Mottaker: Kunnskapsdepartementet
Mottakers saksnr.: 20/1090-1
Tema: Forskning og utdanning
Høringen svarer på: NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler
Dato for vårt høringssvar: 5. juni, 2020

Akademikerne høringssvar- Høringsinnspill til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler

Akademikerne støtter prinsippene som er lagt til grunn for lovutvalgets arbeid, blant annet at høyere offentlig utdanning skal være et statlig ansvar og at det skal forbli gratis. Det samme gjelder viktigheten av å verne om akademisk frihet. Akademikerne mener det er viktig at dette tydeliggjøres for å styrke fagspesialisters ytringsfrihet og varslingsrett i både offentlig og privat sektor.

Akademikerne er opptatt av at livslang læring også skal være en del av UH-sektorens samfunnsoppdrag, og er glad dette inkluderes i forslaget.

Høringsinnspill til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler

Det vises til Kunnskapsdepartementets høringsbrev om Universitets- og høyskolelovutvalget NOU

2020:3.

Innspillene under er organisert i stigende rekkefølge ut fra kapittelinndelingen i NOU’en.

1. Samfunnsoppdrag - formål og oppgaver

Akademikerne mener det er et godt grep å la formålsbestemmelsen utgjøre en overbygning for resten av loven. Akademikerne støtter fullt og helt bestemmelsen i bokstav d som synliggjør den sentrale rollen universitets- og høyskolesektoren har som bidragsyter til et bærekraftig samfunn. Akademikerne stiller seg bak § 2-1 og dennes beskrivelse av institusjonenes oppgaver og mener innholdet i bestemmelsen er konkret og tydelig for å oppnå formålet i lovens § 1-1. Vi foreslår at også fremragende undervisning må anerkjennes bedre i akademia. Selv om forskningsformidling defineres som en av virksomhetens oppgaver i lovutkastet § 2-1d, bør undervisningsoppdraget som metode inkluderes i formålsbestemmelsen. Dette kan tydeliggjøres ved at lovutkastet § 1-1a kan lyde slik:

Universiteter og høyskoler skal

a) frembringe og spre ny kunnskap, samt å gi undervisning basert på vitenskapelige og kunstneriske metoder i tråd med internasjonale standarder

Det er også viktig å understreke at universiteter og høyskoler har en viktig rolle når det gjelder kommersialisering av forskning. Akademikerne er opptatt av betydningen av armlengdes avstand mellom våre nasjonale kunnskaps og forskningsinstitusjoner og politisk nivå. Denne autonomien må UH-sektoren ha for å kunne utfordre og utvikle vårt samfunn. Den er av grunnleggende betydning i et demokrati. Akademisk frihet og organisatorisk frihet dreier seg blant annet om retten til å fastsette faglig innhold, pedagogiske krav, samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. En ny lovbestemmelse som presiserer at styremedlemmer skal opptre uavhengig, for å klargjøre at departementet eventuelt må instruere institusjonen gjennom styret som kollegialt organ, støttes. Bestemmelsen understreker institusjonenes uavhengighet. Akademikerne støtter utvalgets forslag om å presisere i § 2-4 første ledd at institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten. Akademikerne mener en tydeliggjøring av dette i lovens formålsbestemmelse er nødvendig for å styrke fagspesialisters ytringsfrihet og varslingsrett i både offentlig og privat sektor.

Akademikerne er svært opptatt av at livslang læring skal være en integrert og fullverdig del av UHsektorens samfunnsoppdrag, og støtter at det i bestemmelsen om oppgaver inkluderes at universiteter og høyskoler skal bidra til livslang læring, i tillegg til etter- og videreutdanning.

2. Gradsforskriften (kap 8)

Akademikerne støtter flertallets vurdering av at forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (gradsforskriften) videreføres. Krav om godkjenning av hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen skal gi er viktig for å unngå misvisende titler, eller at det finnes sammenfallende titler på ulike utdanninger, noe som igjen kan skape forvirring om hvilken kompetanse kandidaten har.

3. Finansiering (kap 8)

Akademikerne støtter utvalget i at universiteter og høyskoler fortsatt skal være rammefinansiert og at finansieringssystemet bør vurderes i lys av blant annet mål om livslang læring. Akademikerne er enig i at de institusjoner som ønsker å forvalte egen eiendom skal ha mulighet til det, men at man ikke kan oppta lån med sikkerhet i eiendommene.

4. Struktur i lov og forskriftsverk (kap 9)

Lov og regelverket i UH-sektoren er omfattende, komplisert og til dels uoversiktlig for den gjengse bruker. Akademikerne støtter derfor den opprydningen i loven som utvalget foreslår. Lovutkastet framstår som mer tydelig enn i eksisterende lov. Akademikerne har likevel et par kommentarer til strukturen.

Det er positivt at utvalget har foreslått ansettelsesreglene samlet i ett kapittel i loven, da dette skaper en større oversikt i den foreslåtte loven. Akademikerne vil likevel påpeke at regler om ansettelser allerede finnes i henholdsvis statsansatteloven og arbeidsmiljøloven, og bør som hovedregel kun finnes i disse to lovene. Akademikerne ber departementet foreta en grundig vurdering av om regler knyttet til ansettelser med tilhørende forskrifter bør overføres til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven. En stor utfordring, er at det per i dag finnes et utall forskrifter til UH-loven. Dette gir et svært fragmentert regelverk det er vanskelig å navigere i. Det er flere virksomheter og institusjoner som har hjemmel til å fastsette forskrifter, noe som medfører at det blir mange forskrifter og forskriftene er til dels også svært kasuistisk utformet. Utvalget har ikke tatt for seg de mange forskriftene som er hjemlet i loven, men utvalget anbefaler at det settes i gang et arbeid med å gjennomgå sentrale og lokale forskrifter gitt med hjemmel i loven.

