Akademikernes høringssvar- utarbeidelse av regjeringens pakker med smitteverntiltak

Akademikerne støtter at det utarbeides pakker med smitteverntiltak, slik at man er bedre forberedt, har forutsigbarhet og raskere kan skifte mellom ulike tiltaksnivåer når situasjonen tilsier det. Endelig utforming og implementering av tiltak må skje i tett dialog med berørte parter. Det er avgjørende at den demokratiske kontrollen av tiltakene, og tilpasninger av disse i tråd med smittesituasjonen, opprettholdes. Det forutsettes derfor at man i det videre diskuterer behov for endring i tiltaksnivå og innretning på tiltakene med partene og andre relevante aktører fortløpende og når det vurderes endringer.

Akademikernes høringssvar- Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova

I Akademikernes innspill er vi spesielt opptatt av lærerkompetanse og kompetanse i den pedagogisk-psykologiske tjenesten, kvalitet i undervisningen, og en trygg og god skolehverdag. Det er også avgjørende at loven er brukervennlig og enkel å forstå.

Høyt kvalifiserte lærere og lektorer er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for sosial mobilitet. Akademikerne mener at det bør være kompetansekrav for å undervise i alle fag, også for spesialundervisningen.

Videre mener vi at det er viktig at elever som står i fare for å bli hengende etter, får et tilbud om intensiv opplæring og systematisk oppfølging. Det må gjelde gjennom hele det 13-årige løpet og i alle fag.

Opplæringsloven skal brukes og forstås av alle som jobber i skolen. Loven må skrives og utformes på en måte som gjør den tilgjengelig og forståelig for alle som jobber i og med skolen, enten de er undervisningspersonale, tillitsvalgte, skoleledere, andre ansatte i skolen, eller representerer skoleeier.

Akademikernes høringssvar- forskrift om opptak til høgare utdanning for opptaksåret 2022-2023 – spesielle opptakskrav til lærarutdanning

Akademikerne støtter ikke departementets forslag om at gjennomsnittskarakter 4 i fellesfag matematikk fjernes som krav for opptak til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen.

Akademikerne støtter departementets forslag om at kravet om minimum 35 skolepoeng for opptak til grunnskoleutdanningene og lektorutdanningen heves til 40 skolepoeng, og mener at det bør gjelde uavhengig av karakterer i enkeltfag.

Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven

Akademikerne støtter forslagene.

Akademikernes høringssvar- Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarb

Akademikerne har ingen innvendinger til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Akademikerne støtter at det utvikles en masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere. Vi er positive til tiltak som styrker kompetansen i det tverrfaglige behandlingstilbudet i psykiske helsetjenester. Behovet for sykepleiefaglig kompetanse innen psykisk helsefag-området er stort, og masterutdanningen må bygge på og avgrenses til, nettopp sykepleiefaglig kompetanse.

Akademikernes høringsinnspill til neste langtidsplan­ for forskning og høyere utdanning

Akademikerne mener at langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av kunnskapspolitikken. Planen har bidratt til å skape en langsiktig politisk forpliktelse gjennom å sette mål og gjennom opptrappingsplanene. Dette er med på å peke ut en retning for en kompleks og viktig sektor. Akademikerne mener også at FNs bærekraftsmål, med særlig stor vekt på klima og miljø, må være retningsgivende for satsinger innenfor høyere utdanning og forskning i den kommende perioden.

Skal vi lykkes med ambisiøse mål i langtidsplanen må

• den offentlige investeringen i forskning økes. Samfunnsutfordringene vi står overfor, utfordringer på helseområdet og omstillingen til en mer produktiv og grønnere økonomi, krever en sterkere offentlig satsing, som også må stimulere til økte forskningsinvesteringer i næringslivet. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre minst 1,25 prosent av BNP, om målet om at forskningsinvesteringene samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP skal nås.
• flere se på en karriere i akademia som attraktivt. Midlertidigheten er for høy og gir dårlig jobbsikkerhet. Stor vekt på konkurransebaserte tilskuddsordninger og ekstern finansiering av forskningsprosjekter gjør at ansatte bruker mye tid på søknader. Det stjeler mye tid og gir liten uttelling. Samtidig har nye mål og strategier for sektoren tilført flere arbeidsoppgaver uten at det er kommet flere ressurser. Arbeidsbelastningen blir derfor stor.
• det sikres tillit og tilgang til faktabasert kunnskap. God tilgjengelig forskning og god forskningsformidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. For tilliten til forskningen er det viktig at de akademiske institusjonene har takhøyde og fremmer meningsmangfold.

Akademikernes høringssvar- strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025

Under følger Akademikernes innspill til utkastet til strategien. Vi viser til våre tidligere innspill i forbindelse med utarbeidelsen av strategien, og kommenterer kun utvalgte punkter her.

Akademikerne er generelt positive til hovedlinjene i strategien.

Akademikernes høringssvar- Høring av forslag til endringer i egenbetalingsforskriften

Overordnet mener Akademikerne at endringer i dagens system ikke må undergrave gratisprinsippet i høyere utdanning og føre til at UH tar betaling for studier som i dag er gratis. Unntak i egenbetalingsforskriften bør primært tilpasses for å kunne utforme nye etter- og videreutdanningskurs som er mer fleksible, modulbaserte eller kortere enn vanlige emner som tilbys ved institusjonen.

Akademikernes høringssvar- utkast til strategi for forskerrekruttering

Akademikerne mener forskerrekruttering og karriereutvikling er viktig, og det er positivt at Kunnskapsdepartementet har sett behovet for en strategi knyttet til forskerrekruttering.

I vårt innspill vil vi legge vekt på midlertidigheten i sektoren som en utfordring for rekrutteringen, samt betydningen av en konkurransedyktig lønn for å øke rekrutteringen til akademia. Akademikerne ser disse to som vesentlige faktorer for å bedre rekrutteringen.

Akademikernes høringssvar- forlengelse av midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med utbruddet av covid-19

Akademikerne støtter forlengelsen av den midlertidige forskriften om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplanen. Vi ønsker likevel å påpeke viktigheten av at praksis for medisinstudentene kan forløpe tilnærmet normalt.