Regjeringen presenterte mandag sitt forslag til statsbudsjett for 2025. 

Neste års statsbudsjett viser at regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 48,5 milliarder kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. Statsrådens eget departement — Kunnskapsdepartementet — bevilgningene til forskning og utvikling med mer enn to milliarder kroner. Bevilgningen utgjør 0,89 prosent av BNP. 

– Det virker som Hoel har gitt opp kampen om budsjettmidlene internt i regjeringen. Det er ikke bare synd for forskningen, på sikt rammer det Norges evne til å utvikle velferdstjenester, møte klimautfordringene og skape nye arbeidsplasser, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Regjeringen har som mål at staten og næringslivet innen 2030 skal bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling, hvor statens bidrag skal utgjøre én prosent. Hvis regjeringen skal ha noen sjanse til å nå dette målet, må regjeringen styrke virkemidlene til næringslivet, og øke det offentlige forskningsbudsjettet til 1,25 prosent av BNP. 

– Regjeringen skuffer. Heller ikke egne uttalte ambisjoner klarer de å følge opp med penger i statsbudsjettet. De la for kort tid siden frem sin digitaliseringsstrategi med ambisjoner for forskningsfeltet – men finanseringen uteblir, sier Randeberg. 

Etter tre år med dagens regjering er resultatet at statlige investeringer i forskning synker, både i form av bevilgninger over statsbudsjettet, som andel av statsbudsjettet og som andel av BNP, viser indikatorrapporten til Forskningsrådet.

Nabolandene våre satser 

Den svenske regjeringen har annonsert en økning på 6,5 milliarder svenske kroner innen 2028, mens Finland har satt som mål å øke investeringene til fire prosent av BNP. 

– Vi må gjøre som våre naboer for å styrke konkurransekraften mot vårt viktigste marked: Europa. 

– Dessverre blir forskning ofte oppfattet som et overskuddsfenomen. Det er feil. Politikerne må forstå at det er vår fremtidig verdiskapning som står på spill. 

Fjerner arbeidsgiveravgiften

— Det er bra regjeringen nå endelig fjerner den ekstra avgiften på høy kompetanse som blant annet rammer forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet og instituttsektoren, sier Randeberg. 

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850 000 kroner fjernes 1. januar 2025 

En rapport fra Vista analyse som bestilt av Akademikerne, NHO og flere organisasjoner viser at kostnadsøkningen kan gjøre lønnsomme prosjekter i privat sektor ulønnsomme og medføre utflytting av kompetansearbeidsplasser. Mindre bruk av arbeidskraft med høy kompetanse påfører samfunnet et samfunnsøkonomisk tap. 

Denne saken ble omtalt i avisen Khrono.