Fredag møtte Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg i Regjeringens kontaktutvalg, arbeidslivorganisasjonene og regjeringens årlige møte i forkant av lønnsoppgjøret.

Randeberg var tydelige på at Akademikerne har en forventing om reallønnsvekst for sine medlemmer i både offentlig og privat sektor i årets oppgjør.

– Utdanning må gi uttelling. Det er stor konkurranse om våre medlemmer, og det er grunn til å tro at etterspørselen etter folk med masterutdanning vil øke i årene fremover, sa Randeberg i møtet. 

Lønnsgap mellom privat og offentlig sektor 

Hun viste til at det er et stort lønnsgap mellom offentlig og privat sektor. Gjennomsnittlig årslønn for høyt utdannede i privat sektor er i overkant av 950 000 kroner. I stat og kommune er lønnen 200 000 til 300 000 lavere. 

– Offentlig sektor må bruke lønnsoppgjøret til å bli mer konkurransedyktige på lønn. Dersom det offentlige taper kampen om arbeidskraften, er det vi som innbyggere som taper på det, sa Randeberg. 

Akademikerne står for en lønnspolitikk med lokale, kollektive forhandlinger. Fjorårets streik i staten handlet om å beholde tariffavtalen som sikrer nettopp dette. 

– Lokale, kollektive forhandlinger er viktig for samfunnet, virksomhetene og våre medlemmer, sa Randeberg, og understreket videre at frontfagsanslaget ikke er en fasit: 

– Vi stiller oss bak frontfaget, men modellen må praktiseres i tråd med intensjonen. 

Plass i Rikslønnsnemnda

I dag ble det klart at Akademikerne overtar LOs plass i Rikslønnsnemnda. Randeberg takket regjeringen for oppnevningen, men gjentok samtidig at Akademikerne er prinsipielt imot ordningen der ikke-nøytrale parter har en fast plass i nemnda. 

Randeberg understreket også i sitt innlegg at Norge må verne om EØS-avtalen, som er avgjørende for norsk økonomi.