Nyheter

Offentlig sektor må bruke lønnsoppgjøret for å sikre seg høyt utdannede

- Det er stor etterspørsel etter folk med masterutdanning. Vi har en virkelighet hvor offentlig sektor ofte taper kampen om de høyere utdannede, sa Akademikernes leder i kontaktutvalget.

Offentlig sektor må bruke lønnsoppgjøret for å sikre seg høyt utdannede
Arbeids- og Inkluderingsminister Tonje Brenna og leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg hilser på vei inn i kontaktutvalget. Foto: Hanna Hagenes
12. februar, 2024 – Oppdatert 09. april, 2024

12. februar møtte Akademikernes leder i regjeringens kontaktutvalg. Tema for møtet var de økonomiske utsiktene og vårens inntektsoppgjør. Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne stilte på vegne av 255 000 høyt utdannede arbeidstakere, som forventer reallønnsvekst i årets oppgjør. 


Årets lønnsoppgjør må innebære reelt frie, men ansvarlige forhandlinger 

Det er frontfaget, konkurranseutsatt sektor, som forhandler først i vårens lønnsoppgjør. Akademikerne la vekt på at frontfaget ikke må få diktere resten av lønnsforhandlingene. Det er den faktiske lønnsutviklingen for konkurranseutsatt sektor, over tid, som skal være normgivende for resten av økonomien. 

- Vi støtter opp om frontfagsmodellen, men modellen må praktiseres etter sin hensikt, slik at privat og offentlig sektor kan konkurrere om arbeidskraften, sa Randeberg. 

Akademikerne la vekt på at forhandlingene må være reelt frie, men ansvarlige.

- Tariffpartene er autonome. De må kunne foreta selvstendige vurderinger av økonomien i sine tariff-områder. Forhandlingene må være reelt fri, mellom ansvarlige parter. 

Akademikerne trakk frem at lokale, kollektive forhandlinger er best egnet for å løse virksomhetenes utfordringer. 

- De lokale partene kjenner utfordringene i egen virksomhet best. Når det gjelder økonomi, men også hva som kreves for å rekruttere og ikke minst beholde arbeidstakere. Ulike utfordringer løses best gjennom lokale, kollektive forhandlinger. 

Akademikernes leder fremhevet at de fire kriterier for lokale lønnsforhandlinger skal legges til grunn.

- Vi er tilhenger av at de fire kriterier for lokale lønnsforhandlinger: virksomhetens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter, legges til grunn, når lønn skal forhandles. 



Statsminster Jonas Gahr Støre og leder av Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg i møte i kontaktutvalget. Foto: Hanna Hagenes

Større etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft

Den ferske arbeidsgiverundersøklesen fra NIFU, laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at stadig flere virksomheter rapporterer om behov for å rekruttere personer med mastergrad.

- Det er stor etterspørsel etter folk med masterutdanning. Vi har en virkelighet hvor offentlig sektor ofte taper kampen om de høyere utdannede. De sliter med å få tak i og holde på, blant annet leger, jurister, økonomer og IT-folk. Krisen i Helse Nord er et eksempel på hva som kan bli konsekvensene når man ikke klarer å rekruttere fagpersoner, fortsatte hun.

Offentlig sektor må kunne være konkurransedyktig både på lønnsnivå og på lønnsutvikling for å kunne tiltrekke seg og beholde folk med riktig kompetanse.

- Konkurransedyktig lønn er viktig for å kunne sikre offentlige tjenester og for å sikre nødvendig beredskap innenfor helse, forsvar og klimautfordringer, avsluttet hun.

Dette er kontaktutvalget:

Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene, Kontaktutvalget, er et forum hvor regjeringen, partene i arbeidslivet og andre berørte parter møtes for gjensidige orienteringer under lønnsoppgjøret. Her redegjør blant annet regjeringen for sitt syn på den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret.