§ 1 Navn og formål

Sammenslutningens navn er Akademikerne. Akademikerne er en sammenslutning av foreninger for yrkesutøvere med akademisk utdanning.

Fellesgrunnlaget for Akademikerne er prinsippet om at autonome medlemsforeninger av Akademikerne så langt det er mulig selv skal ivareta sine medlemmers interesser gjennom foreningsvise og desentrale ordninger. I privat sektor opprettholder foreningene egne avtaler. Akademikerne skal kunne opptre som hovedsammenslutning overfor staten og Spekter og forhandlingssammenslutning overfor kommunesektoren. Det kan opprettes nytt forhandlingsutvalg når det er konsensus blant foreningene som har medlemmer i forhandlingsområdet.

Akademikerne skal arbeide for å bli enerådende på sitt område gjennom å konsentrere sin virksomhet til de områder hvor det er reelt interessefellesskap mellom medlemsforeningene. Akademikerne skal særlig arbeide for akademikernes inntekts- og arbeidsvilkår og være medlemsforeningenes inntekts- og næringspolitiske talerør på det nasjonale plan. Akademikerne skal herunder arbeide for en differensiert, desentralisert og markedsrelatert lønnsdannelse, som i størst mulig grad skal være basert på lokale forhandlinger i virksomhetene. Der lønnsdannelsen for en del må skje ved sentrale kollektive forhandlinger, skal Akademikerne arbeide for at lønn differensieres på grunnlag av virksomhetenes behov for å rekruttere og beholde akademisk arbeidskraft og der en vektlegger utdanning, kunnskap, kompetanse, innsats og ansvar.

§ 2 Medlemskap

Som medlemmer kan opptas foreninger som primært omfatter yrkesutøvere med mastergrad (hovedfagsnivå) eller tilsvarende utdanning, herunder avsluttende eksamen fra vitenskapelig høgskole. Det kreves videre at foreningen har sekretariat til alene eller i samarbeid med andre foreninger, å ta hånd om egne medlemmers spesielle interesser. Foreningen må slutte seg til Akademikernes idégrunnlag. Opptaket skal vurderes opp mot interessene til eksisterende medlemsforeninger.

§ 3 Forholdet til medlemsforeningene

Akademikerne skal ta opp saker av felles interesse.

Medlemsforeningene forutsettes prinsipalt å arbeide med egne saker selv. Saker som er felles for to eller flere foreninger kan tas opp gjennom Akademikerne. En enkelt forening kan likevel bringe konkrete, egne saker inn for Akademikerne med sikte på sammenslutningens støtte, men forutsettes ikke å belaste Akademikerne med vesentlig bearbeidelse av saken.

Når Akademikerne opptrer som part i tariffavtale, skal arbeid og utgifter i forbindelse med eventuelt søksmål til Arbeidsretten dekkes av de medlemsforeninger som er berørt av saken.

Medlemsforeningene plikter etter pålegg fra Akademikernes styre å stille personellressurser til rådighet for Akademikernes arbeid.

Medlemsforeningene sender sine vedtekter til Akademikerne og plikter å orientere Akademikerne ved vedtektsendringer og andre vedtak som måtte ha betydning for medlemskapet. 

§ 4 Hovedretningslinjer for Akademikernes virksomhet

For å nå sine mål skal Akademikerne nyttiggjøre seg den kompetanse som foreningenes medlemmer besitter på de respektive fagområder. Akademikerne skal tilpasse sin virksomhet i forhold til medlemsforeningenes egen aktivitet til prioriterte fellestiltak. 

Møtevirksomhet i faste organer begrenses til det som er nødvendig for organisert

fellesopptreden i interessepolitikk og forhandlinger. 

Det skal skapes felles identitet og forståelse og bredt engasjement for Akademikernes arbeid gjennom utstrakt utadrettet virksomhet, særlig konsentrert om konferanser og seminarer som kan danne møteplass og kontakt mellom fagmiljøer, politiske miljøer og media.

