Fredag møtte partene i arbeidslivet statsminister Jonas Gahr Støre, justisminister Emilie Enger Mehl, forsvarssjef Bjørn Arild Gram og arbeidsministeren Tonje Brenna for å diskutere regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven for sivil arbeidskraft. Forslaget har som mål å gi klarere rammer for regulering av det sivile arbeidslivet under en sikkerhetspolitisk krise eller krig. 

— Det er viktig at man har på plass ordninger og reguleringer før en krise inntreffer. Et tydeligere lovverk vil også ha betydning for planlegging og øvelser, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne. 

Akademikerne har likevel flere innspill til loven, blant annet knyttet til definisjonen av krise. 

— Når det skal være hjemmel for å gripe inn i arbeidslivet vil det være spesielt viktig å definere hva som menes med en trussel mot samfunnssikkerheten. Med for vide fullmakter risikerer vi at regelverket misbrukes, sier Lyngsnes Randeberg. 

Stortinget en viktig rolle

Det er viktig at departementet også ser på forholdet til andre lover som helseberedskapsloven og beredskapsloven. 

For Akademikerne har også Stortingets rolle i maktfordelingsprinsippet vært viktig og har pekt på at dette må komme enda tydeligere frem i det endelige lovforslaget. 

— Stortinget spiller en sentral rolle i å ivareta borgeres rettssikkerhet, de må derfor meddeles når det skal gjøres beslutninger som omfatter arbeidskraften, sier Randeberg. 

Involvering av partene

I departementets forslag til ny lov er det også foreslått en trappetrinnssystem for når de ulike lovene som omfatter beredskap skal tre i kraft. Akademikerne mener dette trappetrinnssystemet må bli enda tydeligere for å unngå misbruk av lovverket. 

— Vi må ha en lov som gir tydelige trappetrinn, ellers kan vi risikere at vi snubler på veien, sier Randeberg. 

Hun understreket også viktigheten av at partene i arbeidslivet involveres: 

— Vi sitter på masse nyttig informasjon og kan bidra til å komme frem til de gode tiltakene. Dette så vi spesielt under koronapandemien, der partene viste stor fleksibilitet og samarbeidsvilje og man kom frem til gode løsninger. Videre er det viktig å koble på bransjeforeningene i arbeidet, de som sitter med skoen på, sier Randeberg. 

Kritisk til innstramming av rettigheter knyttet til arbeidslivet 

Departementet forslår at det i forskrift skal kunne åpnes for å suspendere retten til arbeidskamp. Dette mener Akademikerne er en unødvendig presisering. 

— Arbeidstakerorganisasjonene er ansvarlige parter og det er ingen grunn til å anta at det oppstår streik under en krig eller krise. Streikeretten er en viktig bærebjelke i det norske trepartssamarbeidet, sier Randeberg.