Arbeidsminister Tonje Brenna la fredag frem arbeidsmarkedsmeldingen med tiltak som skal bidra til å få 150 000 flere ut i jobb innen 2030. 

Mange av tiltakene i meldingen er rettet mot unge. Blant annet vil regjeringen innføre et nytt arbeidsrettet ungdomsprogram der unge får aktivitetsbasert inntektssikring, der helseutfordringer ikke er et vilkår for å motta støtte. 

— Dette er veldig positivt. Vi må bort fra at det er nødvendig å motta en helserelatert ytelse eller bli klassifisert hos NAV med nedsatt arbeidsevne av andre grunner for å få hjelp, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne. 

Hun mener imidlertid at regjeringen burde vært tydeligere på at høyere utdanning også kan inngå i en slik ordning. 

— De som står utenfor arbeid og utdanning er forskjellige. For noen av dem er høyere utdanning den rette inngangen til arbeidslivet, sier Randeberg. 

Mer bruk av lønnstilskudd 

Et av hovedgrepene i arbeidsmarkedsmeldingen er mer bruk av lønnstilskudd både i privat og offentlig sektor for å få flere unge ut i arbeid. 

— Mer bruk av lønnstilskudd er et tiltak vi støtter. Samtidig må vi unngå utilsiktede virkninger som at bedriftene får tilskudd til arbeidskraft de uansett ville ansette. Tillitsvalgte må trekkes med i drøftinger om bruk av lønnstilskudd, sier hun. 

Skuffet over at arbeidsorientert uføretrygd ikke er med 

Sysselsettingsutvalget foreslo i 2021 et forsøksprosjekt med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år, som et alternativt til lønnstilskudd. Forsøket ble igangsatt i oppfølgingen av statsbudsjettet for 2022 og innebar en kombinasjon av uføretrygd og lønn avhengig av hvor mye de klarer å jobbe. 

Randeberg er skuffet over at regjeringen ikke foreslår dette i meldingen. 

— Dette var et forsøk på å redusere arbeidsgiveres risiko og motiverer til å ansette flere med redusert arbeidsevne. Brenna er bekymret for at så mange unge står utenfor arbeidsmarkedet – da må hun og regjeringen være villige til å prøve flere nye tiltak, sier Randeberg.