Mottaker: Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget
Tema: Arbeidsliv, Forskning og utdanning
Høringen svarer på: Meld. St. 4 (2018-2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028
Dato for vårt høringssvar: 11. januar, 2019

Notat til høring om Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028

Kvalitet i høyere utdanning er avhengig av de vitenskapelig ansatte og den jobben de gjør. Skal regjeringen lykkes med sine ambisjoner, må det bli lettere å rekruttere, utvikle og beholde de bestetalentene – både innen forskning og undervisning – og de må ha gode arbeidsforhold, blant annet gjennom tidsriktige bygg og utstyr. Rekrutterings- og karrierepolitikk bør være en høyt prioritert oppgave, og virkemidler må til for å bygge gode karriereveier og oppnå økt mobilitet i akademia.

Akademikerne takker for anledningen til å levere høringsinnspill til Langtidsplanen.

Meldingen gir gode mål for forskning og høyere utdanning og tydelige prioriteringer av innsatsen. Dette er en god måte å jobbe på og peker ut retningen for en kompleks og viktig sektor. Samfunnet står overfor omstillinger som følge av blant annet klimautfordringer, teknologiske og demografiske endringer og en forventet nedskalering av olje- og gassnæringen. Skal Norge lykkes med å skape nye, grønne næringer og kompetansearbeidsplasser, kreves høy kvalitet på forskning og høyere utdanning.

Akademikerne støtter målene og prioriteringene, men savner en mer uttalt strategi rundt helseforskning. Helseforskning bidrar til bedre helse, innovasjon i helsetjenesten og er viktig for norsk helsenæring. Norge har systematisk avdekket og avverget helsetrusler felles for dyr og mennesker, noe som blant annet har gitt lav forekomst av antibiotikaresistens, trygg mat og god dyrehelse. Både humanhelse og dyrehelse bør derfor være et satsingsområde i norsk forskningspolitikk. 

Langtidsplanen har tre konkrete opptrappingsplaner, der det settes av midler til et teknologiløft, et løft for fornyelse og omstilling i næringslivet og styrket kvalitet i høyere utdanning. Stortinget bør styrke
virkemidlene, slik at målene kan nås. 

Vi har konkrete innspill, som vi ber Stortinget vurdere:

1. Vi etterlyser en tydelig karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren

Kvalitet i høyere utdanning er avhengig av de vitenskapelig ansatte og den jobben de gjør. Skal regjeringen lykkes med sine ambisjoner, må det bli lettere å rekruttere, utvikle og beholde de beste talentene – både innen forskning og undervisning – og de må ha gode arbeidsforhold, blant annet
gjennom tidsriktige bygg og utstyr. Rekrutterings- og karrierepolitikk bør være en høyt prioritert oppgave, og virkemidler må til for å bygge gode karriereveier og oppnå økt mobilitet i akademia.

Noen er på plass. UH-sektoren har nå fått et mer fleksibelt lønnssystem med rom for individuelle løsninger basert på kompetanse og konkurransen som er i markedet innen fagfeltet. KD har etablert forsøksordning med innstegsstillinger for å tiltrekke seg talenter, piloter med forskerlinjer er utprøvd, forskerskoler er opprettet og merittering skal styrke posisjonen og karrierene til gode undervisere. Rekruttering og midlertidighet er imidlertid ikke drøftet i meldingen, og flere utfordringer lite omtalt:

  • Andelen midlertidige vitenskapelige ansatte er på 18 pst, nær uendret fra 2016 og skyhøyt
    over offentlig sektor for øvrig. Usikkerhet gjør akademia mindre attraktiv som karrierevei.
  • Stadig mindre andel stipendiater ser for seg en karriere innenfor UH-sektoren. Ifølge NFRs Policy for forskerrekruttering vil det være udekkede behov for forskere innenfor realfag og teknologi. Innenfor både medisin og økonomi og administrasjon er rekruttering av høy undervisnings- og forskningskompetanse en stor utfordring.
  • I dag er det for tette skott mellom karrierer i næringslivet/offentlig sektor/helsevesenet og akademia. Mer mobilitet vil gi mer overføring av kunnskap mellom sektorene.
  • Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på forsknings- og undervisningsbygg i Universitets- og høgskolesektoren - 15 mrd. kroner (2017-tall). Den nye planen anerkjenner betydningen av gode bygg og infrastruktur for forskning og undervisning, men gir ingen køordning som Stortinget har etterspurt, og den gir heller ikke et mål for når etterslepet skal være hentet inn.

