Vi må være mer effektive 

Perspektivmeldingen legges frem hvert fjerde år og er regjeringens beregninger av hvordan norsk økonomi ser ut de neste tiårene. 

Meldingen finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem fredag viser at det blir færre yrkesaktive som skal løse oppgavene fremover. Det anslås at vi blir 700 000 flere over 67 år i 2060, mens andelen under 67 år blir svakt avtakende. Vi får større utgifter til pensjon, helse og sikkerhet. Beregningene i meldingen viser at dersom kursen ikke justeres, vil utgiftene til velferdsstaten vokse med om lag 7 mrd. kroner per år enn inntektene, når dagens velferdsordninger og skattesystem videreføres. 

— Kunnskap og erfaring gjør at man gjør jobben bedre og mer effektivt. Folk med høy kompetanse kan kompensere for at vi blir færre yrkesaktive, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg. 

Kompetanse er vårt konkurransefortrinn, det fortrinnet må vi ta vare på 

Norge har en høyt utdannet befolkning sammenlignet med andre land, men når det kommer til andel med den høyeste kompetansen på master- og doktorgradsnivå ligger Norge lavere enn OECD-snittet. Omstillingsbarometeret viser at vi har for lite av den høykompetente arbeidskraften som er nødvendig for omstilling. Midler til forskning og utdanning er viktig for å løse dette. 

— Det at vi i Norge har en høyt utdannet befolkning er et konkurransefortrinn vi må ta vare på. Vi har fortsatt en vei å gå når det kommer til å dekke behovet for arbeidskraft på master- og doktorgradsnivå. Det haster med å prioritere ressurser til forskning og utdanning, forskning tar tid og vi ser ikke resultatene umiddelbart, det er ikke noe vi kan vente med, sier hun. 

Perspektivmeldingen slår fast at forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske virksomheter skal hevde seg internasjonalt og for å nå klimamålene. Nye løsninger utviklet i privat sektor kommer også offentlig sektor til gode gjennom innovasjon. 

— Det er viktig at regjeringen følger opp egne ambisjoner og reduserer risiko for virksomheter som investerer langsiktig i forskning og utvikling, sier Lyngsnes Randeberg. 

Akademikerne er opptatt av at behovet for mer arbeidskraft ikke møtes med lavere krav til kompetanse. Arbeidsmarkedstiltak for å inkludere flere i arbeidslivet må vektlegge at de som skal ut i arbeid har kunnskapen som trengs. 

— Vi må ikke la oss lure til å senke kravene for å få flere folk inn i arbeidslivet, det er det ingen som er tjent med, sier hun. 

Utdanning tilgjengelig for alle

Høyere utdanning, livslang læring og forskning må prioriteres når utfordringene som trekkes frem i perspektivmeldingen skal følges opp.

—Vi må sikre at alle har tilgang til å skaffe seg en utdanning, både gjennom ressurser til universiteter og høyskoler og gjennom en god og forutsigbar studiefinansiering, det er viktig for at vi har tilgang på den arbeidskraften vi trenger fremover, sier hun.