Akademikerne gikk inn i IA-forhandlingene med et sterkt ønske om en ny avtale og har vært en pådriver for å få den på plass. Da det ble brudd i desember, var det et stort nederlag fordi vi er overbeviste om at en IA-avtale er det beste for alle parter: Arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet. 

En IA-avtale er avgjørende for få ned sykefraværet. Vi mistet aldri troen på at vi kunne komme til enighet.

Bakteppet for forhandlingene er alvorlige. Sykefraværet er på 7,2 prosent, det høyeste på 15 år. Det er økningen i psykiske lidelser blant de yngre i arbeidslivet som har vært størst. Høyt sykefravær har store konsekvenser for samfunnet, men også for de som er sykemeldt og utenfor arbeidslivet. Desto lenger man er sykemeldt, desto større fare er det for å falle varig ut av arbeidslivet. 

Siden 2018, da forrige IA-avtale ble inngått, har fraværet økt med 26 prosent. Det var tydelig at vi ikke hadde lyktes. Akademikerne mente at vi som parter nå måtte strekke oss for å få en solid avtale på plass. Steile fronter og liten vilje til kompromiss gjorde det mer krevende enn noen gang å få på plass en avtale. 

Men onsdag 12. februar klarte vi endelig å bli enige. Jeg personlig kjente på gleden og lettelsen. Avtalen er et eksempel på en stolt norsk tradisjon: Å finne gode løsninger for arbeidslivet og samfunnet gjennom trepartssamarbeidet. Det innebærer ofte kompromisser og endringer.

Dette innlegget ble publisert på Dagens Perspektiv først.

Ingen alenegang for politikerne

Sykelønnsordningen har vært det store diskusjonstemaet i forhandlingene. Avtalen innebærer at partene fremdeles har hånden på rattet i forhold til sykelønnsordningen og rammebetingelser som har betydning for sentrale velferdsordninger. Avtalen fastslår at endringer i sentrale velferdsordninger må baseres på brede forlik, og at partene skal være en del disse. Det vil være i strid med avtalen dersom myndighetene ensidig går inn for endringer i sykelønnsordningen og rammebetingelser omkring sykefraværsarbeidet. 

Vi er trygge på at vi fremover har en hånd på rattet i alle diskusjoner om sykelønnsordningen. 

Forebygge mer

Sykelønnsordningen er viktig, men alle de gode tiltakene i avtalen har fått ufortjent lite oppmerksomhet i striden rundt vern. For å lykkes med å få ned sykefraværet må vi forebygge fremfor å reparere, og gjøre sykefraværsoppfølgingen bedre. 

Hovedgrepet i avtalen handler om at arbeidslivsorganisasjonene forplikter seg til å sørge for at ledere og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass skal jobbe forebyggende sammen. Dette skal skje gjennom opplæring av tillitsvalgte og direkte mobilisering i organisasjonene. 

Det settes nå i gang en bred kunnskapsinnhenting om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet. Når dette er gjennomført er partene i avtalen forpliktet til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

Men allerede nå tar vi i bruk nye grep, i tillegg til å videreføre mange gode tiltak som vi vet virker – som for eksempel bransjeprogrammene. Et eksempel på et nytt tiltak i den nye avtalen er å tydeliggjøre plikten arbeidsgivere har til å tilrettelegge for de ansatte. Ofte kan det være enkle grep som skal til for at man kan jobbe selv om man er sykemeldt. Kanskje man trenger andre oppgaver, mindre press eller delvis hjemmekontor i en periode.

Grep for å skrive ut færre sykemeldinger

Akademikerne er stolte av å ha bidratt til et av de største nye grepene i den nye IA-avtalen sammen med medlemsforeningen vår Legeforeningen. Tiltaket heter «Bærekraft på legekontoret og sykmelding» og er rettet mot både fastlegene og pasientene. Med bedre dialog mellom lege og pasient er målet å få ned antallet sykemeldinger. Det må bli lettere for legene å snakke med pasientene om andre tiltak.

Vi må erkjenne at sykemelding ikke alltid er rett medisin. 

Rundt 90 prosent av sykemeldingene skrives ut av fastleger, det er over 3,8 millioner sykemeldinger i året. Hvis legene kan hjelpe pasientene med andre tiltak, kan dette tiltaket bli særdeles effektivt. 

Å være i jobb og aktivitet er helsefremmende. Vi må øke befolkningens kunnskap om sykefravær og forståelsen av hvor viktig tilknytningen til arbeidslivet er for å motvirke utenforskap. 

Legeforeningen har vært med på et liknende prosjekt tidligere, i regi av Helsedepartementet, med mål om å redusere antibiotikabruken for å bekjempe resistens. Prosjektet var en suksess med en nedgang på 30 prosent. Den gangen var en holdningskampanje rettet mot befolkningen en del av prosjektet. Det vil partene i IA-avtalen også vurdere.

Tiltaket innebærer også at det opprettes en arena for dialog mellom partene i avtalen og sykmelderne.

Jobben begynner nå 

Veien til mål har vært lang. Men vi kom i mål, og det med en avtale som inneholder mange lovende tiltak og en forpliktelse til å gjøre vårt beste. 

Nå legger jeg hodet på blokken: Jeg har oppriktig tro på at vi kan lykkes med å få sykefraværet ned.