Mandag 6.juni fikk arbeidsministeren overlevert rapport om tvungen lønnsnemnd fra arbeidsgruppen som har gjennomgått ordningen. Arbeidsgruppens leder har vært Ådne Cappelen og alle hovedorganisasjonene har deltatt i arbeidet. Arbeidet ble satt i gang etter initiativ fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet etter kritikk fra ILO, arbeidstakerorganisasjoner og Stortinget. 

Tvungen lønnsnemnd e betyr at myndighetene forbyr eller stanser streiker fordi liv, helse eller sikkerhet er i fare eller at streiken kan ha andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Det er første gang på om lag 25 år at partene og myndighetene sammen har gått gjennom rammebetingelsene for streik. 

Arbeidsgruppen mener at at dagens system i all hovedsak fungerer godt, men de etterlyser mer informasjon når myndighetene bestemmer seg for tvungen lønnsnemnd. 

Dette er de viktigste konklusjonene i rapporten: 

• Helselovgivningen hindrer ikke arbeidsgivere å få dispensasjoner fra steiken. Det er en viktig avklaring for Akademikerne. I helsesektoren, der bemanning, bemanningsbehov og vakt- og turnusplaner er lite forutsigbare, er det nødvendig å bruke dispensasjoner for å unngå at fare for liv og helse oppstår under en streik. Dette er en forutsetning for streikeretten. 

• Det viktig at prosessen rundt tvungen lønnsnemnd er tillitsvekkende og har legitimitet hos partene. Arbeidsgruppen ønsker større åpenhet rundt beslutningsgrunnlaget og vurderingene som ligger til grunn og mulighet til å korrigere fakta. Det foreslås blant annet at lokal uenighet om fakta skal følge saken slik at dette er kjent før en beslutning om tvungen lønnsnemnd. Det er viktig at informasjonen myndighetene mottar om konsekvensene av en streik er korrekt. 

• Det er uenighet i gruppen om hvor stor åpenhet og offentlighet det skal være om informasjon og beslutningsgrunnlag som går fra fagmyndigheter/​fagdepartement til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som fatter beslutningen om tvungen lønnsnemnd. Uenigheten skyldes i stor grad at mer åpenhet i denne fasen betyr også åpenhet for offentligheten. Et mindretall, bestående av Unio, Akademikerne og YS, mener økt transparens rundt myndighetenes vurderinger underveis i konflikten har en egenverdi og vil kunne styrke tilliten og legitimiteten til systemet på sikt, og kunne bidra til korrigeringer av faktiske feil underveis. Gruppens flertall mener det ikke er hensiktsmessig å få vurderinger fra fagmyndigheter/​fagdepartementet underveis i streiken. 

• Arbeidsgruppen slår fast at det er partene i de enkelte tariffområdene som har ansvaret for tariffoppgjørene og arbeidsfreden. Partene har derfor også ansvar for å gjennomføre streik på en forsvarlig måte. Regjeringen har ansvar for å gripe inn dersom arbeidskampen setter liv, sikkerhet eller helse i fare, eller fører til andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Slik bør det fortsatt være.