Teknisk beregningsutvalg (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport foran tariffoppgjørene 2025. TBUs oppgave er å levere det tallmessige grunnlaget for oppgjøret, slik at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av den økonomiske situasjonen. Rapporten presenterer blant annet tall på fjorårets lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og den generelle utviklingen i økonomien.

Samlet lønnsvekst rundt fem prosent

De største forhandlingsområdene hadde en samlet lønnsvekst på 5,3 prosent, viser de foreløpige tallene. 

• Frontfaget hadde en lønnsvekst på 5,3 prosent. Dette utgjør 0,1 prosentpoeng høyere enn anslaget som ble gjort for frontfaget i etterkant av oppgjøret. For industrifunksjonærer i NHO-området var lønnsveksten 4,9 prosent, mens industriarbeiderne hadde en vekst på 5,6 prosent.
• I offentlig sektor hadde kommuneansatte en vekst på 5,4 prosent, mens det i helseforetakene var en lønnsvekst på 5,6 prosent. Noe av veksten for sistnevnte skyldes endring i sammensetningen av de ansatte med en større andel leger, og ikke ren lønnsvekst.
• Lønnsveksten i staten er foreløpig beregnet til 4,9 prosent, når man ikke regner med Forsvaret (Med Forsvaret er lønnsveksten 5,4 prosent, og her trekker blant annet tillegg i forbindelse med øvelser opp). På grunn av fjorårets streiker i staten har ikke lønnsoppgjøret blitt utbetalt ennå. I den foreløpige beregningen av lønnsveksten er etterbetalinger tatt med i beregningene.

Lønnsgap mellom offentlig og privat sektor

Til tross for en relativ jevn lønnsvekst mellom forhandlingsområdene i 2024, er det fremdeles store forskjeller på lønnsnivå mellom privat og offentlig sektor. Mens gjennomsnittlig årslønn per årsverk for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter er beregnet til 961 800 kroner, er tilsvarende tall for henholdsvis statsansatte og kommuneansatte 750 500 kroner og 644 700 kroner. 

Prisvekst på 2,5 prosent

Beregningsutvalget anslår i sin foreløpige rapport at konsumprisindeksen vil øke med 2,5 prosent i 2025. Det er usikkerhet knyttet til anslaget, knyttet til særlig utviklingen i kronekursen, energipriser og internasjonal økonomi – blant annet risikoen for økte tollsatser. I anslaget har beregningsutvalget lagt til grunn at det innføres norgespris fra 1. oktober og at merverdiavgiften reduseres fra 25 til 15 prosent fra 1. juli. 

Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi. Økende handelsspenninger og proteksjonisme, en mulig eskalering av geopolitiske konflikter og utfordrende finanspolitikk i flere land, bidrar til usikkerheten. 

Usikkerheten internasjonal vil også påvirke norsk økonomi. Etter en rask gjeninnhenting etter pandemien, avtok veksten i norsk økonomi. Gjennom 2023 var det nær nullvekst i fastlandsøkonomien, men gjennom 2024 har aktiviteten vokst litt. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en årsvekst i BNP Fastlands-Norge på 0,6 prosent fra 2023 til 2024. 

Rentekutt i sikte

Sysselsettingen økte svakt i 2024, samtidig som det gjennom 2024 har det vært en liten økning i arbeidsledigheten. Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledigheten fra 3,6 prosent i 2023 til 4,0 prosent i 2024, og kom opp i 4,1 prosent i desember 2024. 

Norges Banks rentebane fra desember indikerer at styringsrenten gradvis reduseres. I 2025 venter SSB, Norges Bank og Finansdepartementet at veksten i norsk økonomi tar seg svakt opp. Alle tre anslår at arbeidsledigheten vil være lite endret, og at prisveksten vil avta.