Akademikerne foreslår følgende merknader:

  • Bruk av midlertidige stillinger blant vitenskapelig ansatte reduseres til nivået for arbeidslivet for øvrig. En gjennomgang av finansieringssystemet for forskning og høyere utdanning kan bidra til å avdekke strukturelle utfordringer som gir høy midlertidighet. Vi forventer også at gjennomgangen av regelverket for universiteter og høyskoler, som avsluttes 1. februar 2020, leder til et lovverk som strammer inn praksisen. 
  • Skal UH-sektoren lykkes med kvalitetsarbeid må de kunne rekruttere de beste kandidatene. Mobilitet i akademia og mellom akademia og næringslivet/offentlig sektor/helsevesenet bidrar til kvalitet, tverrfaglighet og nærhet til arbeidslivet. Rekrutteringsutfordringer og mobilitet bør være tema i praksismeldingen.
  • Oppgradering av bygg, infrastruktur og utstyr skal være gjennomført innen utløpet av 2028 gjennom målrettet bruk av oppgraderingsmidler, også i UH-institusjoner med lokaler i statens husleieordning, og ved investeringer i nybygg.

2. Universiteter og høyskoler må tilby mer og bedre etter- og videreutdanning (EVU)

Regjeringen har startet arbeidet med en kompetansereform, og har fremmet flere tiltak for de med lite formell utdanning. For å sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser i et stadig mer globalisert
marked må kompetansereformen også inkludere høyt utdannede, og UH-sektoren må være gode tilbydere. I dag mangler institusjonene økonomiske insentiver, og en undersøkelse blant masterutdannede viser at tilbudet er mangelfullt. Dette gjelder innenfor alle utdanningsgruppene til
Akademikerne. Langtidsplanen gir her ingen problembeskrivelse, mål eller virkemidler.

Akademikerne foreslår:

  • Det etableres en forsøksordning, hvor institusjoner som vil etablere nye EVU-tilbud kan søke om midler. Dette vil kunne bidra til å senke den økonomiske risikoen knyttet til utvikling av tilbud, og dermed bidra til å øke tilbudet. 
  • I tillegg foreslås en gjennomgang av finansieringssystemet for forskning og høyere utdanning som nevnt over.

3. Vi må sette oss høyere mål for investering i forskning

Den forrige Langtidsplanen har bidratt til at målet om 1 pst. av BNP til forskning og utvikling er nådd.

Skal vi klare en omstilling til et mer produktivt og grønnere næringsliv kreves sterkere satsing.

Akademikerne foreslår at Stortinget setter følgende mål:

  • Den offentlige FoU-innsatsen skal utgjøre 1,25 pst. av BNP innen 2030.

4. Mer FOU i næringslivet krever satsing på forskningsinstituttene

Akademikerne støtter målet om at næringslivet skal ha en forskningsinnsats på 2 pst. av BNP. For å lykkes trengs sterkere insentiver. OECDs gjennomgang av norsk innovasjonspolitikk viser at forskningsinstituttene er en viktig aktør for konkurranseevnen i norsk industri. Sektoren er spesielt

viktig for SMBer med begrenset kapasitet til å gjennomføre FOU.
Akademikerne er positiv til at «basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene» trekkes fram som eksempler på satsingsområder under «FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet», men satsingen bør også gjelde de samfunnsvitenskapelige institutter.

Akademikerne foreslår:

  • De samfunnsvitenskapelige instituttene må inngå i opptrappingsplanen for FoU og omstilling i næringslivet på lik linje med de teknisk-industrielle. Instituttene gis full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont 2020.

5. Opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning må styrkes

Akademikerne støtter en opptrappingsplan for kvalitet i utdanning og satsning på nasjonal konkurransearena for utdanning. Senterordningene gir langsiktig og stabil finansiering og er et sentralt verktøy for å bygge flere verdensledende fagmiljø, og etableringen av DIKU og nasjonal

konkurransearena gir nye virkemidler i arbeidet med å heve kvaliteten.
Satsingen er ikke tilstrekkelig. Svak satsing på konkurransearenaen under DIKU kan bety at den ikke blir attraktiv nok for universitetene og høyskolene. Vi har sett at insentiver fungerer godt for å få
universitetene og høyskolene til å prioritere. Derfor bør i SFU og DIKUs konkurransearena styrkes.

Akademikernes forslag til merknad:

  • Satsingen på kvalitet i utdanning, blant annet SFU og DIKU, må styrkes.

Til sist: Godt tilgjengelig forskning og god -formidling blir stadig viktigere for å fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og offentlig ordskifte. Dette er viktige kunnskapspolitiske tema i tiden som kommer.