Akademikernes høringssvar- endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak

Akademikerne mener at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste direkte ansettelser. Trygge forhold i arbeidslivet er en forutsetning for den norske modellen. Innleiereglene er sentrale for å sikre trygge arbeidsvilkår og hindre useriøse aktører i arbeidsmarkedet. I et samfunnsperspektiv er det derfor nødvendig å avveie virksomhetenes behov for fleksibilitet mot arbeidstakernes behov for trygghet og forutsigbarhet. Med dette som bakgrunn støtter Akademikerne mange av departementets forslag med noen presiseringer. Når det gjelder forslaget om en generell innstramming i innleiereglene fra bemanningsforetak kan vi imidlertid ikke støtte dette forslaget. Dette forslaget mangler en grundig konsekvensutredning og er derfor ikke basert på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Forslaget er begrunnet i misbruk i enkelte bransjer, men har som konsekvens at hele arbeidslivet får en betydelig begrensning i muligheten til å dekke tidsbegrensede kompetansebehov. Forslaget vil kunne føre til at flere av våre medlemsgrupper i større grad vil oppleve midlertidige tilsettinger. Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og en grundig konsekvensutredning før man eventuelt vurderer endringer.

Oppsummert er Akademikernes syn:

- Akademikerne støtter ikke forslaget om en generell innstramming i innleiereglene fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter.

- Akademikerne støtter forslaget om et geografisk avgrenset innleieforbud i byggebransjen for «bygningsarbeid» dersom dette kombineres med tidsbegrensing og fortløpende evaluering av en eventuell videreføring.

- Akademikerne støtter forslaget om å lovfeste vurderingsmomenter for om det foreligger innleie eller entreprise.

- Akademikerne mener tidsgrensene for innleides rett til fast ansettelse må harmoniseres både mellom de ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven og mellom statsansatteloven og arbeidsmiljøloven. Tidsgrensen bør imidlertid konsekvensutredes. En tidsgrense for innleie bør kunne fravikes etter avtale med tillitsvalgte, eksempelvis fra to til tre år. Det må være opp til den innleide om man ønsker å benytte seg av retten til fast ansettelse hos innleier eller forbli ansatt hos utleier.

- Akademikerne mener innleieadgangen etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven bør være lik.

- Akademikerne støtter forslaget om å innføre en godkjenningsordning for bemanningsforetak, at Arbeidstilsynets kompetanse på dette området utvides og at arbeidsmiljølovens regler om virkninger av ulovlig innleie også skal gjelde for innleie fra bemanningsforetak.

- Akademikerne støtter at det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag og partssamarbeid når det gjelder innleie.

Akademikernes høringssvar- forslag til endringer i karanteneloven

Akademikerne har avgitt høringssvar til Kommunal- og inkluderingsdepartementets forslag til endringer i karanteneloven.

Akademikerne er særlig opptatt av forslag som gjelder for embetsmenn og statsansatte som er omfattet av karanteneloven.

I korte trekk mener Akademikerne:

- Det er en svært alvorlig mangel ved høringen at endringsforslagene i all hovedsak kun er konsekvensutredet for politikerne, ikke for embetsmenn og statsansatte.

- Forslag som ikke er vurdert i forhold til konsekvenser for embetsmenn og statsansatte må begrenses til å gjelde politikerne.

Akademikernes innspill til oppstart av arbeidet med tillitsreform i offentlig sektor

Vi er opptatt av at dette blir en prosess som oppleves som verdifull for alle involverte og som bidrar til å styrke tjenestetilbudet. Under følger vårt innledende innspill. Dette vi vil utdype i møtet 18. januar. Akademikerne ser frem til å bidra i en prosess for å konkretisere mål, prosess og løsninger i tiden fremover.

Akademikernes høringssvar- forslag til endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Akademikerne støtter de endringene som foreslås. Samtidig vil vi påpeke behovet for tilstrekkelig kapasitet i tjenestetilbudene. Det er avgjørende både å ha tilstrekkelig faglige ressurser, god faglig forankring, også psykologfaglig kompetanse der det er relevant. Det må legges til grunn en bio-psykososial forståelse, hvor fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer sees i sammenheng. Det vil si en helhetlig tverrfaglig forankring.

