Nyheter

Akademikerne om Markussen-utvalgets rapport: Terningkast fem

- Relevante og lett tilgjengelige etter- og videreutdanninger er avgjørende for å få til en vellykket kompetansereform for alle, også de høyt utdannede, sier leder Kari Sollien om Akademikernes høringssvar til rapporten fra Markussen-utvalget.

Akademikerne om Markussen-utvalgets rapport: Terningkast fem
– Et solid stykke arbeid, sier Sollien om rapporten fra ekspertutvalget. Foto: Colourbox
24. september, 2019 – Oppdatert 24. september, 2019

Våren 2018 satte regjeringen ned et ekspertutvalg, ledet av seniorforsker Simen Markussen. 4. juni 2019 overleverte utvalget sin rapport til regjeringen der de har vurdert behovet for etter- og videreutdanning, hvorvidt utdanningssystemet klarer å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er gode nok.

Akademikerne har levert høringssvar til Kunnskapsdepartementet.

– Et solid stykke arbeid, sier Sollien, og gir rapporten terningkast fem.

Nå blir det opp til regjeringen å følge dette opp med handling.

Positive til Programmet

- Vi er fornøyde med at utvalget i så stor grad har lagt vekt på universitetenes og høgskolenes rolle som tilbydere av etter- og videreutdanning og på at tilbudene må utvikles i samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, sier Sollien.

Akademikerne mener blant annet at forslaget om et Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging kan bidra til at flere får relevant etter- og videreutdanning, til utvikling av fleksible tilbud og til økt samarbeidet mellom utdanningstilbydere og arbeidslivet.

- Vi tenker at det er særlig viktig at programmet innrettes slik at ansatte i små og mellomstore bedrifter i større grad får mulighet til å delta i etter- og videreutdanning, og at det også innrettes slik at det treffer selvstendig næringsdrivende. Programmet må fra starten ha et så stort omfang at det er mulig å inkludere ordninger og tilbud for alle utdanningsgrupper, sier Sollien.

Akademikerne støtter derimot ikke at deler av basisbevilgningen skal benyttes til å finansiere programmet. Dette vil kunne redusere heller enn styrke sektorens evne til å tilby relevante studier. Sentrale myndigheter må, gjennom å bevilge friske midler, anerkjenne kostnadene ved å innrette et utdanningssystem som gir innbyggerne tilstrekkelig mulighet til å lære hele livet.

- For at programmet skal oppleves relevant og bli tatt i bruk er det viktig med eierskap hos de aktørene som skal bruke det – og at man også forplikter de ulike aktørene. Det må tenkes grundig gjennom hvordan man skal gjøre dette. Bruk av egenandeler, slik utvalget peker på, kan bidra til dette. Samtidig er det avgjørende viktig at vi ikke svekker gratisprinsippet i norsk grunnutdanning, mener Sollien.

Må se på finansieringssystemet

Videre er det behov for å vurdere hvordan finansieringssystemet kan utformes slik at det gir sterkere insentiver for universiteter og høyskoler til å satse på videreutdanning.

- Vi mener regelverk og finansiering bør gjennomgås og vurderes i et eget arbeid, slik at utdanningssystemet blir best mulig rigget for at man skal kunne lære hele livet, sier Sollien.

Samtidig er det viktig å sørge for at det utvikles incentiver som bidrar til at også den enkelte arbeidstaker og arbeidsgivere ønsker å investere i kompetanseutvikling. Kompetansereformen må komme som en pakke med tiltak som støtter opp under hverandre og som møter utfordringer både på tilbuds- og etterspørselssiden.

Vi er fornøyde med at regjeringen allerede har lovet endringer i Lånekassen for å tilrettelegge bedre for at de over 30 skal kunne ta utdanning, noe Akademikerne applauderer og lenge har jobbet for.

Tidsspørsmål

Undersøkelser Akademikerne har gjennomført viser at mangel på tid er den viktigste hindringen for deltakelse i etter- og videreutdanning. Den enkelte arbeidstaker vil i mange tilfeller kunne bidra med noe av sin fritid, men det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at arbeidstakere får frigitt tid til faglig påfyll.

Alle parter må bidra inn i kompetansereformen, men arbeidsgiver og staten har et særlig ansvar for å sikre at arbeidstakerne har den kompetansen de trenger for å lykkes i arbeidslivet.

Regjeringen har varslet at det skal komme en stortingsmelding om en ny kompetansereform våren 2020. Ambisjonen som er annonsert for den er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.