Akademikerne støtter dette forslaget, og vi har i den forbindelse følgende innspill:

- Forskrift gitt av departementet bør samles i én sentral forskrift, gjerne delt inn i kapittelstruktur som følger lovens struktur.

- Det må vurderes om forskrifter gitt av institusjonene eller avdelinger i disse i større grad kan samles og gis en mer enhetlig felles utforming.

- Det må ryddes opp i rundskriv og forvaltningspraksis koblet til lov og forskrift. Akademikerne støtter utvalgets syn slik det framkommer i pkt. 9.3.8. For det første er det problematisk fordi departementets egne tolkningsuttalelser fort tillegges for stor vekt i forhold til lovtekst og forarbeider. For det andre er uttalelsene i mange tilfeller vanskelig tilgjengelig utenfor departementet.

5. Opptak: Generell studiekompetanse må være hovedregel (kap 17)

Vi er enige med utvalgets forslag i at generell studiekompetanse må beholdes som inngangskrav. Vi vil advare mot tiltak for økt tilgang til høyere utdanning som samtidig kan føre til nivåsenkning i høyere utdanning. Vi støtter derfor utvalgets anbefaling om at departementet i samarbeid med utdanningsinstitusjonene bør vurdere om generell studiekompetanse gjør en søker tilstrekkelig forberedt. For eksempel vil erfaringer i studentgjennomstrømningen og fullføringsprosent fra forsøkene om å kreve matematikk R2 ved lektorutdanningen i realfag kunne gi retningsvisere for om spesielle opptakskrav vil være nyttige også ved flere andre utdanninger enn i dag. Det er også særskilte krav ved en rekke andre utdanninger, blant annet innen teknologiutdanningene, og hvor dette har redusert strykprosenten og økt gjennomføringsgraden i studiene.

UH-lovens nåværende bestemmelse om særskilt vurdering av søkere med generell studiekompetanse som i dag følger av opptaksforskriften § 7-13, foreslås ikke videreført. Utvalget mener at det er søkerens lærer på videregående skole som har best forutsetninger å vurdere hvilke kunnskaper vedkommende hadde som elev, og at det er betenkelig at en saksbehandler ved et universitet skal kunne tilsidesette faglærers vurdering av eleven. Dette er Akademikerne enige i.

6. Fjerne kjønnspoeng ved opptak (kap. 17)

Det må brukes kraftfulle virkemidler for å sikre en god kjønnsrepresentasjon i alle studier. Lovfestet rett til kvotering er et kraftfullt tiltak. Akademikerne ser de utfordringer som utvalget peker på knyttet til EUs likestillingsdirektiv, men mener at dette bør være mulig å ved å utforme kjønnsnøytrale ordninger. Akademikerne mener det er helt nødvendig med kraftfulle tiltak for å sikre god kjønnsrepresentasjon. Derfor må det ses nærmere på om dagens bestemmelse kan erstattes med en bestemmelse som åpner for kjønnsnøytrale ordninger for å sikre god kjønnsrepresentasjon, jf. opptaksforskriften § 7-9. Akademikerne anbefaler samtidig at det jobbes langsiktig med å rekruttere flere av det underrepresenterte kjønn i alle fag. Akademikerne er således enig om at andre rekrutteringstiltak som utjevner ubalansen derfor også må iverksettes.

7. Gratisprinsippet (kap 18)

Akademikerne er fornøyd med at utvalget bekrefter at gratisprinsippet i UH-loven skal ligge fast. Akademikerne støtter en gjennomgang av egenbetalingsforskriften, men understreker at potensielle endringer i dagens system ikke må undergrave gratisprinsippet i høyere utdanning og fører til at UH tar betaling for studier som i dag er gratis. Unntak i egenbetalingsforskriften bør primært tilpasses for å kunne utforme nye etter- og videreutdanningskurs som er mer fleksible, modulbaserte eller kortere enn vanlige emner som tilbys ved institusjonen.

Utvalget viser til at vurderingene av regelverket om egenbetaling skal gjøres når departementet følger opp Markussenutvalgets utredning i NOU 2019: 12. Det har ikke skjedd. Oppfølgingen av Markussen-utvalgets utredning er kommet i form av Stortingsmeldingen Kompetansereformen – Lære hele livet, forelagt Stortinget i slutten av april. Her vises det igjen til dette lovarbeidet. Akademikerne mener det er uheldig at regjeringen ikke har fulgt opp Aune-utvalgets anbefaling og faktisk lagt inn et forslag til finansieringsmodell i den foreliggende stortingsmeldingen.

8. Studentrelaterte saker, læringsmiljø (kap 19)

Akademikerne er fornøyd med at det er et eget kapittel om læringsmiljø og studentrepresentasjon. Akademikerne mener at læringsmiljøutvalget bør beholdes for å ivareta et godt læringsmiljø for studentene. Det må fastsettes en tydeligere rollebeskrivelse og organisering av læringsmiljøutvalget slik at utvalget på best mulig måte kan gjennomføre jobben som forventes. Det er på tide med en modernisering av begrepet læringsmiljø, men vi savner helt konkret hva det innebærer å modernisere begrepet og hvordan dette skal gi seg utslag hos institusjonene. God undervisning vil uansett være den viktigste faktoren.

Videre er Akademikerne fornøyd med at det blir lovfestet et forbud mot gjengjeldelse når studenter melder om avvik. Dette gjør det lettere for studentene å varsle om kritikkverdige forhold og ivaretar varsleren gjennom og etter prosessen.

