Pensjon næringsdrivende

Dersom du som gründer, frilanser eller selvstendig næringsdrivende og ikke sparer til pensjon selv, får du kun alderspensjon fra folketrygden. Det er gode grunner til å sette i gang med privat pensjonssparing.
  • Akademikerne har i mange år arbeidet for å for å forbedre pensjonssparingsmulighetene til selvstendig næringsdrivende. I 2017 ble rettighetene betydelig forbedret.

I denne saken får du informasjon om følgende:

  • Alderspensjon – vilkår for innskuddspensjon og hybridpensjon
  • Alderspensjon – årlig pensjon, regneeksempler
  • Uføre- og etterlattepensjon
  • Kostnader ved opprettelse av innskudds- og hybridpensjon
  • Skatteregler for innskudds- og hybridpensjon
    • Utbetalingsperiode kan velges selv
    • Investeringsvalg (kan gi både høy avkastning og tap av kapital)
    • Ved død går oppspart kapital som pensjon til arvinger
    • Den enkelte må betale kostnader i utbetalingsperioden

Vi tar utgangspunkt at selvstendig næringsdrivende også omfatter enkeltpersonforetak med ansatte.

1. Alderspensjonsordninger – vilkår for innskuddspensjon og hybridpensjon

Innskudds- og hybridpensjonsordning er innskuddsbaserte pensjonsordninger som gir skattefordeler ved sparing.

I begge ordninger er det pensjonskapitalen ved utbetaling som angir hvor stor årlig utbetaling skal bli. Pensjonskapitalen vokser med innskudd og avkastning, men det er ingen garanti mot negativ avkastning. Du velger selv når utbetalingen skal starte en gang mellom 62 og 75 år, og du velger selv utbetalingsperiode. Minste utbetalingstid er likevel i ti år, minimum til 77 år. Ved død går pensjonskapitalen til barn og eventuelt ektefelle eller samboer, som pensjon.

Pensjonsordningene har noen viktige forskjeller:

Innskuddspensjon

  • Utbetalingsperiode kan velges selv
  • Investeringsvalg (kan gi både høy avkastning og tap av kapital)
  • Ved død går oppspart kapital som pensjon til arvinger
  • Den enkelte må betale kostnader i utbetalingsperioden

Hybridpensjon

  • Som regel livsvarig utbetaling
  • Høyere innskudd for kvinner enn for menn
  • Kan ha investeringsvalg eller sikring av kapital og regulering lik G-reguleringen
  • Ved død går oppspart kapital til de andre forsikrede og øker deres alderspensjon
  • Arbeidsgiver må betale kostnader i utbetalingsperioden

Ingen ansatte

Dersom foretaket kun omfatter deg, kan du spare til pensjon i en innskuddspensjonsordning. Det samme gjelder dersom du har ansatte med en for liten stillingsandel til at det kan opprettes tjenestepensjonsordning etter tjenestepensjonsloven.

Maksimal innbetaling er 6 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Les mer om innskuddspensjonsloven.

Ansatte

Dersom du har ansatte kan det være at du må ha en tjenestepensjonsordning. Etter tjenestepensjonsloven (OTP-loven) må du opprette en slik pensjonsordning dersom foretaket har:

  • minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
  • minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
  • personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Minimums innbetaling er 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G og maksimal innbetaling er 7 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

Les mer om tjenestepensjonsloven.

Har du ansatte kan du også tegne en hybridpensjon. I hybridordninger skal det betales inn noe mer for kvinner for å sikre samme årlige pensjon som menn. Maksimalinnskuddene for menn er som for innskuddspensjon.

2. Alderspensjonsordninger – regneeksempler

Årlig alderspensjon ved innskuddspensjonsordninger avhenger av innskuddssatsen, lønnsnivået, og avkastningen. Figur 1 viser ulike mulige utfall.

Figur 1 Årlig pensjon fra innskuddspensjonsordninger ved 67 år

Forutsetninger: Det er antatt at sparingen skjer fra 25 år og til 67 år. Det er antatt utbetalingstid i innskuddspensjonsordningen lik forventet gjenstående levetid ved 67 år ut fra K2013 for kvinne født i 1992, fødselsår 1992. Lønns- og G-vekst på 2,5 prosent, delingstall 19,16. Samme lønn hele livet målt i prosent av G. Avkastningen på 5,28 prosent er basert på forventet avkastning gitt 50 prosent i aksjer, og 3,68 prosent er basert på forventet avkastning gitt 20 prosent i aksjer, jf. Finans Norges bransjeavtale om avkastningsprognoser av 02.06.2016. Årlig pensjon er målt i prosent av sluttlønn (næringsinntekt) før sparing.

