamp i forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt. Eller i forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt.
Frontfag
Under tariffoppgjør får visse fag/områder innen konkurranseutsatt sektor forhandle først og dermed legge normen for andre avtaleområder. Ved samordnede oppgjør er det forhandlingene mellom LO og NHO som fungerer som frontfag. Ved forbundsvise oppgjør er det Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri som danner frontfaget.
Frontfagsmodellen
Frontfagsmodellen skal blant annet sikre en lønnsvekst i økonomien som ivaretar konkurranseutsatt næringsliv sin konkurransekraft med utlandet. Dette skjer ved at frontfaget (avtaleområder i industrien med stort innslag av konkurranseutsatte virksomheter) forhandler før andre tariffområder. Resultatet herfra skal danne en norm over tid for lønnsveksten i påfølgende tariffoppgjør. Det er den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt i industrien som er normgivende for de øvrige oppgjørene.
G
Glidning/lønnsglidning
Lønnsutvikling som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør, det vil si differansen mellom avtalte tillegg og målt lønnsvekst i ettertid. Eksempel på glidning kan være lønnstillegg gitt for å beholde ansatte, ansiennitetsopprykk og lønnsendringer som følge av nyansettelser/turnover.
Grunnlønnsmasse/nettolønnsmasse
All lønn eksklusiv faste, variable og overtidstillegg.
H
Hovedavtale
Tariffavtaler som regulerer de ansattes rett til medbestemmelse via tillitsvalgte, kalles gjerne hovedavtaler. Se også tariffavtale.
Hovedorganisasjon
Hovedorganisasjon er en vanlig betegnelse på de store organisasjonene på toppnivå i arbeidslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. En hovedorganisasjon består av flere medlemsforbund eller foreninger. I Norge har vi fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS), og fire på arbeidsgiversiden (NHO, Virke, Spekter og KS). I staten er det Kommunal– og distriktsdepartementet som forhandler med hovedorganisasjonene.
Hovedsammenslutning / Forhandlingssammenslutning
Betegnelsen på en hovedorganisasjon ved tariff-forhandlinger. Tjenestetvistloven betegner organisasjonene som hovedsammenslutninger i statlig sektor, og loven inneholder vilkår for å kunne opptre som hovedsammenslutning. I øvrige sektorer er det ingen tilsvarende vilkår for hovedorganisasjonene, her betegnes hovedorganisasjonene gjerne som forhandlingssammenslutning.
Hovedtariffavtale – se under Tariffavtale
Hovedtariffavtale/overenskomst:
Tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår, kalles gjerne hovedtariffavtaler eller overenskomster.
K
Kjøpekraft
Inntekt fratrukket skatter, avgifter og prisstigning.
Konfliktberedskap/ Streikeberedskap
Konfliktberedskap/streikeberedskap dreier seg om å forberede en eventuell streik/konflikt dersom tariff-forhandlingene ikke fører til enighet. Slik beredskap gjennomføres i alle sektorer/tariffområder (stat, kommune, Oslo kommune m.fl.) i forbindelse med hvert tariffoppgjør. Ansvarlig for konfliktberedskapsarbeidet i hver sektor er sentrale konfliktberedskapsutvalg i Akademikerne som er tilknyttet forhandlingsutvalgene. Det er de sentrale konfliktberedskapsutvalgene som legger frem forslag for forhandlingsutvalget i det enkelte tariffområdet om hvilke uttak-steder/arbeidsplasser og personer som skal tas ut i streik.
Konsumprisindeks (KPI)
Statistisk sentralbyrås indeks for å måle prisutviklingen. I tariffsammenheng er det konsumprisindeksen som forteller hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde reallønna.
L
Lockout
Lockout er arbeidsgivers virkemiddel ved en arbeidskonflikt hvor arbeidsgiverne stenger arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen.
Lønnsdannelse
System for hvordan lønn fastsettes og hvordan lønnsutvikling skjer. Lønnsdannelse skjer både ved sentrale og lokale forhandlinger eller drøftelser, og det kan foregå både på kollektivt (ved en tillitsvalgt) og individuelt (den enkelte ansatte) nivå.
Lønnsmasse
Summen av fastlønn/grunnlønn (all lønn inklusiv faste og variable tillegg, men eksklusive overtidstillegg) for en gitt gruppe av ansatte.
M
Mekling
Når forhandlinger om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler ikke fører til enighet skal det gjennomføres mekling før en eventuell streik iverksettes. Meklingen foretas av Riksmekleren.
Minstelønnssystem
Et lønnssystem hvor tariffavtalen kun angir minimumssatser for avlønning. Slike minimumssatser kan være for den enkelte stilling/stillingskode/stillingsbetegnelse, eller samlet for flere grupper av stillinger. Det er ikke noe lønnstak i slike avtaler.