Akademikerne vil systematisk bruke slike arenaer til å ta opp aktuelle temaer vedrørende overordnet inntektspolitikk, studievilkår og utdanning, fagutvikling og etterutdanning, forskning, organisering og ledelse, næringsutvikling og sysselsetting m.v., fortrinnsvis med utgangspunkt i prosjektorienterte utredninger fra medlemsforeningene.

Akademikerne skal innta en initierende rolle, sette dagsorden i samfunnsdebatten og kalle på og utløse engasjement fra nasjonal og internasjonal ekspertise som kan fungere idéskapende og opinionsdannende.

§ 5 Styringsorganenes sammensetning og kompetanse

Ved votering i Akademikernes Råd har hver forening én – 1 - stemme pr. medlem. Ved votering i forhandlingsutvalg og samarbeidsorgan har hver forening én – 1 - stemme pr. medlem omfattet av forhandlings-/samarbeidsorganets virkeområde.

Disse stemmeregler gjelder uavkortet med mindre annet fremgår av den enkelte
paragraf.

Medlemstall pr. 1. januar vedkommende år legges til grunn.

5.2 Rådet

Rådet er Akademikernes øverste organ.

Medlemsforeningene har rett til å stille i Rådet med to representanter hver og bestemmer til enhver tid hvem som møter. Representantene står bare ansvarlig overfor egen forening. Medlemsforeningene svarer selv for representantenes møteutgifter.

Styret deltar i Rådets møter med tale- og forslagsrett.
Generalsekretæren har talerett.

Rådet møter ordinært hvert 2. år innen utgangen av oktober. Rådet innkalles ekstraordinært med minst 3 ukers frist når styret beslutter det eller minst 1/3 av medlemsforeningene krever det, for behandling av viktige organisasjonspolitiske
eller samfunnspolitiske spørsmål.

Det tilligger Rådet å:

  1. godkjenne styrets toårsrapport om driften
  2. ta årsberetning og regnskapet til orientering
  3. vedta budsjett og fastsette kontingent med betalingsregler
  4. endre vedtektene, jf § 6
  5. velge leder, nestleder og styrets øvrige medlemmer og varamedlemmer, jf 5.3
  6. velge 4 medlemmer til valgkomiteen
  7. behandle saker som styret legger fram eller som medlemsforeningene senest 2 måneder før møtet har meddelt at de ønsker tatt opp
  8. oppta nye medlemsforeninger, jf 2. Opptak krever ¾ flertall av stemmene fra de fremmøtte. Opptak kan allikevel skje uten ¾ flertall dersom det kun er en medlemsforening som går imot slikt opptak
  9. opprette og nedlegge forhandlingsutvalg og samarbeidsorgan
  10. endre retningslinjer for forhandlingsutvalgenes og samarbeidsorganenes arbeid
  11. fastsette instruks for valgkomiteen

Rådet velger ordstyrer til å lede Rådets møter.

Valgkomiteen forbereder og innstiller til valg i henhold til vedtektenes § 5.2 og § 5.4.

5.3 Styret

Styret leder Akademikerne mellom Rådets møter.

Styret består av leder, nestleder og 5 medlemmer som velges av Rådet. Valgbar er den som er foreslått av egen forening, valgkomitéen eller et forhandlingsutvalg-/samarbeidsorgan. De valgte medlemmer skal ha personlig varamedlem. Ledere av forhandlingsutvalgene/samarbeidsorganene, med nestledere som vara, har observatørstatus i styret med tale- og forslagsrett. De medlemsforeninger som ikke har medlem som møter som nestleder, styremedlem eller leder av forhandlingsutvalg/samarbeidsorgan har rett og plikt til å møte som observatør i styret med tale- og forslagsrett.

Styret fastsetter retningslinjer/supplerende bestemmelser for observatørordningen. 

Funksjonstiden for valgte er to år. Maksimum funksjonstid for leder er åtte år. Ved varig forfall av valgt medlem eller varamedlem kan styret foreta suppleringsvalg etter innstilling fra valgkomiteen.

Styret er vedtaksført når minst 5 medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet har
lederen dobbeltstemme.

