Forsikringer næringsdrivende

Under følger en guide til forsikringer for næringsdrivende. Du finner mer info om de ulike forsikringene under tabellen.

Tabell over forsikringer for næringsdrivende:

LovpålagtAnbefalesBør vurderes
TjenestepensjonXYZ
Kollektiv uførepensjon
(som del av tjenestepensjon)
XYZ
YrkesskadeforsikringXYZ
GruppelivXYZ
SykeavbruddXYZ
HelseforsikringXYZ
Kritisk sykdomZXY
KontorforsikringXYZ
Sparing og overskuddslikviditetXY

X = AS med ansatte, samt enkeltpersonforetak med ansatte.

Y = AS med kun eier som ansatt. Z = Enkeltpersonforetak

Kilde: Storebrand

Informasjon om forsikringene

Yrkesskadeforsikring:

Det er påkrevd å ha yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Dette er en forsikring som dekker medisinsk invaliditet, arbeidsuførhet og dødsfall som skjer i yrkessammenheng. Det vil si hvis personskade påføres arbeidstaker i arbeid, i arbeidstiden, på arbeidsstedet. 

Hvis du er selvstendig næringsdrivende, kan du etablere yrkesskadeforsikring gjennom din akademikerforening, dersom du har minst 50 prosent eierandel og 10 ansatte eller mindre. 

Har du et enkeltmannsforetak, så er det ikke påkrevd å ha yrkesskadeforsikring, men for noen kan dette være en nødvendig sikkerhet. Dersom du ønsker å etablere yrkesskadeforsikring gjennom din akademikerforening, så må du i tillegg etablere frivillig yrkesskadetrygd via NAV. 

Yrkesskadeforsikringen registreres på foretaket og ikke deg som medlem. 

Sykeavbruddsforsikring:

Ved sykefravær kan det være vanskelig å dekke faste og løpende driftsutgifter på grunn av inntektstapet du får i perioden du er syk. Sykeavbruddsforsikringen gir dagpengeerstatning basert på det behovet du har som selvstendig næringsdrivende for å dekke inntektstap mellom 6G og 12G. Sykeavbruddsforsikring kan kjøpes dersom du driver egen næringsvirksomhet, og har krav på sykepenger fra norsk folketrygd. Forsikringen utbetaler dagpenger i 360 dager, dersom du blir minimum 50 prosent arbeidsufør av skade eller sykdom. Prisen avhenger av hvor gammel du er og hvor mye dagpenger du ønsker til utbetaling dersom du blir syk. 

Kontorforsikring:

Kontorforsikringen er en samlepakke av forsikringer som dekker de viktigste behov på et kontor. Forsikringen dekker blant annet brann- og vannskader, skadeverk og naturskader. 

Kontorforsikring kan kjøpes av selvstendig næringsdrivende som har mer enn 50 prosent eierandel og 10 ansatte eller mindre. Kontorforsikringen kan ikke kjøpes av bedrifter som driver med produksjon eller salg av varer. 

Kontorforsikringen registreres på foretaket og ikke deg som medlem.

Pensjon:

Din forening har fremforhandlet gode vilkår på pensjon. Du kan velge mellom innskuddspensjon- og hybridpensjon. Pensjon er lovpålagt for bedrifter med ansatte som har en stillingsprosent på 20 prosent eller mer. Som selvstendig næringsdrivende er det ikke lovpålagt å etablere denne forsikringen, men vi anbefaler det da det kan gi store skattefordeler til egen pensjonssparing. 

Du kan spare inntil 7 prosent av inntekt mellom 1G og 12G. Innbetalinger til avtalen gir fradrag i brutto næringsinntekt, og kan gi store skattefordeler. Jo mer du sparer igjennom foretaket, desto større blir inntektsfradraget.

Storebrand hjelper deg gjerne med å få skreddersydd en løsning som passer for deg og din bedrift. 

Gruppelivsforsikring:

Gruppelivsforsikring gir deg økonomisk trygghet hvis noe uventet skulle skje. Denne kjøpes som privatperson. Du kan forsikre deg og din ektefelle/​samboer for død eller uførhet.

I Akademikeravtalen kan du forsikre deg selv eller ektefelle/​samboer for opptil 40G ved død. Dette er en forsikring du etablerer for å sikre etterlatte en trygg økonomi ved dødsfall. 

