Vedtatt i styret 6. juni 2018

Norges viktigste ressurs er menneskene og deres kompetanse. Utdanning bidrar til å gi den enkelte et godt liv og samfunnet velferd og verdiskapning. God utdanning som er tilgjengelig for alle er en investering i demokrati, sosial mobilitet og samfunnsutvikling.

Hele utdanningsløpet, fra barnehage og skole til høyere utdanning og etter- og videreutdanning, må sees i sammenheng. Gode overganger mellom utdanningsnivå bidrar til mestring og hindrer frafall. Slik styrker vi læringsutbyttet, legger til rette for høy gjennomføring og sikrer gode resultater uavhengig av den enkeltes bakgrunn.

Barnehagen

  • Barnehagen bidrar til å ivareta barna behov for omsorg og lek, til sosialisering og utvikling av barns generelle ferdigheter. Dette er vesentlig i seg selv og et viktig grunnlag for videre læring. Barnehager bidrar også til å utjevne sosiale forskjeller og fremme god folkehelse.
  • God kvalitet i barnehagen forutsetter kompetanse hos de ansatte. Barnehagene må tilby et pedagogisk innhold av høy kvalitet. Innsatsen for kvalitetsutvikling i barnehager må styrkes, blant annet ved økt tverrfaglighet.
  • Samarbeidet mellom barnehagene og ulike hjelpe- og støtteapparat er en forutsetning for at barnehagens kvalitet er tilstrekkelig for alle barn, også de med særskilte behov. Samarbeidet mellom barnehagene og ulike hjelpe- og støtteapparat må styrkes.
  • Akademikerne mener at barnehager på sikt må bli gratis. Det vil styrke barnehagene som fellesinstitusjon og et sosialt utjevnende tiltak, og som en arena for integrering og språkopplæring.

Grunnskolen

  • Den offentlige skolen skal sikre lik tilgang til en god grunnutdanning. Privat- og friskoler kan være et supplement.
  • Opplæring i fag må stå sentralt i grunnskolen. En viktig forutsetning for god læring er et godt psykososialt læringsmiljø.
  • Grunnopplæringen skal også bidra til å danne elevene. Derfor skal skolen bidra til å forberede barn på å mestre livet også utenom det rent faglige.
  • Norsk skole skal holde god internasjonal standard. Det er viktig at Norge deltar i internasjonale komparative studier av kvalitet i skolen.
  • Fysisk aktivitet hver dag bidrar til å styrke elevenes helse. Det må innføres én time fysisk aktivitet hver dag, men ikke på bekostning av faglige aktiviteter.
  • Både stat og skoleeier har et selvstendig ansvar for å sikre opplæringens kvalitet.
  • Skolens virksomhet skal bygge på felles nasjonale mål og standarder. Det må utvikles nasjonale standarder og læringsmål for eksamens- og standpunktkarakterer. Samtidig må profesjonene sikres et godt handlingsrom, og detaljstyring unngås.
  • Vurderingssystemet må bygge på prinsippet om ekstern sensur, og alle eksamensformer må munne ut i en individuell vurdering.

Videregående

  • Akademikerne vil arbeide for å styrke gjennomføringen av videregående skole, og for at unge får gode og relevante opplæringstilbud, både i form av læreplasser og skoleplasser.
  • Studiespesialiserende og yrkesfaglige programmer har ulik egenart og bygger på både teoretiske og praktiske fag. Et variert skoletilbud med høy kvalitet i alle programmer, er avgjørende for hvor godt forberedt elevene vil være for yrkesliv eller studier.
  • En god skole forutsetter høy kompetanse hos undervisningspersonalet. I studiespesialiserende programmer skal lektorer være hovedregelen.
  • Det må innføres kompetansekrav for undervisning i alle fag, inkludert på videregående, også for undervisningspersonale som er utdannet før 1.1.2014. 
  • Det bør stilles krav om 90 studiepoeng fordypning eller tilsvarende faglig kompetanse for undervisning i studiespesialiserende programfag i Vg2 og Vg3.
  • Offentlige videregående skoler, i tett samarbeid med skoleeier, høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet, må ha muligheten til å utvikle en spisset faglig profil. Egne realfagsgymnas eller andre former for spesialiserte private videregående skoler etter modell fra toppidrettsgymnasene er ikke alene et tilstrekkelig tilbud til elever med høyt læringspotensial eller andre som ønsker mer spissede studiespesialiserende utdanningsløp.
  • Studiespesialiserende programmer må legge til rette for at elevene utvikler gode arbeidsvaner, dybdeforståelse i fagene og evne til kritisk tenkning, som er forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning.

Læreren, lærerutdanning og undervisning

  • Høyt kvalifisert undervisningspersonale er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for mobilitet. Dette må prege ressursbruken og prioriteringene i skolepolitikken fremover. God klasseromsledelse og god relasjonskompetanse hos lærere er viktige forutsetninger for dette.
  • Lektorer skal være foretrukket på ungdomstrinnet.
  • Grunnskolelærernes og lektorenes hovedoppdrag er undervisning i fag. Samarbeid med andre profesjoner er avgjørende for å kunne gi god utviklingsstøtte og tilpasset opplæring.
  • Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være forskningsbaserte utdanninger med hovedvekt på undervisningsfagene og de grunnleggende ferdighetene. Grunnskolelærerne skal ha minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i.
  • Alle lektorer og lærere må ha forskriftsfestet rett og plikt til etter- og videreutdanning.
  • Arbeidsforholdene og lønnssystemet må gjøre det mulig å rekruttere og beholde de beste lærerne og lektorene i klasserommet. Det må utvikles faglige karriereveier som ikke leder ut av klasserommet.
  • Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) må fornyes og justeres for å bidra til å rekruttere flere personer med høy fagkompetanse til skolen. Turnusår, hvor studentene underviser og veiledes ved en skole parallelt med at de tar pedagogikk og fagdidaktikk i høyere utdanning, bør prøves ut som erstatning for PPU.
  • Det bør være økt samarbeid mellom skole og universitets-  og høgskolesektoren om forskning og forskningsformidling. Dette vil både øke undervisningspersonalets kompetanse, og bidra til å styrke lærer-/lektorutdanningene.
  • Skoleledere må gi lærere og lektorer tilstrekkelig tid og handlingsrom til å tilpasse opplæringen til alle elevgrupper.
  • Det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, får et tilbud om intensiv opplæring og systematisk oppfølging.
  • Alle elever, også de med høyt læringspotensial, har rett til tilpasset opplæring.
  • Tilpasset undervisning og spesialundervisning bør så langt det lar seg gjøre gjennomføres innenfor de vanlige klasserammene.
  • Rådgivningstjenestene bør styrkes slik at elevene kan ta opplyste og kvalifiserte utdanningsvalg. Dette fordrer studieveiledere med god og bred fagkunnskap og nødvendig veiledningskompetanse, samt at det settes av nok tid til veiledning og fagutvikling.
  • Digital kompetanse er en sentral forutsetning for læring og utvikling. Dette krever et betraktelig løft i lærernes digitale kompetanse. Grunnopplæringen må styrkes betraktelig for å styrke alle elevers digitale kompetanse