Akademikernes høringssvar- utarbeidelse av regjeringens pakker med smitteverntiltak

Akademikerne støtter at det utarbeides pakker med smitteverntiltak, slik at man er bedre forberedt, har forutsigbarhet og raskere kan skifte mellom ulike tiltaksnivåer når situasjonen tilsier det. Endelig utforming og implementering av tiltak må skje i tett dialog med berørte parter. Det er avgjørende at den demokratiske kontrollen av tiltakene, og tilpasninger av disse i tråd med smittesituasjonen, opprettholdes. Det forutsettes derfor at man i det videre diskuterer behov for endring i tiltaksnivå og innretning på tiltakene med partene og andre relevante aktører fortløpende og når det vurderes endringer.

Akademikernes høringssvar- Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie

Akademikerne har avgitt svar på Arbeids- og sosialdepartementets høring om kollektiv søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie. Akademikerne støtter fullt ut intensjonen om å komme ulovlig innleie til livs, men er kritiske til og kan derfor ikke stille seg bak et forslag hvor ansatte skal kunne bli omfattet av et søksmål mot sin vilje av en fagforening man ikke er medlem av.

Akademikernes høringsinnspill- Rett til hospitering i ordinært arbeid for tiltaksdeltakere i skjermet virksomhet (VAT)

Akademikerne støtter forslagene om endringer i tiltaksforskriften for at flere deltakere skal få arbeidserfaring i ordinære virksomheter.

Akademikernes høringsinnspill- NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering

Arbeids- og sosialdepartementets har ved høringsbrev av 24. juni i år bedt om synspunkter på NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv.

Akademikerne støtter i all hovedsak forslagene fra utvalgets flertall og stiller oss bak dette i den videre oppfølgingen.

Akademikernes høringssvar- forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. Høringen er begrenset til tiltaksforslag som medfører regelverksendringer slik at BHTs kjernevirksomhet tydeliggjøres. Akademikerne støtter i hovedsak forslagene i høringen, men med en del merknader. Blant annet påpeker vi:

- I risikovurderingen av hvilke bransjer som skal ha krav om bedriftshelsetjeneste, er det viktig med bred definisjon av begrepet risiko slik at det omfatter problemstillinger som speiler dagens samfunn (se pkt. 2.1 nedenfor).

- Ved tilleggskjøp av annen bistand som individrettede tjenester, er det behov for klargjøringer av hva som ligger i begrepet «annen bistand» (se pkt. 3.2 nedenfor).

- Det er behov for å lov- eller forskriftsfeste at alle godkjente BHT’ere pålegges å tilby minimumspakker med lovpålagte tjenester (se pkt. 3.2 nedenfor).

Akademikernes høringsinnspill til neste langtidsplan­ for forskning og høyere utdanning

Akademikerne mener at langtidsplanen er et godt utgangspunkt og verktøy for planlegging, prioritering og koordinering av kunnskapspolitikken. Planen har bidratt til å skape en langsiktig politisk forpliktelse gjennom å sette mål og gjennom opptrappingsplanene. Dette er med på å peke ut en retning for en kompleks og viktig sektor. Akademikerne mener også at FNs bærekraftsmål, med særlig stor vekt på klima og miljø, må være retningsgivende for satsinger innenfor høyere utdanning og forskning i den kommende perioden.

Skal vi lykkes med ambisiøse mål i langtidsplanen må

• den offentlige investeringen i forskning økes. Samfunnsutfordringene vi står overfor, utfordringer på helseområdet og omstillingen til en mer produktiv og grønnere økonomi, krever en sterkere offentlig satsing, som også må stimulere til økte forskningsinvesteringer i næringslivet. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen bør utgjøre minst 1,25 prosent av BNP, om målet om at forskningsinvesteringene samlet skal utgjøre 3 prosent av BNP skal nås.
• flere se på en karriere i akademia som attraktivt. Midlertidigheten er for høy og gir dårlig jobbsikkerhet. Stor vekt på konkurransebaserte tilskuddsordninger og ekstern finansiering av forskningsprosjekter gjør at ansatte bruker mye tid på søknader. Det stjeler mye tid og gir liten uttelling. Samtidig har nye mål og strategier for sektoren tilført flere arbeidsoppgaver uten at det er kommet flere ressurser. Arbeidsbelastningen blir derfor stor.
• det sikres tillit og tilgang til faktabasert kunnskap. God tilgjengelig forskning og god forskningsformidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. For tilliten til forskningen er det viktig at de akademiske institusjonene har takhøyde og fremmer meningsmangfold.