30. juni, 2023
– Oppdatert 18. oktober, 2024
Meld deg på Akademikernes høstkonferanse!
Årets høstkonferanse har tittelen «Den brysomme kunnskapen». Vi skal snakke om ytringsfrihet i arbeidslivet, om akademisk frihet, om kunnskapsforakt i politikken – og trusler mot den opplyste samtalen.
Kunnskap er selve fundamentet for gode beslutninger og et godt samfunn.
Vi trenger arbeidstakere som hever stemmen om det som ikke fungerer i skolene, på sykehusene eller i kommune-Norge. Vi trenger forskere som deler sin faglige innsikt med offentligheten. Og vi trenger politikere som tar beslutninger basert på forskningsbasert kunnskap.
Konferansen er fullbooket, men den vil blir strømmet på nettsidene våre og facebook.
Støre, Stavrum og Seltzer
Du møter blant annet statsminister Jonas Gahr Støre, leder for Ytringsfrihetskommisjonen Kjersti Løken Stavrum og vår egen leder Lise Lyngsnes Randeberg. Konferansier er Thomas Seltzer.
Kneblede forskere
Fagfolks stemmer er helt avgjørende for en opplyst samtale og gode beslutninger. Men altfor mange arbeidstakere kvier seg for å delta i den offentlige debatten, og utviklingen i arbeidslivet går i feil retning.
På universiteter og høyskoler produseres kunnskap om klimakrisen, om innvandring og kjønnsidentitet. Samfunnet er helt avhengig av at forskerne formidler det de vet, også når det de forteller er kontroversielt.
Flere hevder at rommet for hva forskere kan mene offentlig og i akademia er snevret inn, begrenset av både interne og eksterne krefter. Det kan handle politisk påvirkning, midlertidige ansettelser, økt fokus på omdømme og hensyn til forskningsfinansiering – men også ytre faktorer som et polarisert ytringsklima og sosiale mediers inntog.
Offentlig samtale på ville veier
I den siste delen av Akademikernes høstkonferanse bredder vi ut tematikken: Er den offentlige samtalen på ville veier?
Ny teknologi gir nye muligheter, men også potensielle trusler. Økt overvåkning av befolkningen kan for eksempel gjøre at man kvier seg for å ytre seg, det kan bety svekket tillit, og i ytterste konsekvens et svekket demokrati.
I politikken har fagligheten tradisjonelt stått sterkt i Norge. De siste årene ser man imidlertid en tendens til endring, der politikk og ideologi ser ut til å trumfe sannhet og vitenskap i flere saker. Regionreformen brøt med prinsipper for utredning og forberedelser. Forskningsbaserte kostholdsråd bestrides av ansvarlig statsråd. Både domstolsreformen og den kontroversielle arbeidsgiveravgiften er blitt vedtatt til tross for massiv faglig motstand og mangelfull utredning.