Meninger

Vi trenger både fleksibilitet og trygghet i arbeidslivet

Abelia bør trå varsomt i sin iver etter mer midlertidighet. En viss fleksibilitet er nødvendig, men arbeidstakere har også behov for trygghet, skriver nestleder i Akademikerne Morten Wedege.

Vi trenger både fleksibilitet og trygghet i arbeidslivet
14. februar, 2024 – Oppdatert 26. februar, 2024

Abelia tar 9. februar til orde for mer midlertidig ansettelse i norsk arbeidsliv.

Dette innlegget stod først på trykk i DN.

Akademikerne vil minne om at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser, ikke midlertidige. Vårt initiativ til endring av bestemmelsen om praksisarbeid, dreier seg om to forhold: For det ene å stramme inn adgangen til å ansette sykehusleger som praksisarbeidere. For det andre å gjøre det tydeligere at studenter kan ansettes midlertidig i praksisarbeid. 

Leger følger, etter endt turnustjeneste, et spesialiseringsløp som i praksis tar mellom 6 og 10 år. Høyesterett har fastslått at disse kan ansettes midlertidig som praksisarbeidere i denne perioden. Dette var aldri lovgivers intensjon. Midlertidige ansatte kan være en risiko for pasientsikkerheten. De ansatte kan være mer tilbakeholdne med å si ifra om uforsvarlige forhold på arbeidsplassen av frykt for å ikke få fast ansettelse. Arbeidstakere ønsker dessuten sikre rammer og forutsigbarhet i egne liv. Vi ønsker derfor at denne bestemmelsen i lovverket strammes inn.

Videre er det behov for å klargjøre når studenter lovlig kan ansettes i midlertidig praksisarbeid. Lovverket er ganske tydelig på hvilke regler som gjelder for praksis via lærested, men det er utydelig hvilke regler som gjelder for praksis avtalt mellom student og en enkelt virksomhet. Vi mener Abelia går for langt når de sier at studenter på generelt grunnlag skal kunne ansettes midlertidig i stillinger som er relevante for studiet. Hva er for eksempel relevant for en økonomistudent? En klargjøring av lovverket er derfor nødvendig.

Lovverket åpner for en viss adgang til midlertidige ansettelser. Det er begrenset til områder med noen særskilte behov. Forskningssektoren er et slikt område. I den statlige delen av sektoren er det behov for å få ned den høye andelen midlertidige. I den private delen av sektoren er det vår oppfatning at bruken er mer passelig.