Denne kronikken ble først publisert i Avisa Oslo.

Det blågrønne byrådet har ambisiøse mål for Oslo. De sier de vil skape verdens beste by. De vil friskmelde Oslofjorden, skape den beste skolen og bedre helsetilbudet til psykisk syke. 

Skal disse målene nås, er Oslo kommune helt avhengig av ansatte med høy kompetanse. Det er lærere som skal skape den beste skolen, ingeniører og naturvitere som skal redde Oslofjorden og psykologer som skal hjelpe de psykisk syke til å få et bedre liv. For å nevne noen.

Dette er arbeidstakere med mastergrad eller mer og det er stor kamp om dem i dagens arbeidsmarked. Alt tyder på at konkurransen ikke blir mindre i fremtiden. Vi vet at Oslo kommune er en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede. Men ettersom årene går, rykker gamle studiekamerater som jobber i privat sektor fra lønnsmessig. Hvor attraktivt er det å jobbe i Oslo kommune når det private næringslivet betaler mer?

I Hammersborg-erklæringen skriver byrådet at de ansatte er Oslo kommunes viktigste ressurs. Det er vi enige i, men våre medlemmer har ikke lønn som understøtter dette.

Oslos lønnssystem er antikvarisk

Oslo kommune har Norges mest kronglete og rigide lønnssystem. Noen få personer sitter sentralt og bestemmer lønnsopprykkene for over 50 000 ansatte i hele kommunen, langt unna de ulike arbeidsplassene. De ansattes kompetanse, innsats og ansvar har lite å si i forhandlingene, og lønnen bestemmes uavhengig av de ulike arbeidsplassenes utfordringer og behov. 

I resten av landets kommuner har Akademikernes medlemmer lokale, kollektive forhandlinger. I 2016 gikk også staten over til et lokalt lønnssystem for våre medlemmer. 

Vi mener et slikt lønnssystem er nødvendig også i Oslo for at kommunen skal være et attraktivt sted å jobbe også for de høyt utdannede. Det vil gjøre at kommunen i større grad kan lykkes med å beholde dyktige ansatte som igjen er helt nødvendig for at det nye byrådet skal nå sine ambisjoner. 

Med lokale, kollektive forhandlinger kan ledere bruke lønnsforhandlingene til å sikre seg den kompetansen de har behov for – og den enkelte kan i større grad lønnes etter kompetanse, innsats og ansvar.

Turnover koster

Konsekvensene av at Oslo kommune ikke kan bruke lønn som virkemiddel for å få tak i de beste hodene er at man oftere må betale for dyre konsulenter. Dessuten er høy turnover svært kostbart. 

Oslo kommune har selv regnet på hva det koster når ansatte slutter. Det er en stor jobb å ansette nye folk og opplæring er ressurskrevende. Dette har en pris: 580 000 kroner per nyansatt, konkluderer kommunen. Sånt blir det fort store penger av. Penger som kunne vært brukt på annet.

Hovedproblemet når erfarne folk med høy kompetanse slutter, er ikke bare at det er dyrt. Det forsvinner også verdifull kompetanse. Det går utover fagmiljøene og reduserer muligheten til å løse oppgavene på en god måte. Det tar lang tid å bygge fagmiljøer, men de rives fort i stykker. Så hva må til for å få verdens beste by?

Skal Oslo bli verdens beste by så må de rekruttere og beholde ansatte de trenger for å gi oslofolk de tjenestene de forventer. Oslo kommune har ikke råd til å tape kampen om høyt utdannede hvis de skal ha de beste skolene, redde Oslofjorden og gi psykisk syke et bedre liv. 

Lønnsoppgjøret kan hvert år bidra til at kommunen klarer å holde på ansatte med høy kompetanse. Med dagens lønnssystem er byen overhodet ikke rigget for å gjøre det.