9. Ny, valgfri, karakterskala: utmerket – bestått – ikke bestått (kap 21)

Akademikerne ser fordelene med en ny karakterskala. Men det er også ulemper blant annet knyttet til poengkrav ved opptak til master. Denne våren har man gjort seg helt nye erfaringer hva angår bedømming av kandidater gjennom utstrakt bruk av digitale hjemmeeksamener og vurderingsskalaen bestått/ikke-bestått. Disse erfaringene bør man nå evaluere. I tillegg skjer det mye utviklingsarbeid knyttet til studentvurdering på de ulike universiteter og høyskoler. Eksempelvis kan nevnes at man på NTNU legger om teknologiutdanningene for å bli mer arbeidslivsrelevante. Her ser man også på alternative vurderingsformer. Andre er også i gang med utredninger knyttet til vurdering.

Akademikerne mener man før man eventuelt vedtar lovregulering av ny karakterskala, igangsetter en større og bredere gjennomgang av ulike vurderingsformer som tar opp i seg erfaringene man høster med det arbeidet som er i gang i sektoren og erfaringene fra vårens ekstraordinære situasjon.

10. Krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver, hvorav minst en ekstern (kap 21)

Akademikerne mener prinsipielt at det bør være to sensorer ved alle eksamener, hvorav en ekstern. I den sammenheng vil Akademikerne presisere at kravet om to sensorer må forstås slik at det skal være to sensorer involvert i vurderingen av et helt eksamenssett. Det er imidlertid et faktum at UH-sektoren har begrensede ressurser, og Akademikerne ser at forslaget vil gå ut over andre viktige tilbud til studentene, og /eller den totale arbeidsbelastningen for ansatte. Etter strukturreformen har man nå fått større enheter i UH-sektoren. Å skaffe eksterne sensorer er av den grunn blitt en større utfordring. Det ligger lite midler til å lønne eksterne sensorer fra næringslivet, og et lovkrav knyttet til alle eksamener og prøver vil kreve et enormt antall.

De økonomiske konsekvensene av lovforslaget, forutsettes dekket inn over de årlige budsjettene. Derimot er de kapasitetsmessige utfordringene i form av tilstrekkelige lærerressurser samt de strukturelle endringene i UH-sektoren, ikke noe som kan løses med økte bevilgninger. I hvert fall ikke på kort sikt. Det vil derfor bli svært krevende å etterleve dette lovkravet.

Akademikerne mener derfor man på dette grunnlag foreløpig ikke bør vedta et slikt nasjonalt lovkrav nå, men må eventuelt vurderes som et mål å strekke seg etter på lengre sikt. Akademikerne mener derimot det ikke må ligge begrensninger i lovverket for de institusjonene som selv ønsker og som har kapasitet til å praktisere en ordning med to sensorer, hvorav en ekstern.

Med bakgrunn i ovennevnte forhold, forutsetter vi at det skjer en ekstern evaluering av vurderingsordninger med jevne mellomrom.

11. Frister (kap 21)

Akademikerne viser til at man i bestemmelsen om klagefrist foreslår å erstatte 3 uker til 15 virkedager. Det utstedes bøter hvis fristene overskrides. Akademikerne er svært fornøyd med at man gjør denne endringen, og ber om at virkedager brukes konsekvent ved alle frister i hele loven. Dette er særlig viktig i forbindelse med jul, hvor det tidvis kan være krevende for ansatte å få gjennomført ferie.

Akademikerne mener det også i loven må legges inn muligheter for unntak fra fristene.

12. Krav om å fjerne blind sensur (kap 21)

Akademikerne er enig i at ordningen med blind sensur bør fjernes. Ordningen har vist seg å bidra til dårligere klageadgang, siden ordningen heller representerer en helt ny førstegangsvurdering og ikke er en reell klage. Det er svært krevende å vurdere en besvarelse hvis man selv ikke underviser i faget og kjenner læreplan og pensum godt. Det er derfor grunnlag for å hevde at en blind sensur ikke bidrar til en mer rettferdig vurdering.

Akademikerne mener det også vil være en styrke om man stiller krav om begrunnelse fra studenten i klagen.

13. Filming av muntlig og utøvende eksamen (kap 21)

Utvalget foreslår ikke å gi studentene en rett til å få filmet muntlig og utøvende eksamener. Tiltaket vil medføre betydelige kostnader i tillegg til negative personvern- og arbeidsrettslige konsekvenser.

Utredningen av advokatfirmaet Deloitte Legal viser at andre tiltak er bedre egnet til å ivareta studentenes interesser totalt sett. Akademikerne støtter dette. Filming av muntlig eksamen uttrykker mistillit til eksamensinstituttet og må kun tillates for å utvikle tolkningsfellesskap, ikke som dokumentasjon for klager. Begge parter må kunne reservere seg mot filming, og i de tilfeller hvor filming unntaksvis skulle kunne tillates i opplæringsøyemed av sensorer må klare sletterutiner for materialet overholdes i samsvar med personvernlovgivningen.

14. Fusk, falskt vitnemål og uredelig opptreden (kap 22)

Akademikerne har flere merknader til utvalgets forslag i NOU’ens kapittel 22. Når det gjelder forslaget om dekning av advokatutgifter (forslaget til ny § 10-11) er våre merknader samlet under pkt. 16 nedenfor.

