Nyheter

Opptaket til høyere utdanning viser behovet for kjønnskvotering av menn

– Den kjønnsdelte søkningen til enkelte studier viser behovet for kjønnskvotering i opptaket til høyere utdanning, men det er ikke nok, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg. Hun etterlyser tidlig innsats.

Opptaket til høyere utdanning viser behovet for kjønnskvotering av menn
Lise Lyngsnes Randeberg etterlyser grep for at flere menn skal studere blant annet medisin og veterinær. Foto: Akademikerne
25. juli, 2024 – Oppdatert 31. juli, 2024

Over lengre tid har Akademikerne vært bekymret for de økende kjønnsforskjellene i høyere utdanning. Tallene som ble lagt frem i dag fra Samordna opptak demper ikke bekymringen. De viser at 61 prosent av de som har fått plass er kvinner, 39 prosent menn. Men kjønnsfordelingen på flere profesjonsstudier er enda skjevere. Det bekymrer Akademikernes leder. 

– Vi trenger flere menn i disse yrkene enn det som rekrutteres nå for å sikre mangfold. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper innen alle yrkesgrupper i arbeidslivet. 

Kjønnsfordeling menn/​kvinner (fjorårets opptak i parentes):

  • Juss: 32,7/%67,3% (33,9% /​66,1%)
  • Medisin: 30%/70% (30,5% /​69,5%)
  • Psykologi: 24,9%/75,2% (24,1 % /​75,9 %)
  • Odontologi: 22,2%/77,8% (22,8% /77,2%)*
  • Veterinær: 8,5%/91,5% (7,3% /​92,7 %)

– Det handler om hvilke tjenester vi ønsker at samfunnet skal levere. Hvis et av kjønnene er kraftig underrepresentert i en yrkesgruppe går vi glipp av mange nyttige innspill og erfaringer, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

Nye opptaksregler kan bidra til bedre kjønnsbalanse

I vår ble regler for nytt opptakssystem til høyere utdanning vedtatt på Stortinget. De nye reglene skal gjelde fra og med 2027. De nye opptaksreglene går bort fra kjønnspoeng og det innføres kjønnskvoter. Det er ikke bestemt hvordan kjønnskvotene skal se ut.

– Vi tror det vil ha en positiv effekt på kjønnsbalansen, sier Lyngsnes Randeberg.

Savner tiltak for tidlig innsats

– Det holder ikke med kjønnskvoter hvis det er få kvalifiserte søkere til studiene. Vi savner tiltak fra regjeringen som går på hvordan man rekrutterer og følger opp elever tidlig i skoleløpet, sier Lyngsnes Randeberg. 

Hun er særlig bekymret for guttene som faller bakpå tidlig i skoleløpet.

– Mange gutter opplever å slite allerede tidlig i skoleløpet. Det bør ses på ordninger som kan følge opp disse elevene tidlig. Vi trenger også gode rådgivningstjenester og karriereveiledere, sier hun. 

Nedgang i søkning til lærerutdanningene

Den negative trenden for søkning til lærerutdanningene fortsetter, det bekymrer Akademikerne.

– At færre vil bli lektorer bekymrer meg, vi trenger flere faglig kvalifiserte undervisere i skolen. Vi forventer at regjeringen tar tak i dette, og da er ikke løsningen å fire på inntakskravene, sier hun.

Les nettsaken om søkertall her.

*Tallet er rettet. Tidligere stod det odontologi: 14,6%/85,4% (18,5% /​81,5 %). Det er feil. Årsaken til feilen er at i tallene fra Samordna opptak var tannlegestudiet og tannpleiestudiet var slått sammen til under odontologi.