Ved uførhet kan du velge mellom en engangsutbetaling eller en månedlig utbetaling. En uførekapital er en engangsutbetaling opptil 30 G, ved minimum 40 prosent uførhet. Du må ha vært arbeidsufør i minst 2 år og må ha fått innvilget minimum 40 prosent uførepensjon fra NAV og konstatert som varig ufør.

Uførekapitalen kan suppleres med en tidsbegrenset uførerente som er en månedlig utbetaling ved uførhet. Her kan du velge en sikring på opptil 2G. Du får utbetalt tidsbegrenset uførerente dersom du har vært minst 40 prosent arbeidsufør i over 12 måneder sammenhengende. 

Dødsfall- og uførekapitalen utbetales som engangserstatning. Død og eventuell arbeidsuførhet utbetales uavhengig årsak, tid og sted.

Kritisk Sykdom:

Blir du rammet av alvorlig sykdom, kan det få store konsekvenser for privatøkonomien din. Kritisk sykdom er en forsikring som gir deg en engangsutbetaling hvis du rammes av en alvorlig sykdom. Utbetalingen er skattefri, og kan brukes til hva som helst. Du kjøper forsikringen som privatperson, og tilpasses ditt behov. I Akademikeravtalen kan man kjøpe dekninger fra 1 til 10 G.

Tjenestepensjon:

Tjenestepensjon er en pensjonsordning finansiert ved at arbeidsgiver setter av en avtalt del av lønn til sparing, dette er en lovpålagt dekning og inntreffer når bedriften har ansatte. Når bedriften har plikt til å ha tjenestepensjonsordning, skal alle arbeidstakere som har fylt 20 år og har en stillingsandel på 20 prosent eller mer meldes inn fra første arbeidsdag. Bedriften får skattefradrag for innbetalinger til pensjonsordningen. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av pensjonsinnbetalingene og omkostninger knyttet til avtalen.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende uten ansatte velger du selv om du vil ha en tjenestepensjonsordning. Du har mulighet til å sette av inntil 7 % av årlig næringsinntekt mellom 1 G og 12 G til pensjonsordningen. Virksomheten får skattefradrag for innbetalinger til pensjonsordningen. Det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift av innbetalingene.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) sier at ordningen enten må være innskuddsbasert eller ytelsesbasert. Det er opp til arbeidsgiver hvilken type ordning som skal opprettes. Det tilbys i dag 2 ulike pensjonsordninger igjennom akademikeravtalen, Innskuddspensjon og Hybridpensjon. 

Innskuddspensjon:

En innskuddsordning (ITP) betyr at arbeidsgivers utgifter til pensjonsordningen vil være fastsatt, mens pensjonens størrelse blant annet vil avhenge av hvor mye som er innbetalt og avkastningen på innskuddet. I en innskuddsbasert pensjonsordning setter bedriften inn et sparebeløp på en pensjonskonto til hver enkelt ansatt. Pensjonspengene investeres i fond. Sparebeløpet må være mellom 2 og 7 prosent av lønn mellom 1G og 12G. Bedriften kan imidlertid velge at beregningen skal skje fra første lønnskrone. I tillegg er det mulig med tilleggssparing på 18,1 prosent av lønnen mellom 7,1 og 12 G, siden lønn over 7,1 G ikke gir opptjening i folketrygden. Ved dødsfall går den oppsparte sparing til de etterlatte.

Hybridpensjon:

Hybridpensjon er en mellomting mellom dagens ytelsespensjon og innskuddspensjon. Hybridpensjon ligner mest på en innskuddspensjon i opptjeningstiden. Innskuddene er en prosent av lønn, men for å sikre lik pensjon for kvinner og menn er det høyere sparing for kvinner. I utbetalingstiden er likhetene større med ytelsespensjon, blant annet ved at pensjonen kan gjøres livsvarig og man er fortsatt medlem av pensjonsordningen. 

Om en ansatt dør vil pensjonskapitalen gå til forsikringskollektivet, og ikke til de etterlatte. Dette er samme prinsipp som for ytelsespensjon, og bidrar til høyere pensjon til de ansatte. 

Bedriften kan enten velge kollektiv forvaltning av Storebrand, eller individuelt investeringsvalg for den ansatte. Dersom bedriften velger kollektiv forvaltning kan man også velge å regulere innskuddene i takt med lønnsveksten. Ved individuelt investeringsvalg vil forvaltningen i pensjonsavtalen ligge tett opp mot forvaltningen for innskuddspensjon. 

Kilde: Storebrand.