Falskt vitnemål og fusk ved eksamen mv, forslaget § 10-3

Begrepet «fusk» knyttes i lovforslaget § 10-3 første ledd til «eksamen, prøve eller godkjenning av kurs». Eksamen kan ha ulike former, og iblant er det usikkerhet om hvilke aktiviteter som er omfattet. Vi mener derfor det i forslaget til § 10-3 bør klargjøres hvilke eksamener, prøver og kurs som omfattes av sanksjonsbestemmelsene om fusk. Dette kan for eksempel formuleres slik i et innledende nytt første ledd:

Forslag til nytt første ledd § 10-3:

«Bestemmelsen gjelder ved alle former for studentevaluering som er obligatorisk ledd i studentens gjennomføring av et emne.»

I NOU’ens pkt. 22.3.3 beskrives annullering som at «resultatet nulles ut, og studenten stilles som om vedkommende ikke hadde gått opp til eksamen eller tatt kurset.» Slik vi forstår det innebærer dette at studenten ikke får godskrevet kurset. Dette kan være et ønsket resultat for studenter, som ofte er opptatt av hvor mange forsøk som er gjennomført eller står igjen på å bestå den aktuelle eksamen. Det bør derfor være mulig å vedta at en eksamen som er annullert som følge av fusk likevel skal telle som et forsøk. Dette kan for eksempel formuleres slik i et nytt fjerde ledd til § 10- 3 (og slik at utvalgets forslag til fjerde til syvende ledd forskyves til nye femte til åttende ledd):

Forslag til nytt fjerde ledd i § 10-3:

«I et vedtak om å annullere en eksamen etter fusk etter første ledd bokstav b kan det fastslås at den pågjeldende eksamen likevel skal telle som et forsøk.»

Når det gjelder forslaget om utvidelse perioden for utestengelse fra ett til to år, kan Akademikerne ikke støtte dette. En rekke emner tilbys kun én gang årlig eller én gang annet hvert år. Dette innebærer at utestenging i ett år allerede i dag kan få virkninger utover utestengingsperioden. Slik vi ser det kan det ikke være i samfunnets interesse at en student som har gjort seg skyldig i et regelbrudd skal settes i en situasjon som reelt avskjærer vedkommende fra å fullføre utdannelsen. Både statens ressursbruk på den påbegynte utdanningen og utsiktene for studentens fremtidige virke tilsier at samfunnet er tjent med at studenten fullfører studiet.

Forslag til endring i tredje ledd første og andre setning i § 10-3:

«inntil to år» endres til «inntil ett år».

Bortvisning og forstyrrende opptreden, forslaget § 10-4

Utvalget har i pkt. 22.4.3 vurdert regler om utestenging og bortvisning og foreslår en ny bestemmelse som lovfester en akutt rett til å bortvise personer med forstyrrende atferd, jf. forslaget til § 10-4 første ledd. Akademikerne er skeptisk til lovforslaget i sin nåværende form.

Utvalget legger opp til at akutt bortvisning etter § 10-4 første ledd ikke skal forstås som enkeltvedtak, og dermed ikke gi klageadgang. Bortvisning av svært kort varighet er normalt ikke er så inngripende at det vil kunne regnes som et enkeltvedtak. Imidlertid må dette nyanseres for de tilfeller hvor undervisningsopplegg har obligatorisk fremmøte for studenter. I slike tilfeller kan det være at selv bortvisning av svært kort varighet kan føre til at studenten ikke får godkjent et emne. Dette gjelder særlig dersom bortvisningen skal gjelde for mer enn en enkelt dag, men i visse emner kan en enkelt fraværsdag i seg selv være nok til at emnet ikke godkjennes. Studenten har en opplagt rettslig klageinteresse i slike tilfeller.

Forslag til nytt fjerde ledd i § 10-4:

Bortvisning fra undervisning er et enkeltvedtak, som kan påklages til den lokale klagenemnd. Dette gjelder også bortvisning etter første ledd dersom bortvisningen kan føre til at studenten ikke får godkjent emnet.

Når det gjelder forslaget til § 10-4 andre ledd støtter vi utvalgets forslag om å dele opp dagens bestemmelse i to; én for grovt forstyrrende og én for grovt klanderverdig opptreden. Slik utvalget foreslår å formulere lovteksten er det tilstrekkelig at studenten gjentar sin grovt forstyrrende opptreden én gang etter å ha mottatt advarsel, for at institusjonen kan bortvise vedkomne. Det er viktig at institusjonene blir gitt gode muligheter for å ivareta et godt læringsmiljø, også når det blir utfordret fra egne studenter.

Vedtaksmyndighet og klageinstans, forslaget § 10-10

Utvalget foreslår å endre særreglene i gjeldende UH-lov §§ 4-8 og 4-10, om at vedtak om bortvisning og utestenging kan treffes med vanlig simpelt flertall fremfor to tredjedels flertall. Akademikerne kan ikke støtte forslaget dersom dette innebærer at en avgjørelse om bortvisning og utestenging etter dette kan gjøres uten eventuell støtte fra studentene i klagenemnda.

Det som kjennetegner vurderingene i sak om bortvisning og utestenging er at klagenemda må foreta en vurdering av om adferden som studenten har fremvist er i samsvar med adferden som beskrevet i de aktuelle bestemmelsene. Dette er ikke nødvendigvis en svart/hvitt-vurdering, og deter viktig at også nemdas studentstemme kommer frem.

15. Politiattest og skikkethet (kapittel 23)

Akademikerne støtter utvalgets forslag om endringer i reglene om politiattest og skikkethet når det gjelder forslagene som er ment å innebære klargjøringer/tydeliggjøringer/presiseringer, men ikke realitetsendringer, herunder forslagene om:

• At første og andre ledd i dagens § 4-9 slås sammen for å tydeliggjøre at det er to ulike grunnlag for å innhente politiattest fra studentene (der studenten kan komme i kontakt med mindreårige og der de kan komme i kontakt med andre sårbare grupper i profesjonsutdanninger).

