Akademikerne avholdt 23. oktober sin årlige høstkonferanse, i år med tittelen «Valg 2025: Jakten på høyt utdannede» Konferansen satte utdanning og arbeidsliv på dagsorden, og de politiske partiene stilte opp til partidebatt. 

Her stilte tre av studentlederne fra Akademikernes medlemsforeninger politikerne spørsmål om noen av studentenes hjertesaker. 

Utfordret på studiestøtte

Samfunnsviternes studentleder Nina Øglænd Johnsen utfordret statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Høyres nestleder Henrik Asheim på studentøkonomi. 

— Studentene har fått økte utgifter til mat, bolig og transport. Mener dere at studiestøtten er tilstrekkelig for å sikre vår økonomiske trygghet? spurte hun toppolitikerne.

Støre understreket at det er avgjørende å sikre en studiestøtte som gjør det mulig å gjennomføre studiene på en god måte. 

— Noe aktivitet er bra, men ikke så mye at det svekker evnen til å gjennomføre, sa han og fortsatte: 

— I Arbeiderpartiets program for neste periode har vi vært opptatt av å få regulert studiestøtten i forhold til folketrygdens grunnbeløp. Det tar vi med oss til landsmøtet. 

Høyres Henrik Asheim understreket at studiestøtten er god nok og ønsker å gi studentene mulighet til å ta opp mer i lån for å styrke studentøkonomien raskt. 

— Vi går til valg på å øke studiestøtten utover lønn og prisvekst, sa Asheim. 

— Å øke studiestøtten til 1,5 G er et ganske stort økonomisk løft. Vi har åpnet for å øke det frivillige tilleggslånet sånn at dere studenter har mer penger hver måned. Det vil gi mye raskere resultater for studentene enn om vi også skal øke stipendet samtidig, sa han. 

Opptatt av gratisprinsippet i høyere utdanning

Fra Juristforbundet stilte studentleder Anne-Kristine Roland opp for å utfordre panelet. Hun spurte forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) om uthuling av gratisprinsippet i høyere utdanning.

– Regjeringen har de siste årene tatt grep for å uthule gratisprinsippet i høyere utdanning, først ved å innføre studieavgift for internasjonale studenter, og nå med et forslag om å ta betalt for gjentak av eksamen. Hvordan tror du dette påvirker sosiale forskjeller i høyere utdanning? 

– Gratisprinsippet i høyere utdanning står fjellstøtt, det kommer vi til å forsvare for all fremtid. Men når det kommer til studieavgift for internasjonale studenter, så er det heller ingen andre land som tilbyr gratis utdanning til hele verden, sa Hoel. 

Hoel begrunnet innføring av eksamensavgift med behovet for å få ned unødvendige kostnader for universitetene og høyskolene. 

– Det er 30 00 som tar opp igjen en eksamen de har stått på i året. 30 prosent møter ikke opp til eksamen i det hele tatt. Dette forslaget springer ut av et ønske om å få bukt med kostnader som blir kastet ut av vinduet på universiteter og høyskoler, sa han. 

Bekymret for unges mentale helse 

Leder for Tekna student, Christoffer Røneid, utfordret Støre på behovet for å styrke unges mentale helse. 

– Undersøkelser viser at 1 av 3 studenter sliter alvorlig med sin psykiske helse. Dere lovet å styrke satsingen på psykiske helse gjennom kommunene og samskipnadene, samtidig kuttes det i budsjettene. Hvordan skal dere snu denne trenden? spurte Røneid. 

Statsministeren var opptatt av å få frem at årsakene til at flere sliter psykisk trolig er sammensatte og at strategien for å styrke psykisk helse må bety mer penger til kommunene. 

— Psykisk helse diskuterte vi ikke da jeg var student, det er bra at vi gjør det nå. Jeg tror forklaringene på hvorfor problemene øker er sammensatte, sa statsministeren. 

– Vi har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helse og det skal følge penger med den. Pengene bevilges til skole og helse gjennom kommunene. Trenden for skolehelsetjenesten har snudd – den gikk lenge nedover.