Akademikernes innspill: Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse

Akademikernes syn – oppsummert:

1. Akademikerne er positive til å lovfeste et krav til minimumsantall av hvert kjønn i styrene i en avgrenset gruppe aksjeselskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
2. Akademikerne er positive til å bruke antall årsverk og summen av driftsinntekter og finansinntekter som avgrensningskriterier, men tar ikke stilling til hvor tersklene konkret skal settes. Dette bør departementet utrede nærmere.
3. Akademikerne vil ikke avvise en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. Vi savner imidlertid en grundigere vurdering av en slik ordning og hvilken rolle den bør ha, og mener at det bør utredes nærmere. Det er viktig at arbeidslivets parter inkluderes i dette arbeidet, herunder hvordan innretningen av en slik ordning i så fall bør være.
4. Når det gjelder antall styremedlemmer av hvert kjønn, ser vi mulighet for omgåelsesproblematikk der det er to styremedlemmer. Vi antar at dette i stor grad dreier seg om bedrifter med en/få aksjonærer og støtter likevel departementets vurdering.
5. Akademikerne understreker viktigheten av en helhetlig likestillingspolitikk. Familie- og velferdspolitiske grep som tredelt foreldrepermisjon, fedrekvote mv. har vært viktige tiltak for likestilling. Bedre velferdsrettigheter for gründere/selvstendig næringsdrivende har også hatt betydning for å redusere kjønnsforskjeller, men her gjenstår det fortsatt en del. Det er også behov for mer kunnskap om hva som kan øke kvinners rolle på eiersiden, og vi anmoder departementet om å ta initiativ til et slikt utredningsarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Akademikernes innspill- NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar. Personvernkommisjonens rapport.​

Akademikerne har noen generelle kommentarer knyttet personvern og koblingene mellom personvern og teknologi som diskuteres i utredningen, samt kommentarer knyttet til de konkrete forslagene til en nasjonal personvernpolitikk.

Akademikernes høringsinnspill: Endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning – gjennomføring av direktiv 2019/1832

Akademikerne støtter forslaget om et nytt siste ledd i forskriften § 15-3.

Akademikernes høringsinnspill: innleie fra bemanningsforetak. Forslag til forskriftsbestemmelser om innleie til helse- og omsorgstjenesten og innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse

Akademikerne har avgitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om forslag til forskriftsregulering av innleie til helse- og omsorgstjenesten og innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse.

Selv om Akademikerne primært mener at innleieadgangen ved arbeid av midlertidig karakter skal bestå, er det positivt at regjeringen foreslår en forskriftshjemmel om innleie i disse tilfellene. Under forutsetning av at Stortinget vedtar forslaget om å stramme inn adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og at forslaget til forskriftshjemmelen vedtas i sin foreslåtte form, støtter Akademikerne forslaget til forskriftsregulering av innleie av helsepersonell. Vi støtter i hovedsak også forslaget om innleie av spesialkompetanse, men med enkelte innspill. I tillegg mener vi høringsnotatets utdypende forklaringer på hvordan forskriftens foreslåtte ordlyd skal forstås, gir mange viktige og nødvendige avklaringer.

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2023: Arbeids- og sosialkomiteen

Vi står overfor et stort og økende problem med unge som varig faller utenfor utdanning og arbeid. Til tross for en rekke tiltak de senere år og tilrettelegging for å kombinere uføretrygd med arbeid er det svært få som kombinerer uføretrygd og arbeid. Blant unge er andelen særlig lav. Det er positivt at regjeringen følger opp forslag fra det partssammensatte Sysselsettingsutvalget (NOU 2022:7) på dette området.

Akademikernes innspill til forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven mv.

Akademikerne har avgitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om gjennomføring av arbeidsvilkårsdirektivet i norsk rett. Akademikerne er positive til direktivets formål om å styrke arbeidstakers rettigheter og bidra til et mer forutsigbart arbeidsliv. De endringene som er foreslått for å gjennomføre direktivet i norsk rett mener Akademikerne vil være egnet til å bidra til en ytterligere forbedring av arbeidstakernes rettigheter og behov for forutsigbarhet. I tillegg er det for Akademikerne viktig at det ikke innføres begrensninger i adgangen til å inneha bierverv, slik direktivets artikkel 9 åpner for.

Kort oppsummert støtter Akademikerne i all hovedsak departementets forslag til endringer i lov og forskrift, men med forslag til justeringer i enkelte av endringsforslagene til arbeidsmiljøloven.

Akademikernes høringsinnspill til forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven

Akademikerne er opptatt av hvordan man kan få ned bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Den høye midlertidigheten skyldes flere forhold, men de foreslåtte lovendringene i høringsnotatet vil i liten grad påvirke midlertidigheten. Akademikerne mener departementet ikke har gått inn i hovedutfordringen som gir høy midlertidighet og vil utdype dette under punkt 3.

Akademikernes innspill til forslag om å tillate at sykmelding kan gis etter ekonsultasjon

Akademikerne er i all hovedsak positiv til departementets forslag til, med de rammer og forutsetninger departementet legger til grunn. Vi forutsetter at nye regler følges opp med evaluering for å vurdere at vilkår og forutsetninger er hensiktsmessige.

Akademikernes innspill til forslag til endringer i arbeidsmiljøloven – styrking av retten til heltid

Akademikerne mener at fast ansettelse i heltidsstillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet, og støtter i hovedsak departementets forslag om en lovfestet heltidsnorm. Samtidig er det nødvendig å ha muligheten til deltidsansettelse under enkelte og klare forutsetninger. Denne muligheten er ikke tydelig i departementets forslag

Akademikernes høringsinnspill til NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet

God tilgjengelig forskning og god formidling blir stadig viktigere i det offentlige ordskiftet for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Akademikerne mener autonomi hos kunnskaps- og forskningsinstitusjonene, kvalitet og transparens i forskningen, ytringsfrihet og det at forskere deltar i samfunnsdebatten, er viktig for tilliten til forskningsbasert kunnskap.

Akademikerne mener at rapporten gir en god beskrivelse av hva som utfordrer den akademiske friheten og ytringsfriheten når det gjelder utadrettet formidling. Det internasjonale bildet som beskrives i rapporten fremstår som urovekkende.