N
Nominelt tillegg
Det lønnstillegg som gis ved et tariffoppgjør, målt i kroner eller prosent.
Normallønnssystem
Et lønnssystem hvor lønnssatser fra bunn til topp for alle stillinger/stillingskoder/stillingsbetegnelser er fastsatt i tariffavtale, og hvor avvik ikke forekommer.
O
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
Lov om obligatorisk tjenestepensjon forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. For offentlige ansatte, har vi i tillegg Lov om offentlig tjenestepensjon en tilsvarende plikt til å opprette tjenestepensjonsordning (Oftp)
Offentlig tjenestepensjon (OfTP)
I statssektoren er tjenestepensjonen lovefestet og i kommunesektoren forplikter tariffavtalen arbeidsgiverne til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I begge sektorer samt i helseforetakene har de ansatte frem til i dag som hovedregel vært garantert en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgivende inntekt (inntil 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden) på avgangstidspunktet. I 2018 ble det forhandlet frem en ny offentlig tjenestepensjon som er en påslagsordning.
Overføringsavtalen
Avtale mellom de offentlige tjenestepensjonskassene som sikrer at arbeidstaker som har vært medlem av flere offentlige pensjonskasser får utbetalt all tjenestepensjon fra den kassen vedkommende sist var medlem av.
Overheng
Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Lønnsoverhenget er en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent på året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig på året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra sektor til sektor og fra år til år.
P
Pensjon/ Tjenestepensjon
Pensjonsordning som er knyttet til arbeidsplassen og som sikrer de ansatte en tilleggspensjon utover ytelsene (pensjon) fra folketrygden. Ordningen kan være fullt ut betalt av arbeidsgiveren eller være et spleiselag der også de ansatte betaler en del av premien.
Pensjonsgrunnlag
Fast lønn og pensjonsgivende lønnstillegg (nattillegg, helligdagstillegg o.l.). Inntekt må være godtgjøring for arbeidsytelse for å være med i pensjonsgrunnlaget
Permittering
Ved streik eller lockout kan de ansatte i virksomheten som ikke er i konflikt bli permittert. Dette kan inntre både der Akademikerne selv er i streik, eller der kun andre streiker. Normalt må permittering varsles 14 dager før den kan iverksettes, og arbeidsgiver kan gi betinget permitteringsvarsel idet organisasjonene varsler plassoppsigelse.
Plassfratredelse
En plassfratredelse sendes fire dager før man iverksetter streik, og inneholder en detaljert liste over hvilke virksomheter og ansatte som tas ut i streik. Se også punktet om plassoppsigelse.
Plassoppsigelse
Ved uenighet og brudd i tariff-forhandlinger, varsler arbeidstakersiden kollektiv plassoppsigelse for sine medlemmer. Dette betyr at man i praksis sier opp arbeidsavtalene i en periode – dvs. tar ut medlemmer i streik (arbeidskamp/konflikt). Før det kan streikes, må partene imidlertid gjennomføre mekling. Det er Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven som regulerer prosedyren knyttet til plassoppsigelse og mekling. Plassoppsigelsen følges etter hvert opp med en plassfratredelse. Plassfratredelsen er et varsel om streikens omfang, og inneholder detaljert liste over hvilke bedrifter/virksomheter- og navn på de som tas ut i en streik. Ønsker man å trappe opp streiken må man komme med ny varsel om plassfratredelse fire dager før denne opptrappingen kan skje.
Primærforening
Med primærforening mener vi den enkelte forening som er medlem i eller samarbeidspartner med Akademikerne.
R
Reallønn
Den inntekt man har igjen når prisstigning er trukket fra.
Reallønnsvekst
Lønnsøkning korrigert for prisstigning.
Regulativlønn
Lønnssatser som fastsatt i et regulativ/tabell.
Rikslønnsnemnda/ tvungen lønnsnemnd
En nemnd oppnevnt som et permanent organ for å behandle interessetvister i arbeidslivet. For å avslutte en streik kan for eksempel myndighetene vedta at en tvist skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Da blir streiken avsluttet og tvisten bringes inn for Rikslønnsnemnda til avgjørelse.
Riksmekler
Riksmekleren er en faglig uavhengig institusjon som har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler, for å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik. Les mer på riksmekleren.no
S
Samordna oppgjør
Forbundene forhandler samlet under sin hovedorganisasjon. Denne oppgjørsformen brukes vanligvis i mellomoppgjør. Begrepet relaterer seg som oftest til oppgjør i NHO-området/ privat sektor.