Styret

  1. leder og representerer Akademikerne i perioden. Lederen uttaler seg på vegne av styret
  2. utarbeider toårsrapport samt forslag til budsjett og kontingent for den samlede virksomhet i Akademikerne
  3. disponerer Akademikernes midler innenfor rammen av Rådets budsjettvedtak samt eventuelt overskudd fra Akademikernes egen aktivitet og tilskudd fra OU-fond e.l.
  4. godkjenner årsberetning og regnskap
  5. meddeler forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene Rådets og styrets vedtak og koordinerer den del av Akademikernes virksomhet som skjer på dette nivå, og kan kreve saker fra forhandlingsutvalg og samarbeidsorgan forelagt seg
  6. initierer og koordinerer arbeidet med medlemsforeningenes
  7. fellesinteresser, jfr. § 3

Utskrift av styrets protokoller sendes medlemsforeningene. 

Styret ansetter generalsekretær og fastsetter dennes instruks og lønn samt eventuelt honorarer for leder og styremedlemmer som pålegges konkrete oppgaver utover styrevervet. Generalsekretæren tegner Akademikerne og kan etter særskilt fullmakt eller i samråd med lederen, handle på Akademikernes vegne innen de rammer styret trekker opp.

5.4 Forhandlingsutvalg og samarbeidsorgan

Forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene ivaretar medlemsforeningenes fellesinteresser mht. inntekts- og arbeidsvilkår innenfor sine respektive områder. Forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene organiserer selv sitt sekretariat blant personell som stilles til rådighet av medlemsforeningene.

Forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene virker for Akademikernes formål innen sine områder. Medlem i forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene er alle foreninger med medlemmer på forhandlingsutvalgets og samarbeidsorganets område. Forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene utarbeider forslag til retningslinjer for egen virksomhet. Forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene velger leder og nestleder samt eventuelt forhandlingsdelegasjon eller arbeidsutvalg. Valg skal skje innen 14 dager etter Rådets møte, og valgperioden skal følge rådsmøteperioden. Alle valg meddeles styret.

Medlemsforeningene dekker selv utgifter forbundet med egen deltakelse i forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene.

Akademikernes leder, nestleder og generalsekretær har møterett i forhandlingsutvalgene og samarbeidsorganene.

5.4.1

Forhandlingsutvalgene driver forhandlingsarbeidet når Akademikerne fører felles forhandlinger for medlemsforeningene.

5.4.2

Samarbeidsorgan etableres med det formål at foreningene skal styrke sin posisjon overfor private arbeidsgiverforeninger og arbeidsgivere samt arbeide for tilfredsstillende rammebetingelser for næringsdrivende. Det primære mål er at foreningene har egne avtaler med sine respektive arbeidsgiverforeninger.

§ 6 Vedtektsendringer

Forslag om vedtektsendringer kan behandles av Rådet seks uker etter at det er mottatt og fire uker etter at det er sendt medlemsforeningene til underretning. For vedtektsendring kreves minst 3/4 flertall av fremmøtte stemmer.

§ 7 Opphør av medlemskap

Medlemskap i Akademikerne kan bare opphøre med virkning fra årets utgang.

Utmelding må meddeles skriftlig til styret med minst et halvt års varsel. Medlemskap opphører dersom en forening ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2.

Rådet avgjør med 3/4 flertall om vilkårene for medlemskap ikke er oppfylt og kan dessuten med 3/4 flertall, eller enstemmighet blant alle øvrige foreninger ekskludere en medlemsforening som opptrer illojalt eller på annen måte skader fellesinteressene.

Ved uttreden av Akademikerne har en forening ikke rett til andel av Akademikernes aktiva.

§ 8 Oppløsning

Eventuell oppløsning av Akademikerne avgjøres av Rådet med minst 3/4 flertall. Begrunnet forslag om oppløsning kan ikke behandles av Rådet tidligere enn 6 måneder etter at det er sendt styret. Driftskapital og eventuell aktiva fordeles mellom medlemsforeningene i forhold til den gjennomsnittlige kontingent de siste 3 år.

Vedtatt av Akademikernes Råd 27. oktober 2016.