Mye bra i ny lov om universiteter og høyskoler

Akademikerne er fornøyde med flere av forslagene til ny lov om universitet og høyskoler, men det er også utfordringer ved forslagene.

Mye bra i ny lov om universiteter og høyskoler
Foto: Colourbox
10. juni, 2020 – Oppdatert 10. juni, 2020

Tidligere i år kom Universitets- og høyskoleutvalget med anbefaling om omfattende endringer i struktur og omforming av loven. Den nye loven skal være letter å orientere seg i, og tydelig angi rettigheter og plikter.

Akademikerne støtter prinsippene som er lagt til grunn for lovutvalgets arbeid, blant annet at høyere offentlig utdanning skal være et statlig ansvar og at det skal forbli gratis. Det samme gjelder viktigheten av å verne om akademisk frihet. Akademikerne mener det er viktig at dette tydeliggjøres for å styrke fagspesialisters ytringsfrihet og varslingsrett i både offentlig og privat sektor.

Akademikerne er opptatt av at livslang læring også skal være en del av UH-sektorens samfunnsoppdrag, og er glad dette inkluderes i forslaget.

Institusjoner bør selv velge styringsmodell

Akademikerne mener at hovedmodellen for styring bør være en ekstern styreleder og en ansatt rektor. En slik modell vil tilrettelegge for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen. Samtidig er det viktig at hver enkelt institusjon har myndighet til å selv velge modell.

Fast ansettelse må være hovedregelen

Andelen midlertidige ansettelser er høyere i statlig sektor enn i andre sektorer. Innad i staten er det UH-sektoren som har høyest andel midlertidige ansettelser. Akademikerne er klar på at hovedregelen i norsk arbeidsliv fortsatt skal være fast ansettelse. Det må være fokus på å redusere bruken av midlertidige ansettelser i UH-sektoren.

Vil bli krevende å få tak i nok eksterne sensorer

Akademikerne mener prinsipielt at det bør være to sensorer ved alle eksamener, den ene ekstern. Det er et faktum at UH-sektoren har begrensede ressurser og at et slikt forslag kan gå ut over andre viktige tilbud. Etter strukturreformen har man også fått større enheter i sektoren, og det er derfor blitt vanskeligere å skaffe eksterne sensorer. Det er få midler til å lønne eksterne sensorer som kommer fra næringslivet. Et lovkrav vil kreve et enormt antall sensorer.

Akademikerne mener derfor at man foreløpig ikke bør vedta et slikt nasjonalt lovkrav, men at det ikke må ligge begrensninger i lovverket for de institusjonene som selv ønsker og som har kapasitet til å praktisere en ordning med to sensorer, hvorav en ekstern.

Se Akademikernes høringsinnspill her.