• At skikkethetsforskriften §§ 2 og 12 flyttes til UH-loven, slik at kriteriene for skikkethetsvurdering sammenfattes i en lovbestemmelse.

Krav om politiattest, forslaget § 10-6

Vi er skeptiske til at både varighet av utelukking og saksbehandlingsmåte overlates til forskrift. Vi vil anbefale at rammen for varighet av utelukkingen tas inn i loven. Vi viser her til Prop.L 62 (2015-2016) hvor det på side 198 antas «at det som følge av forholdsmessighetsbegrensningen bare unntaksvis kan bli aktuelt å fastsette rettighetstap for et lengre tidsrom enn to år, …».

Utelukking fra undervisning etter forslaget til § 10-6 bør etter vårt syn derfor ikke vare lengre tid enn det som er antatt «bare unntaksvis» å være aktuelt etter Prop.L 62 (2015-2016). Vi foreslår derfor et nytt fjerde ledd i § 10-6 og slik at nåværende forslag til fjerde ledd blir nytt femte ledd:

Forslag til nytt fjerde ledd i § 10-6:

«Utelukking fra studier etter denne bestemmelsen kan fastsettes for inntil to år.»

Skikkethetsvurdering, forslaget § 10-1

Akademikerne støtter at dagens ordlyd i § 4-9 fjerde ledd endres fra “utestenges” til “utelukkes” i ny § 10-6 for å presisere at utelukkes er en midlertidig reaksjon inntil det foreligger rettskraftig dom eller saken henlegges. Det er hensiktsmessig at kriteriene for skikkethetsvurdering er sammenfattet i en lovbestemmelse og å innta bestemmelsene i lov fremfor forskrift vil være både klargjørende og mer brukervennlig og følgelig også fremme studentenes rettsikkerhet.

Forslaget til § 10-1 tredje ledd omhandler prosessen i en skikkethetssak. Akademikerne støtter utvalgets forslag om å gå bort fra begrepet særskilt skikkethetsvurdering, og heller omtale dette stadiet i prosessen som (åpning av) sak om skikkethetsvurdering.

Akademikerne er også positiv til utvalgets forslag om en ny bestemmelse om at hvis studenten ikke fremlegger relevant dokumentasjon i skikkethetssaker etter oppfordring fra institusjonen, kan dette få betydning for utfallet av skikkethetsvurderingen, jf. NOU’ens pkt. 23.3.2.4. Vi mener imidlertid at denne bestemmelsen ikke bør fremgå av skikkethetsforskriften, men av lovens selv, for eksempel som nytt sjette ledd i forslaget til § 10-1. Å få disse alminnelige forvaltningsrettslige sakbehandlingsreglene lovfestet, mener vi vil styrke forutsigbarheten for studentene når det gjelder konsekvensen av manglende fremleggelse av etterspurt dokumentasjon. Forutsetningen er at dette er dokumentasjon som faktisk lar seg frembringe fra studentens side.

16. Rett til dekning av advokatutgifter (kapittel 24)

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å videreføre studenters rett til dekning av advokatutgifter og at dette skilles ut i en egen bestemmelse med enkelte språklige endringer. Saker som kan føre til utestenging og bortvisning er inngripende overfor studenten og en rett til dekning av advokatutgifter i den forbindelse vil derfor være viktig for mange studenter i en økonomisk sårbar fase av livet.

Vi foreslår imidlertid at forslaget til ny § 10-11 endres til at studenten har rett til å få dekket sine utgifter til advokat eller annen talsperson når det er åpnet sak om skikkethetsvurdering etter aktuell bestemmelse (§10-1 tredje ledd i foreslått ny bestemmelse).

Balansen i makt, erfaring og myndighet mellom den det er meldt tvil om og den som saksbehandler saken, er skjev. Studenten vil ofte finne seg i en posisjon hvor vedkomne ser seg nødt til å forsøke å bevise sin egen skikkethet. Prosessen fra det tidspunkt det åpnes sak om skikkethetsvurdering,frem til saken avsluttes eller oversendes nemd er kan være svært langvarig og belastende for studenten, og kan vanskelig sammenlignes med andre klage- eller vurderingsprosesser i sektoren. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, jf. fvl. § 12. Imidlertid har studenten ikke rett til dekning av advokatutgifter på dette stadiet av prosessen, denne retten inntrer først nå saken oversendes til nemd.

I et rettsikkerhetsperspektiv er det problematisk at institusjonen i disse sakene er gitt vide fullmakter til dels å fatte inngripende vedtak, mens studenten er overlatt til seg selv. Det er en åpenbar risiko for at studenter som ikke hadde blitt kjent uskikket ved nemndsbehandling, får sitt studieløp vesentlig forsinket eller slutter på studiet grunnet sak som skikkethetsvurdering.

Utvalgets forslag om en forskriftsendring som pålegger studenten å innhente en viss mengde taushetsbelagte opplysninger om seg selv, understreker behovet for et styrket rettsvern for denne gruppen studenter.

For å styrke rettsikkerheten til studenter det blir åpnet skikkethetssak mot, foreslår vi derfor at det lovfestes rett til dekning av advokatutgifter fra det tidspunktet det åpnes sak om skikkethetsvurdering.

17. Klage på andre vedtak enn eksamen (kapittel 26)

Akademikerne støtter utvalgets forslag om å presisere i loven at flere institusjoner kan samarbeide om en lokal klagenemnd. Det er viktig at den enkelte institusjons autonomi ivaretas og opprettholdes i den sammenheng. Et eventuelt samarbeid med andre institusjoner om en lokal klagenemnd må, slik utvalget også presiserer i pkt. 26.4.5, avgjøres av den enkelte institusjon selv.