Stillingskode
Stillingskoder finnes i tariffavtalene, og er ment å angi noe om en stillings innhold og lønnsnivå. Det vil fremgå av tariffavtalene om en bestemt stillingskode er tilknyttet et bestemt lønnsnivå og/eller lønnsutvikling.
Streik /konflikt
Streik er arbeidsnedleggelse og arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav. Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik. Tariffstreik: Streik gjennomføres enten for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale eller for å få gjennomslag ved inngåelse av en tariffavtale i en virksomhet/bedrift. Politisk streik: Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt – også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt. Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.
Streikebryteri
For den som er i streik er det en plikt til å ikke arbeide. Under streik kan ikke arbeidsgiver la andre arbeidstakere overta de streikendes arbeidsoppgaver. Brudd på dette anses som streikebryteri.
Særaldersgrenser
Lov- eller tariffestet rett for enkelte yrkesgrupper til å fratre med fulle pensjonsrettigheter før fylte 70 år. Særaldersgrensene varierer fra yrkesgruppe til yrkesgruppe.
Særavtale
Det kan inngås tariffavtaler om ulike spesifikke temaer, og disse kalles gjerne særavtaler. Eksempel på en særavtale er avtale om kompensasjon for reise innenlands i statlig sektor. Se også tariffavtale.
T
Tariffavtale
En tariffavtale er en avtale inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon. En tariffavtale er en kollektiv regulering av medbestemmelse, lønns- og arbeidsvilkår, og avtalen er bindende for avtalens parter og deres medlemmer. Tariffavtaler kan også inngås på ulike organisasjonsnivå – for eksempel hovedorganisasjonsnivå, mellom en hovedsammenslutning/forhandlingssammenslutning og arbeidsgiverforening. Hovedavtale: Tariffavtaler som regulerer de ansattes rett til medbestemmelse via tillitsvalgte, kalles gjerne hovedavtaler. Hovedtariffavtale/ Overenskomst: Tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår, kalles gjerne hovedtariffavtaler eller overenskomster. Særavtale: I tillegg kan det inngås tariffavtaler om ulike spesifikke temaer, og disse kalles gjerne særavtaler. Eksempel på en særavtale er avtale om kompensasjon for reise innenlands i statlig sektor.
Tariffoppgjør
Tariffoppgjøret er den revisjon som skjer parallelt eller fortløpende av samtlige tariffavtaler/overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold. Hovedoppgjør: I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen oppe til revisjon, det forhandles både om økonomiske elementer/lønnstillegg i tillegg til endringer i øvrige bestemmelser i avtalen, som lønns- og forhandlingssystemet, fellesbestemmelser med mer. Hovedoppgjørene finner sted i partallsårene. Mellomoppgjør: I årene mellom hovedoppgjørene (oddetallsårene) er det mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det kun forhandlinger om lønn som er tema mellom partene.
Teknisk beregningsutvalg (TBU)
Teknisk beregningsutvalg (Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene/TBU), er et statlig oppnevnt utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer og tariffområder i Norge. Hensikten med utvalget er at partene i tariffoppgjørene skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene. Utvalget har en nøytral leder, i praksis fra Statistisk Sentralbyrå, og består for øvrig av medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, departementer og representanter fra SSB. Utvalget utgir årlig en rapport i forkant av tariffoppgjørene (i mars) og deretter en rapport i etterkant av tariffoppgjørene (i juni).
Tillegg på årsbasis
Den effekt et lønnstillegg har i kalenderåret/forhandlingsåret. Gis det for eksempel et datotillegg på 1 000 kroner måneden fra 1. april, vil det bare øke den gjennomsnittlige månedslønna det året med 750 kroner (1 000 x 9/12 = 750).
Tjenestetvistloven
Tjenestetvistloven (lov om offentlige tjenestetvister) gjelder for statlig sektor. Loven pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik eller lockout, og inneholder videre blant annet prosedyrer og tidsfrister for varsling og gjennomføring av streik og lockout. For øvrige tariffområder gjelder Arbeidstvistloven.
Totallønnsmasse/bruttolønnsmasse
All lønn inkludert faste og variable tillegg, men eksklusiv lønn for variabel overtid inngår i totallønnsmassen.
Ø
Økonomisk ramme
Summen av alle lønnstillegg, overheng, kostnader av forbedringer av satser i fellesbestemmelsene, ekstra feriedager, arbeidstidsforkortelser samt anslag for forventet lønnsglidning i forhandlingsåret. Angis som prosentvis vekst i forhold til totallønnsmassen. Se også disponibel økonomisk ramme.
Å
Årslønnsvekst/ årsvirkning
Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og faktisk lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønnen. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer. Ved beregning av årslønnsveksten regnes datotillegg om til årsvirkning.