Det er greit å være oppmerksom på at det å spare i en innskuddspensjonsordning påvirker folketrygden din negativt dersom du er født etter 1963 og tjener under 7,1 G. Dette er fordi sparebeløpet vil gå til fradrag i pensjonsgivende inntekt som legges til grunn for beregningene av alderspensjon i folketrygden. Figur 2 illustrerer dette. Samtidig er det viktig å tenke på at du vil få utbetalt mer – totalt sett, fra folketrygden og pensjonssparingen enn om du ikke sparer i en innskuddspensjonsordning. Selv med lav innskuddssats og lav forventet avkastning vil du få mest samlet pensjon ved å spare i innskuddspensjonsordningen sammenlignet med å la være å spare.

Figur 2 Årlig pensjon fra folketrygd og innskuddspensjonsordning ved 67 år.

Forutsetninger: Som figur 1

Det er også viktig å være klar over at for selvstendig næringsdrivende som har inntekt under 7,1 G, kan sparing til pensjon også påvirke andre ytelser fra folketrygden – som for eksempel sykepenger – som kan bli lavere om noe av næringsinntekten går til pensjon.

Dersom du er født før 1963 vil du kunne få deler av pensjonen opptjent helt til lønn på 12 G. Dersom du har en næringsinntekt over 7,1G, etter at du har satt av til pensjon, vil pensjonssparingen ikke påvirke folketrygden.

3. Uføre- og etterlattepensjon

Det er et krav både etter innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven å ha en dekning for innskuddsfritak dersom du blir ufør. Innskuddsfritak vil si at forsikringsselskapet fortsetter innbetalingen til alderspensjon fra du ble ufør og til 67 år. Selvstendig næringsdrivende kan selv velge å opprette tilleggsdekninger som uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon som gir utbetaling ut over det som kommer fra folketrygden.

Premien for innskuddsfritak og eventuelle andre tilleggsdekninger kommer i tillegg til innskuddssatsene som er nevnt i punkt 1.

Uføretrygd i folketrygden utgjør 66 prosent av lønn for lønn opp til 6 G (gjennomsnittlig lønn i de tre beste av de siste fem år før uførhet). Dette kan sies å være en god dekning, men særlig for personer med lønn over 6 G kan det være et behov for ytterligere sikring av inntektsbortfall ved uførhet.

Uføretrygden i folketrygden gis bare for uføregrad over 50 prosent, mens uførepensjon fra privat pensjonsordning kan dekke uføregrad ned til 20 prosent.

Ektefelle-/samboerpensjon i folketrygden avkortes mot inntekt.

Siden selvstendig næringsdrivende typisk har foretak med mindre enn 5 ansatte vil forsikringsselskapet som regel kreve en helsevurdering av hver ansatt før de vil forsikre mot uførhet og død. Resultatet av en slik helsevurdering kan enten være at alt er greit, eller så kan pensjonsinnretningen legge inn reservasjoner dersom uførhet eller død skyldes spesielle forhold, eller de kan gi en økt premie, eller så kan de gi avslag på disse dekningene.

4. Kostnader ved innskudds- og hybridpensjon

Kostnadene i innskuddsordninger og hybridordninger omfatter selve pensjonssparingens premie til innskuddsfritak, evt. premie til uføre og etterlattepensjon (Se punkt 2) samt avtalekostnader. Avtalekostnader kan bestå av:

  • Stykk-kostnad per ansatt (er som regel en pris per medlem i ordningen)
  • Forvaltningskostnader (er knyttet opp mot pensjonskapitalen/ pensjonsbeholdningen, og satsene avhenger som regel av størrelsen på kapitalen)
  • Premie for rentegaranti i hybridpensjon (avhengig av størrelsen på pensjonsbeholdningen)
  • Ev. premie for administrasjonsavsetninger i hybridpensjon

Størrelsen på kostnadene vil variere fra pensjonsinnretning til pensjonsinnretning. Kostnadene kommer i tillegg til de innskuddssatsene som er nevnt i punkt 1.

5. Skatteregler for innskudds- og hybridpensjon

For selvstendig næringsdrivende som ikke har ansatte er innbetalt premie fradragsberettiget i brutto næringsinntekt.

For selvstendige som har ansatte vil premien ikke bli innberettet som lønn i det hele tatt, og det betales dermed heller ikke skatt på den.

Det er ikke formuesskatt på pensjonskapitalen/pensjonsbeholdningen. Utbetalingene beskattes som pensjon.