Høringssvar til NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital

Riktig bruk av kunnskap gir innovasjon, fornying, verdiskaping og bærekraftig vekst. Akademikerne er opptatt av at det skal skapes nye, kunnskapsbaserte og bærekraftige virksomheter og arbeidsplasser. Dette er nødvendig for at Norge skal kunne opprettholde gode velferdsordninger og høy konkurransekraft. For å få dette til må vi som land bruke alle virkemidler og ressurser vi har på best mulig måte. Akademikernes næringspolitiske målsetning er å utvikle et konkurransedyktig næringsliv innen de næringer hvor Norge har naturgitte fordeler, og at Norge blir ledende innen fornybar industri og næringer som følger av «det grønne skiftet».

Overordnede kommentarer

Kunnskap vil bli en enda sterkere driver for verdiskapingen fremover. Kloke hoder må komme til med sine ideer, og kapital må treffe disse, slik at de kan bære frukter. Det er både viktig å få frem et mangfold av ideer, men det er like viktig at vi sørger for gode vekstvilkår, slik at vi ikke bare får frem kart eller umodne frukter. Akademikerne mener at bedre tilgang til kapital er en forutsetning for omstilling i og utvikling av næringslivet. Derfor er det helt nødvendig at vi på best mulig måte klarer å koble kunnskap, kompetanse og kompetent kapital. Vi må sikre at reguleringer og rammevilkår er effektive, stabile og konkurransedyktige, og stimulerer til investeringer og satsing på vekstbedrifter.

Utvalget vurderer at det har vært en reduksjon i omfanget av investeringskapital som ønsker å satse på ventureinvesteringer i Norge. Akademikerne mener en slik utvikling er alvorlig, og kjenner igjen merknader flere aktører har gitt til utvalget om utfordringer for bedrifter i tidlige faser, fra pre-såkorn-fasen til venture og tidlig ekspansjon. Dette er faser der kapitalmarkedet er begrenset, og der det kreves investeringsmiljøer med høy kompetanse, samt vilje og kapitalstyrke til å ta betydelig risiko. Dette må avhjelpes og det må være like fungerende i alle regioner. Det er behov for statlig tilrettelegging av tidligfaseinvesteringer for å sikre tilgang på langsiktig kompetent kapital og kompetente eiermiljøer. Insentivene til å bygge selskaper basert på forskningsresultater bør også gjennomgås. Økt vekst ut fra disse akademiske miljøene er viktige i den omstillingsfasen Norge står overfor.

Akademikerne vil videre påpeke problemstillinger rundt muligheten for å kunne finansiere fremtidige større industrielle løft, som kan inkludere allerede eksisterende aktører av en viss størrelse. Spesielt vil det være uheldig om manglende kapitaltilgang skulle bremse større norske prosjekter som kan være viktige i utviklingen av «det grønne skiftet» og omstilling i petroleumsrelaterte bransjer.

Akademikerne har tidligere uttalt i møter med regjeringen at alle våre naturgitte forutsetninger hjelper lite hvis vi ikke har nok kapital på plass – både tidlig kapital, tålmodig kapital og risikoavlastende kapital.

Offentlig kapital

Utvalget trekker frem at norske bedrifter henter i overkant av 75 prosent av sin kapital fra norsklokaliserte kapitalkilder. Det er grunn til å tro at hjemmemarkedsfavorisering er særlig viktig for investeringer i små og mellomstore bedrifter, hvor flere kan ha potensiale til å vokse seg mye større med riktig tilgang på kapital og kunnskap. Kapital med utgangspunkt i offentlige midler vil derfor fortsatt være viktig for innovasjonskapasiteten i det norske SMB-markedet. I den anledning merker Akademikerne seg at den offentlige andelen av brutto finansielle fordringer som blir investert i Norge, har falt ganske markert de siste 20 årene, fra 16,9 prosent i 1996 til 9,6 prosent i dag. I perioden fra 2011 til 2015 har det offentlige redusert sin eierandel med 2 prosentpoeng.

Akademikerne er enig med utvalget om at statlig eierskap kan være viktig for å sikre forankring av norsk hovedkontor og konsernspisskompetanse. Akademikerne vil fremheve at en videre nedbygging ikke må videreføres uten at man ser nøye på hvilke implikasjoner dette kan ha for FoU-innsats, kompetanseoppbygging og sysselsetting.

Offentlige anbudsprosesser

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 milliarder kroner årlig. En så stor innkjøper kan danne grunnlag for et meget attraktivt hjemmemarked. Det er viktig at disse offentlige midlene benyttes strategisk innenfor gjeldende regelverk. Et tettere samarbeid mellom det offentlige som bestiller og private aktører som leverandører bør utvikles i større grad for å sikre gode produkter som er tilpasset norske forhold, og som igjen kan danne grunnlag for innovasjon og norsk industri. Dette kan gjøres innenfor eksisterende markeder, som for eksempel helsesektoren eller på nye markeder som vil komme innenfor «det grønne skiftet».

