Fant 10 høringssvar

  • Akademikernes høringssvar- forslag om ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

    20.08.2021

    Akademikerne støtter hovedelementene i det nye forslaget, og mener det vil bidra til enklere og mer forutsigbar skattlegging.

  • Akademikernes høringssvar- NOU 2021: 4 - Norge mot 2025

    28.06.2021

    Akademikerne oversender med dette vårt høringsinnspill til NOU 2021:4 Norge mot 2025. Akademikerne har deltatt i en referansegruppe til utvalget og har i den sammenhengen også gitt innspill både muntlig og skriftlig.

    Akademikerne deler forståelsen av utviklingstrekk og utfordringer Norge står overfor, slik de er beskrevet i de innledende kapitlene. Hovedutfordringene Norges står overfor både på kort og lang sikt er relatert til lav sysselsetting, fallende produktivitet, fallende oljeinntekter og klimautfordringer. Like fullt deler vi også utvalgets syn på at krisen trolig vil endre karakter på noen varige utviklingstrekk, som f.eks. at digitaliseringstakten kanskje vil øke ytterligere.

  • Høringsinnspill - Det handler om Norge

    25.03.2021

    Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

    • Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
    • Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
      Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
    • Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
    • Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.

  • Akademikernes høringssvar- NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten

    16.03.2021

    Akademikerne mener at private leverandører av velferdstjenester kan være et viktig supplement til tjenester i regi av det offentlige. En rekke av samfunnets oppgaver bør ut fra en samfunnsmessig begrunnelse være offentlige, mens mange oppgaver kan løses av andre under offentlig styring.

  • Høring – NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn (Distriktnæringsutvalget)

    29.01.2021

    Akademikerne ønsker innledningsvis å understreke at tiltak som bidrar til å styrke arbeidsmarkedet og jobbmulighetene for høyt utdannede er nødvendig for å skape levende og bærekraftige samfunn. For å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft må det være tilgang til gode fagmiljø og karrieremuligheter i nærområdet.

    Arbeidstakere med lang utdanning bidrar til verdiskaping og økt produktivitet. Vi vil derfor i vårt høringssvar særlig legge vekt på viktigheten av kompetanse og kompetansearbeidsplasser.

  • Akademikernes innspill til regjeringens handlingsplan for å nå FNs bærekraftmål

    30.11.2020

    Arbeids- og samfunnsliv må gjennomgå store endringer på veien mot å oppfylle bærekraftmålene. Akademikerne mener at disse endringene må skje innenfor rammene av partssamarbeidet.

    På veien mot bærekraftmålene må vi skape nye arbeidsplasser som skaper verdier uten å ødelegge ressursgrunnlaget og som miljø og klima-utfordringer. Samtidig må eksisterende arbeidsplasser bli mer bærekraftige.

    Omstillingen av arbeidslivet vil innebære endrede kompetansekrav, hva vi gjør og hvordan vi jobber. Denne omstillingen må ikke skape et utrygt arbeidsliv, utenforskap, utstøting av arbeidslivet eller undergrave lønns- og arbeidsvilkår.

    Skal vi nå bærekraftmålene krever det at vi bryter sammenhenger for eksempel mellom økonomisk vekst og forringelse av klima, miljø og ressursgrunnlaget. Det krever investering i forskning og ny kunnskapsutvikling.

  • Akademikernes høringssvar- forskrift til ny statistikklov

    24.11.2020

    Akademikernes høringsinnspill knytter seg til forslaget til §1 Hvem som skal gis tilgang til opplysninger for statistiske resultat og analyser og § 3 Betaling for tilgang til opplysninger.

    Som vi påpekte i vårt høringsinnspill til NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, mener Akademikerne at det er svært viktig at tilgangen til statistikken som produseres gjøres enklere, slik at vi får utnyttet potensialet til statistikken til det fulle. Statistikk er en sentral ressurs i kunnskapsutvikling og dermed også næringsutvikling.

  • Akademikernes høringssvar- forslag til nasjonalt statistikkprogram 2021-2023

    24.08.2020

    Akademikerne har avgitt høringsinnspill til forslaget om nasjonalt statistikkprogram for 2021-2023. Overordnet understreker Akademikerne at det nasjonale programmet er et godt initiativ, og at utvalget for offisiell statistikk utgjør en god arena for tettere samarbeid mellom ulike statistikkprodusenter. Akademikerne forventer at samarbeidet vil bidra til flere koblinger på tvers av statistikkområder, og trekker fram utdanning som en særlig aktuell variabel annen statistikk bør kobles på. Akademikerne støtter utvikling av Levekårsundersøkelsen, og påpeker behov for ytterligere offentlig statistikk knyttet til kompetanse, miljø og helse.

  • Akademikernes høringssvar- Høyring av forslag om deling av inntektsopplysningar frå Skatteetaten til pensjonsinnretningar og overføring av tilsynsmyndigheit etter OTP-loven til Skatteetaten

    30.06.2020

    Forslaget fra Skattedirektoratet innebærer at opplysninger som arbeidsgiver gir i lovpålagt a-melding om ansettelses- og inntektsforhold skal kunne utleveres til private pensjonsinnretninger til bruk i deres arbeid med ajourhold og oppfølging av obligatorisk tjenestepensjon og til tilsynsformål. For at arbeidsgivers inntektsopplysninger i a-melding skal kunne utleveres til en privat pensjonsinnretning er det foreslått lovendringer. Akademikerne støtter hovedlinjene i forslaget til omlegging av informasjonsflyten og legger til grunn at foreslåtte lovendringer er nødvendige for gjennomføring.

  • Akademikernes innspill til områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet – fase 3

    20.12.2019

    Akademikerne mener det videre arbeidet med områdegjennomgangen må legge vekt på:

    • Brukerperspektivet: En forenkling i virkemiddelapparatet må sette brukeren enda tydeligere i sentrum. Et mer brukervennlig virkemiddelapparat har vært et av de seks målene for områdegjennomgangen, men vi mener at dette målet har vært for lite vektlagt i rapporten.
    • Vekstbedrifter: Kapitaltilgang står helt sentralt for små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I utviklingsfaser hvor risikoen er høy, er det særlig viktig med risikoavlastning. Det videre arbeidet må vektlegge en struktur og utforming av virkemidler som forenkler prosessen fra oppstart til vekstselskap.
    • Tverrfaglige samarbeid: Vi vil i denne sammenhengen påpeke at i utformingen av virkemidler er det viktig å ta hensyn til tverrfaglighet. Tverrfaglige samarbeid kan gi grensesprengende innovasjon. Tverrfaglighet er ikke behandlet i rapporten, men bør følges opp i det videre arbeidet.