Videre støtter vi forslaget om å presisere i loven at institusjonens styre ikke kan instruere eller overprøve klagenemnda i enkeltsaker. Som utvalget tar opp i pkt. 26.4.4 er tilstrekkelig avstand mellom klagenemnda og styret viktig for tilliten til lokal klagenemnd ved institusjonen. Av hensyn til en reell to-instansbehandling av klagesaker ved en institusjon, støttes også utvalgets forslag om strengere habilitetsregler ved klagebehandling i lokal klagenemnd. Slik vi ser det er det positivt at det lovfestes at de som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i første instans, ikke skal kunne delta i forberedelse av saken fork klagenemnda eller i behandlingen av saken i klagenemnda.

Når det gjelder forslaget om at regelen om forholdet til forvaltningsloven videreføres og forenkles, er vi positive til en henvisning til forvaltningslovens regler om enkeltvedtak i loven, selv om dette strengt tatt er unødvendig. Imidlertid er vi noe skeptisk til forslaget om å fjerne lovens opplisting av de ulike formene for enkeltvedtak. En klargjøring av dette i loven, gir en bedre forutberegnelighet for studentene, enn at dette inntas i et mindre tilgjengelig rundskriv.

Universitets- og høyskoleloven legger i dag opp til personlige varamedlemmer for medlemmer i klagenemnda. Ordningen kan gjøre det vanskelig å samle en fulltallig klagenemnd i periodene mellom eksamen og ferieavvikling både sommer og vinter, hvor saksmengden ofte er stor. Vi mener derfor at det bør tas høyde for dette i en ny UH-lov. Dette kan for eksempel gjøres ved å innta følgende endring i ordlyden i forslaget til § 12-2 andre ledd første punktum og nytt andre punktum, og slik at andre og tredje punktum i forslaget blir nytt tredje og fjerde punktum:

Forslag til endret ordlyd i andre ledd til § 12-1, endret første punktum og nytt andre punktum:

«Den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer med varamedlemmer for hver medlemskategori. Antall varamedlemmer kan være inntil to flere enn de faste medlemmene fra hver gruppe.»

Gjeldende universitets- og høyskolelov inneholder i § 4-8 bestemmelse om kvalifisert flertall ved vedtak om utestenging eller bortvisning. Dette er utelatt i lovforslaget. Hensynet til studentenes rettsbeskyttelse tilsier at kravet om to tredels flertall videreføres i loven.

Lovforslaget § 12-1 åttende ledd inneholder hjemmel for departementet til å gi forskrift om saksbehandlingen i klagesaker. Samtidig presiserer utvalget etter grundige drøftelser at klagenemnda skal være uavhengig. Institusjonens styre skal ikke kunne instruere eller overprøve den lokale klagenemndas avgjørelser. Det er uklart om forskriftshjemmelen sikter til prosessuelle regler eller om departementets forskrift også skal kunne berøre realitetsspørsmål og dermed klagenemndenes uavhengighet. Vi ber om at dette klargjøres.

Det finnes generelle rammer for saksgang i lovgivningen, herunder forvaltningsloven og offentleglova samt universitets- og høyskoleloven selv. Det er likevel behov for klare regler om saksgangen i klagenemnda. Med tanke på kompetansekravene til leder av klagenemndene finner vi at detaljbestemmelser om forretningsorden kan overlates til klagenemnda selv. Det må kreves at reglene fastsettes skriftlig, gjerne etter intern høring, og at de bekjentgjøres på egnet måte.

Uavhengigheten og kvaliteten på klagenemndenes arbeid påvirkes også av kompetansen hos sekretariatet. Institusjonen bør stille sekretær med god juridisk kompetanse til rådighet for klagenemnda. Vi foreslår at dette lovfestes.

18. Styret og den daglige ledelsen (kap 27)

Akademikerne mener at ekstern styreleder og ansatt rektor bør være hovedmodell ved statlige universiteter og høyskoler. Vi mener at en slik modell legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen. Samtidig mener vi at institusjonene bør ha myndighet til å velge modell. Akademikerne støtter derfor mindretallets forslag om at dagens bestemmelser at statlige universiteter og høyskoler selv kan bestemme om de skal ha ekstern styreleder og ansatt rektor eller ansatt rektor som styrets leder videreføres.

Videre støtter Akademikerne utvalgets forslag om at styrene ved statlige universiteter fortsatt skal ha elleve medlemmer, hvorav fire skal være eksterne, fire skal velges av og blant de ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem skal velges av og blant de teknisk og administrativt ansatte og to medlemmer skal velges av og blant studentene.

Akademikerne er derimot skeptiske til flertallets forslag om at institusjonene selv oppnevner to av de eksterne styremedlemmene og departementet oppnevner de andre to eksterne styremedlemmene, inkludert styreleder. Dagens ordning, hvor forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer fremmes av institusjonens styre, og de oppnevnes av departementet, synes å fungere godt og vi ser ingen grunn til å endre på dette.

Vi støtter også flertallet i at det ikke skal være ulik vekting av stemmene til grupper av ansatte ved valg, og vi støtter flertallet i at institusjonene selv bør oppnevne to av de eksterne styremedlemmene og at departementet oppnevner de to andre eksterne styremedlemmene, inkludert styreleder.

19. Lønns- og arbeidsforhold - midlertidige stillinger (kap 28)

Det er en kjensgjerning at andelen midlertidige ansettelser er høyere i statlig sektor enn i øvrige sektorer. Innad i staten, skiller UH-sektoren seg ut ved en høyere andel midlertidige ansettelser enn øvrige deler av staten. Akademikerne er klar på at hovedregelen i norsk arbeidsliv er, og skal være, fast ansettelse. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor. Adgang til midlertidige ansettelser skal representere et unntak.

