Under Akademikernes høstkonferanse ​“Valg 2025: Jakten på høyt utdannede” ble utdanning og arbeidsliv satt på dagsorden. Akademikerfellesskapets foreningsledere fra Tekna, Lektorlaget, Legeforeningen og Psykologforeningen deltok i en panelsamtale om helsesektorens, skolens og arbeidsplassenes rolle i inkludering. 

Sykefraværet øker

Konferansier Erlend Mørch innledet med å spørre Legeforeningens president Anne-Karin Rime om hennes perspektiv på det rekordhøye sykefraværet vi ser nå. Legeforeningens president var opptatt av å gi et nyansert bilde av årsakene til hvorfor sykefraværet øker.

– Vi skal ikke være skråsikre på ting vi ikke vet. Det er mye knyttet til økningen i sykefraværet som vi må finne ut mer om, sa Rime.

Hun var likevel bekymret for den holdningsskapende effekten av at samfunnstopper ​"går og sykemelder seg”. 

– Når toppolitikere og ledere er i hardt vær, går de og sykemelder seg. De tar ikke en gang en tur innom legen for å vurdere om de er syke eller ikke. Denne holdningen sildrer ned til befolkningen, sa Rime. 

Hva er det med denne generasjonen unge?

Det er spesielt blant unge at fraværet og utenforskapet øker. Er det en generasjon med unge som ikke har lært seg å håndtere livet? spurte Mørch panelet. 

Leder av Lektorlaget Helle Christin Nyhuus var opptatt av at for å forberede elever bedre på arbeidslivet må skolen tilbake til kjerneoppgavene.

– Å forberede de unge er midt i kjernen av den utfordringen som skolen står i. Vi vil gjerne få oppmerksomheten tilbake til grunnelementene i skolen: Den godt utdannede faglæreren og en fornuftig gruppestørrelse for å drive undervisning, sa Nyhuus.

Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen, er bekymret for det økende utenforskapet vi ser blant unge.

– Vi må se på hvordan vi forbereder de unge på å komme ut i arbeidslivet og hvordan vi legger til rette for at de som strever har mulighet til å komme tilbake igjen, sa Skard.

Hva gjør vi med forhold på arbeidsplassen?

Statens arbeidsmiljøinstitutt estimerer at 30 prosent av det legemeldte sykefraværer skyldes forhold på arbeidsplassen. Mørch spurte panelet om hva arbeidsplassene kan gjøre for å få ned dette sykefraværet. 

President i Tekna, Elisabet Haugsbø, løftet frem tilbakemeldinger fra foreningens medlemmer og tillitsvalgte om sykefravær.

– Blant våre medlemmer hører vi at sykefraværet er koblet til omstillingsprosesser, stress, for høy arbeidsbelastning og det relasjonelle på arbeidsplassen, sa Haugsbø. 

Hun var opptatt at arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge og for å vise omsorg, og at gode ledere er avgjørende for å løse konflikter og få ned sykefraværet.

– Forskning viser at tidlig involvering av leder fører til en kortere sykefraværsperiode. Tidlig involvering av tillitsvalgte det er også viktig for å løse problemer, sa Haugsbø. 

Psykologpresident Håkon Skard trakk frem at arbeidslivet har endret seg mye over tid. I dag er det ofte utfordringer knyttet til det relasjonelle og psykososiale, men arbeidsmiljøtenkningen dreier seg fortsatt mye om vernesko og hjelmer. 

– En konflikt mellom to på en arbeidsplass påvirker ofte opp mot 60 medarbeidere. Det påvirker som ringer i vannet. Det at arbeidsgiver tar et medansvar for å løse dette er vesentlig for de ansatte, men også for bedriftens produktivitet, sa han.

Stiller vi for høye krav til folk?

Erlend Mørch utfordret panelet på om for høye forventninger kan forklare noe av det høye sykefraværet og det økte utenforskapet. Kan det hende at vi har for høy standard til hvor hardt vi skal jobbe? spurte han.

– Det er ekstremt viktig for folk å ha en jobb å gå til. Det er mye god helse i å ha en jobb du liker og være en del av fellesskapet, sa Rime i Legeforeningen.

Hun mener at mye av stresset folk opplever kommer av økte forventninger utenfor arbeidstiden.

– Du skal fremstå vellykket, du skal trene, delta sosialt og så videre. Totalbelastningen for mange føles kanskje mye større i dag enn det gjorde tidligere, sa Rime.

Haugsbø fra Tekna var opptatt av hvordan arbeidsplassene har forandret seg over tid og at kontinuerlig omstilling er en kilde til stress.

– Bedriftene som våre medlemmer jobber i er helt annerledes nå enn det de var før. Det er kontinuerlig omstilling, og vi vet at dette driver opp stress: Det må gjøres kontinuerlige tilpasninger og det er ikke sikkert vi har klart å henge med i denne utviklingen, sa Haugsbø.

President i Psykologforeningen løftet frem at arbeid er helsefremmende og at stress i seg selv ikke er et onde.

– Stress har et ufortjent dårlig rykte. Vi kan oppleve at det blir stilt for høye forventninger til oss, men den største byrden er at det ikke blir stilt noen forventninger til deg. Det er en god ting å stå i spennet mellom mestring og krav, sa Skard.