Lavlønnsutvalget leverte sin utredning NOU 2024: 11 Lavlønn i Norge til arbeidsministeren mandag 17. juni. Utvalget slår fast at vi har et høyere nivå på de laveste lønningene og mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre land.

Utvalget har sett på utviklingen de siste 25 årene. Hovedkonklusjonen til utvalget er at i det norske arbeidsmarkedet er mindre lønnsforskjeller enn i de fleste andre land. Nivået på de laveste lønningene er også høyere i Norge sammenlignet med andre land. Lønnsforskjellene og omfanget av lavlønn i Norge økte fra 1997 til 2015, men har vært stabilt siden 2015.

- Debatten om lønn og lønnsforskjeller må baseres på fakta og innsikt. Utvalget har gjort et godt arbeid og slår fast at det ikke er grunnlag for å si at det er stadig økende lønnsforskjeller her i landet. Rapporten viser også at det er stor mobilitet i arbeidsstyrken. Mange kommer seg raskt opp på et høyere lønnsnivå når de får mer erfaring og kompetanse. Det er bra, sier Randeberg. 

Noen næringer har høyere forekomst av lavlønn, dette gjelder blant annet servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel. Lavlønn er også mer utbredt blant de yngste aldersgruppene, personer med kort utdanning, innvandrere, uorganiserte og kvinner. Tre av fire av de som tjente under ²⁄₃ av medianlønnen i 2017 hadde i 2022 beveget seg ut av lavlønnstilværelsen. For mange skjer dette etter ett år i arbeid.

Utvalget har vært ledet av Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i Statistisk Sentralbyrå. Alle hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har deltatt i utvalget, sammen med en rekke forskere.

“NOU 2024:11 Lavlønn i Norge” kan du lese her.