I forbindelse med tjenestemannslovutvalget og utformingen av ny statsansattelov, var Akademikerne – i likhet med mange andre – opptatt av at det skulle tas grep for å redusere bruken av midlertidige ansettelser. Dette ble også gitt som et tilleggsmandat til Tjenestemannslovutvalgets arbeid. Det ble gjort noen grep i forbindelse med den nye statsansatteloven som Akademikerne tror på sikt kan ha effekt også for universitets- og høyskolesektoren. For å få redusert bruken av midlertidige ansettelser må imidlertid UH-loven sees i sammenheng med både statsansatteloven og arbeidsmiljøloven. Som nevnt ovenfor, mener Akademikerne det er uheldig at ansettelsesreglene spres over flere lover.

UH-lovutvalget har en grundig redegjørelse for behovet for adgang til midlertidige ansettelser i UH-sektoren, og konkluderer blant annet med at det er hensiktsmessig å opprettholde adgangen til å ansette midlertidig hva gjelder postdoc-stillinger og åremålsstillinger. Videre konkluderer utvalget med at det i stor grad kan synes som om praktiseringen og feil forståelse av hjemmelsgrunnlaget for midlertidige ansettelser i statsansatteloven, er en av årsakene til den bruken av midlertidige ansettelser i UH-sektoren. Utvalget foreslår derfor ingen lovmessige endringer. Utvalget viser i denne sammenheng til en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet, som underbygger disse konklusjonene.

Akademikerne følger utvalgets konklusjoner når det gjelder forståelsen av hjemmelsgrunnlaget for midlertidige ansettelser. Vi savner imidlertid en grundigere drøfting og vurdering av alternative løsninger til dette. Andre deler av arbeidslivet det er naturlig å sammenligne UH-sektoren med har betydelig mindre uklarhet om hjemmel for midlertidige ansettelser og greier seg uten særlovgiving. Utvalget har foreslått å samle alle bestemmelsene knyttet til ansettelser i UH-sektoren i et eget kapittel. Utfordringen er at det ikke foreslås endringer i lovutkastet som kan bidra til å endre den uheldige praksisen med midlertidige ansettelser som har utviklet seg i sektoren. Til tross for supplerende regelverk om ansettelser, synes det som om det er behov for å tydeliggjøre at fast ansettelse også er hovedregelen i UH-sektoren. Akademikerne mener dette primært tydeliggjøres ved at regler om ansettelser flyttes til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.

Gitt at departementet konkluderer med at supplerende bestemmelse om ansettelser skal reguleres i UH-loven, foreslår Akademikerne at det bør presiseres i lovutkastets § 11-1 at arbeidstaker skal ansettes fast. Dette innebærer en gjentagelse av det som allerede følge av statsansatteloven og arbeidsmiljøloven, men kan synes nødvendig tatt i betraktning praksis i sektoren. Akademikerne foreslår derfor følgende tilføyelse i § 11-1:

“For ansettelsesforhold ved institusjoner etter denne loven gjelder de alminnelige reglene i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven., med de særregler som følger av denne loven. Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes fast.»

Videre anbefaler Akademikerne at det fremkommer tydelig av lovens forarbeider/kommentarer til denne lovbestemmelsen at midlertidig finansiering/ prosjektstøtte ikke gir grunnlag for å ansette i midlertidig stilling dersom arbeidsoppgavene som skal utføres er i kjernen av institusjonens formål eller virkeområde. I tillegg bør det i fremheves at arbeidsgiver i virksomheten skal minst en gang årlig drøfte bruken av midlertidige ansettelser etter bestemmelsene i første ledd med de tillitsvalgte, inkludert grunnlaget for og omfanget av slike ansettelser.

Dette vil bidra til å oppklare misforståelsen om at tidsbegrensede forskningsmidler i seg selv gir et grunnlag for midlertidige ansettelser. Presiseringene vil dermed bidra til å øke forståelsen av det reelle handlingsrommet statsansatteloven gir, i tråd med gjeldende rett og UH-lovutvalgets konklusjoner.

Akademikerne mener det er viktig at virksomhetene er bevisst på bruken av postdoc-stillinger, i tillegg til at virksomhetene er bevisste på karriereveiledning av postoc-kandidater. Virksomhetens personalpolitikk bør også rettes inn mot faste ansettelser selv om det er grunnlag for midlertidige ansettelser

Akademikerne mener det er flere gode innspill og råd i rapporten fra Kunnkapsdepartementets arbeidsgruppe og vi forutsetter at rapporten følges opp av departementene og at problemstillingen jobbes videre med.

Akademikerne støtter UH-lovutvalgets analyse av at det er behov for flere jurister i UH-virksomhetens administrasjoner.

20. Postdoktor/innstegsstillinger – antall perioder (kap 28)

Utvalget foreslår i utredningen at det bare skal være anledning til å ansette i én periode som postdoktor. Dette vil tilsynelatende styrke de ansattes stillingsvern. Akademikerne er likevel imot forslaget. Enkelte læresteder bruker for eksempel nå postdoktorstillinger for en periode på to år. Disse kan nå forlenges, innenfor en fireårsperiode. Med det nye forslaget, vil denne muligheten være stengt. Det er også slik at konkurransen om stillinger ved universitetene er hard. Akademikerne mener at søkere med flere postdoktorlignende ansettelser bak seg som forsker i utlandet, vil kunne utkonkurrere de som har en postdoktorperiode fra et av våre universiteter. Akademikerne understreker at dersom den foreslåtte begrensingen skal lovfestes, bør det angis som årsverk, ettersom det i mange tilfeller er hensiktsmessig å kombinere en postdoktorstilling med annet arbeid. Det må også være mulig å utvide åremålsstillingen utover to år ved behov. Denne fleksibiliteten er nødvendig.

