Siste høringssvar

  • Akademikernes høringssvar- Høring om regelverket for garanterte pensjonsprodukter

    23.03.2020

    Garanterte pensjonsprodukter omfatter blant annet ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger og fripoliser. Finansdepartementet foreslår flere endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter som man mener vil være til kundenes fordel. Akademikerne uttaler i sitt høringssvar blant annet at det for flere av forslagene er vanskelig å overskue de fulle konsekvenser av eventuelle lovendringer, og at eventuelle lovendringer derfor må overvåkes og evalueres etter at endringene har fått virke noe tid.

  • Akademikernes høringssvar- Forslag til forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge

    09.03.2020

    Akademikerne har ingen innvendinger til departementets forslag til Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge.

  • Akademikernes høringssvar- Forskrift om utdanningsstøtte

    24.02.2020

    Akademikerne støtter i all hovedsak forslagene fra kunnskapsdepartementet til forskrift om utdanningsstøtte for 2020-2021, men har følgende utdypende kommentarer til forslagene:

    • Akademikerne støtter forslaget om å oppheve kravet om at deltidsutdanning må være minst 50% av fulltidsutdanning.

    • Akademikerne er positive til at det legges opp til at også personer under 30 år som har forsørgeransvar for barn under 16 år kan motta tilleggslån.

    • Akademikerne er positive til at man hever aldersgrensen for mulighetene for opptak av fullt lån, ville imidlertid ha foretrukket en modell der aldersgrenser til fordel for en raskere nedbetaling av lån eller en modell basert på total gjeldsbyrde slik det ble foreslått i NOU 2019:12.

  • Akademikernes høringssvar- Rapport om særfinansiering av små humanistiske fag

    10.02.2020

    Akademikerne er positive til initiativer for å bevare utsatte humaniorafag, men mener langsiktigheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt. En mer hensiktsmessig løsning er en ordning som tilbyr faste midler til alle, fremfor den konkurranseutsettingen som presenteres gjennom foreslåtte beredskapsløsning. Det må samtidig stilles krav til fagutvikling og fornyelse, og utvikling av insentiver til tetter tilknytning mellom arbeidsliv og akademia innen humaniora.

  • Akademikernes høringssvar - forslag til endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, lov om Statens pensjonskasse, sosialtjenesteloven, lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere

    20.12.2019

    Akademikerne er i utgangspunktet positiv til de foreslåtte lovendringene som skal ivareta personvernforordningens strenge krav til behandling av personopplysninger, men har følgende kommentarer:

    - Lovarbeid og lovgivning på dette området forutsetter tett samarbeid mellom teknologer og fagpersoner innen blant annet personopplysningsområdet. Det fremgår ikke av høringsnotatet om dette er ivaretatt

    - Skjønnsmessige rettslige begreper er ikke egnet for helautomatisert behandling. Forslagene om at en helautomatisert avgjørelse ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom, bør derfor ikke uten videre lovfestes. Før slik helautomatisering gjennomføres, må de lovbestemmelsene dette kan være aktuelt for vurderes også av teknologer.

    - Akademikerne etterlyser for øvrig en bredere vurdering av lovforslagene i lys av det alt pågående lovarbeidet med ny forvaltningslov (NOU 2019:5). Dette gjelder særlig utvalgets forslag om helautomatisert saksbehandling og automatiserte saksbehandlingssystemer.

  • Akademikernes innspill til områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet – fase 3

    20.12.2019

    Akademikerne mener det videre arbeidet med områdegjennomgangen må legge vekt på:

    • Brukerperspektivet: En forenkling i virkemiddelapparatet må sette brukeren enda tydeligere i sentrum. Et mer brukervennlig virkemiddelapparat har vært et av de seks målene for områdegjennomgangen, men vi mener at dette målet har vært for lite vektlagt i rapporten.
    • Vekstbedrifter: Kapitaltilgang står helt sentralt for små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. I utviklingsfaser hvor risikoen er høy, er det særlig viktig med risikoavlastning. Det videre arbeidet må vektlegge en struktur og utforming av virkemidler som forenkler prosessen fra oppstart til vekstselskap.
    • Tverrfaglige samarbeid: Vi vil i denne sammenhengen påpeke at i utformingen av virkemidler er det viktig å ta hensyn til tverrfaglighet. Tverrfaglige samarbeid kan gi grensesprengende innovasjon. Tverrfaglighet er ikke behandlet i rapporten, men bør følges opp i det videre arbeidet.

  • Akademikernes høringssvar- Forslag til endring av tjenesteloven og utkast til forskrift om geoblokkering og andre former for diskriminering basert på nasjonalitet, bosted eller etableringssted i det indre marked

    19.12.2019

    For Akademikerne er det viktig med lovgivning som gir gode rammevilkår for selvstendige næringsdrivende og som gjør det lettere for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige markeder.

    Geoblokkeringsforordningen (2018/32) forutsetter at enkelte supplerende bestemmelser tas inn i lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) og en ny forskrift. Det er forslaget til disse bestemmelsene som nå er gjenstand for høring

  • Akademikernes høringssvar- endringer i personopplysningsloven mv. (unntaket for ytrings- og informasjonsfrihet, forholdet til offentleglova, anvendelse for Svalbard)

    19.12.2019

    - Akademikerne savner en grundig analyse av hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene i personopplysningsloven § 3 vil få for akademiske ytringer og forskningsarbeid.

    - Akademikerne støtter i hovedsak forslaget om å innta et «nødvendighetsvilkår» i personopplysningsloven § 3.

    - Akademikerne mener det er behov for en bestemmelse som presiserer hvordan personopplysningsloven og offentleglova forholder seg til hverandre, primært slik at en bestemmelse om dette inntas i hver av lovene.

    - Akademikerne støtter at det på generelt grunnlag gjøres unntak fra innsynsretten for utarbeidede sammenstillinger eller oversikter over personopplysninger.

  • Akademikernes høringssvar- Endring i reglene for dagpenger under arbeidsløshet - forenklinger og digitalisering

    19.12.2019

    Akademikerne har ingen merknader til de forslag som gjelder ren forenkling av regleverk og lovspråk for bedre å legge til rette for digitalisering.

  • Akademikernes høringssvar- alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd

    19.12.2019

    Akademikerne er generelt bekymret for den utviklingen vi ser om hva som blir de faktiske ytelsene i uføre- og alderspensjon. For at tidligere uføre skal få en alderspensjon som står i rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon dersom arbeidsføre over tid står lengre i arbeid, mener Akademikerne:

    • Departementet må følge utviklingen løpende og allerede nå begynne arbeidet med utforming av en langsiktig løsning.
    • Delvis skjerming for effekten av levealdersjustering er bare én mulig langsiktig løsning. Vi mener andre langsiktige løsninger vil være mer naturlige virkemidler når arbeidsføre står lengre i arbeid.
    • En langsiktig løsning må kunne iverksettes fra det tidspunktet arbeidsføre står så lenge i arbeid at tidligere uføres alderspensjon ikke lengre står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.

    Med disse forutsetningene, støtter Akademikerne departementets forslag om at alderspensjon til uføre født 1954 og senere skal levealdersjusteres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre, og at skjermingstillegget som har blitt innvilget i til uføre i årskullene 1944–1953 ikke videreføres for yngre årskull