Akademikerne viser til det pågående arbeidet med en kartlegging og analyse av postdoktorstillinger, både erfaringer fra postdoktorene selv og fra institusjonene. Akademikerne mener regjeringen på bakgrunn av resultatene av dette arbeidet kan sende et nytt lovforslag ut på høring.

Akademikerne støtter forslaget om at studentsamskipnadens observatørstatus i LMU skal lovfestes.

Overlappende lovbestemmelser bør unngås og Akademikerne er derfor enig i at arbeid med å forhindre seksuell trakassering og trakassering ikke videreføres, da det ivaretas av likestillings- og diskrimineringsloven.

Akademikerne er enig i at tilretteleggingsbestemmelsen videreføres og at den fullt ut gjelder Svalbard.

Akademikerne er enig i at bestemmelsen om studentombudet videreføres. og støtter utvalgets forslag om lovfesting av ombudets mandat; dette sikrer studentombudets uavhengighet.

Akademikerne støtter utvalget i at mentorordningen ikke bør lovfestes. Dette fordi mentorordninger ofte overlapper med andre lignende funksjoner i institusjonene, som f.eks. fadderordninger, faglig rådgiving, linjeforeninger osv.

21. NOKUT (kap 29)

Utvalget foreslår at loven skal skille klarere på hva som er NOKUTs formål og hva som er NOKUTs oppgaver. NOKUTs formål skal være å bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i høyere utdanning, og de skal i tillegg stimulere til kvalitetsutvikling. NOKUT skal fortsatt være et faglig uavhengig organ.

Det foreslås ikke å videreføre NOKUTs myndighet til å gi utfyllende forskrift om de samme tema som KD skal gi forskrift om. Utvalget viser til at det bør være en forskrift om kvalitetssikringssystemer og kvalitetsutvikling og at denne vedtas av KD.

Akademikerne støtter at det igangsettes et arbeid med å evaluere NOKUTs rolle og oppgaver, og vurdere den mest hensiktsmessige organiseringen av et kvalitetssikringsorgan for norsk høyere utdanning.

22. Mastergradsforskriften (kap 32)

Utvalget foreslår at forskrift om mastergrad (mastergradsforskriften) endres, slik at det gjøres tydelig at opprettelse av femårige integrerte mastergrader må begrunnes særlig i det enkelte tilfellet. I tillegg foreslås at man utreder behovet for å endre omfanget av krav til faglig fordypning i mastergradsforskriften.

Akademikerne mener institusjonene er nærmest til å vurdere hvilke studieløp de bør tilby. Det er de som er nærmest og mest kompetente til å vedta struktur, innhold og læringsutbytte i egne studier. Utdanningene er, og bør være i stadig utvikling og bør ikke underlegges rigid regulering slik masterforskriften fungere i dag.

De integrerte mastergradene er av stor betydning for å sikre et høyt nivå på kandidatene. De femårig integrerte løpene og 3+2-modellen fyller i mange tilfeller ulike formål. De integrerte mastergradene gir i mange tilfeller større fleksibilitet til å innrette studieløpet best mulig måte, både med henhold til faglig dybde og bredde og koblingen mellom profesjonskompetanse og akademisk kompetanse. Akademikerne er derfor mot endringer som svekker betydningen av dette løpet.

23. Behandling av personopplysninger (kapittel 34)

Personvernlovgivningen bygger på personvernforordningen. Denne lovgivningen er komplisert og til dels også vanskelig tilgjengelig både for de som skal håndtere regelverket på institusjonsnivå og de som er vernet etter regelverket.

At utvalget foreslår en videreføring av dagens lovbestemmelser som omhandler behandling av personopplysninger, bare med noe språklige presiseringer og ellers anbefaler at endringer som har personvernmessige konsekvenser vurderes i forbindelse med departementets gjennomgang av personvernbestemmelsene, er etter Akademikernes syn ikke tilstrekkelig. Vi er bekymret for at dette vil medføre at det tar lang tid før personregelverket tilstrekkelig innarbeides i regelverket til universitets- og høyskolesektoren. Akademikerne vil i den forbindelse også påpeke at utvalgets forslag om å utarbeide en veileder til bruk for sektoren i et samarbeid mellom departementet og Datatilsynet, er en for passiv reguleringsmåte på dette komplekse rettsområdet, jf. pkt. 34.2.2.

24. Avslutningsvis kommentar knyttet til medbestemmelse i UH-sektoren

Lov om universiteter og høyskoler overstyrer drøftings- og forhandlingsretten som hjemles i sentrale tariffavtaler. Slik styringsstrukturen i UH-sektoren er per i dag, har styret en lovfestet rett til å organisere virksomhetene som de selv ønsker. Styret kan endre fremforhandlede avtaler eller avtalte drøftingsresultater når rektor fremlegger dette for styret. Denne styringsstrukturen er ikke foreslått endret av utvalget, men foreslått videreført.

Partene i staten har inngått en Hovedavtale som fastsetter en medbestemmelsesordning i statlige virksomheter. Det er uheldig og problematisk at vi har lovverk som gir mulighet til å overstyre resultater av dette partssamarbeidet lokalt. Konsekvensen er at det ikke blir reell medbestemmelsesrett i UH -sektoren, i strid med intensjonen i Hovedavtalen. Akademikerne mener det bør sikres at styret blir kjent med resultatet av de lokale parters drøfting og forhandlinger, slik at styret kan hensynta dette i sin beslutning.