Det finnes flere eksempler fra land i EU og i USA på slike vellykkede samarbeid. Staten eller koordinerte kommuner kan her bidra til å gi å gi bedriftene et hjemmemarked som vil kunne utgjøre et større bidrag til tidligfaseselskaper enn det et eventuelt nytt såkornfond kan bidra med. Mange norske leverandører vil være avhengig av offentlige kontrakter for å kunne ekspandere til et internasjonalt marked.

Virkemiddelapparatet

Det skapes mest verdi der det skapes innovasjon og dette gjelder like sterkt i vekstmodne selskaper som i start-ups. Vi har få store private industrielle eiermiljøer eller kapitaleiere i Norge som har vilje og evne til å sikre nasjonalt eierskap i store og strategisk viktige bedrifter. Det er viktig å tilby virkemidler for alle selskaper som har potensiale til å bli en større motor for verdiskaping med kompetansearbeidsplasser. Staten kan og bør derfor bidra med både med kapital, rammebetingelser og kompetanse.

Modne selskaper kan ha behov for hjelp til å gjennomføre større løft med å utvikle nye produkter og markeder. Spesielt innen det grønne skiftet mener Akademikerne slik muligheter kan utvikle seg. Når dette skjer er det vesentlig at det offentlige har utarbeidet virkemidler og tilgang til kapital som kan sikre at slike investeringer også kan igangsettes i Norge, med norsk hovedkontor.

Utvalget peker på en fond-i-fond løsning som både kan sikre igangsetting av store prosjekter eller oppstart av nye bransjer, men som også kan tiltrekke seg privat kapital med riktig kompetanse for slik vekst. Utvalget mener et slikt fond bør starte med 1 mrd kroner over 3 år. Akademikerne er positiv til utvalgets forslag, men mener et større volum over enda flere år kan gjøre at fondet kan fokusere på forskjellige bransjer og miljøer, som igjen kan gjøre fondet ytterligere strategisk viktig. Det vil da også være rom for overordnede strategiske politiske føringer om hvilke satsingsområder som bør følges nøye over en lengre periode. Slike bransjer kan være innen bioøkonomi, maritim sektor, helse, fordeling innen skogbruk, kraftlagring og så videre. Akademikerne mener Argentum og Investinor kan være viktige aktører i denne sammenheng.

Investinor bidrar til en nasjonal infrastruktur på kapital i en tid der kapitalen flyter raskere mellom land. Investinor fortrenger ikke privat kapital, men bidrar med både midler, kunnskap og nettverk som forenkler deltakelsen fra private miljøer. Direkte investeringer gjennom Investinor kan være viktige når hensyn som størrelse, risiko og langsiktighet spiller inn som muliggjørende faktorer. Derfor er det ikke hensiktsmessig å snevre inn det statlige engasjementet gjennom Investinor til kun å gjelde indirekte investeringer. Ved at Investinor både kan satse direkte i selskaper og har en større fondi-fond satsing vil dette kunne stimulere til utvikling av flere private investeringsmiljøer, og kanskje flytte fokuset til den private kapitalen fra eiendom til industri og næringsliv.

Utvalget anbefaler videreføring av Fornybar AS. Akademikerne er enige i denne anbefaling. Vi må samtidig sikre at næringer som ikke kan støttes av Fornybar AS fortsatt må få dekket sine kapitalbehov slik de gjør gjennom Investinor i dag.

Såkornfond har så langt gitt et begrenset resultat med lav avkastning. For at midlene til såkornfond skal gi økt verdiskaping, arbeidsplasser og vekst, kan det være en mulighet å samle flere virkemidler under en paraply og flytte dette ansvaret til for eksempel Investinor, såfremt regional kompetanse ikke blir svekket.

Myndighetene må ta ansvar for evalueringer og forskning på om virkemidlene fungerer etter sin hensikt. Virkemidler som ikke har effekt bør endres eller omformes. Akademikerne ser at det helhetlig sett, kan være fordeler med å samle støtteordninger. Det er viktig at slike samordninger ikke begrenser nedslagsfeltet ordningene har i dag, men fokuserer på å nå flere med de midlene som i dag er tilgjengelige. Ved eventuelle sammenslåinger av ordninger er det svært viktig at det forutsettes videreføring av lokal tilgang til kompetanse og kompetent kapital. En samordning må ikke sees på som en god anledning til å kutte i viktige ordninger.

Samhandling mellom forskning og næringsliv

Utvalget fremhever vansker med å tiltrekke seg privat kapital til tidlig utviklingsfase for selskaper som har en kapitalkrevende utvikling før det kan forventes kommersielle inntekter, eksempelvis ved kommersialisering av forskningsresultater. Det er svært viktig at vi i en omstillingstid tar vare på potensielle vekstbedrifter med utgangspunkt i banebrytende forskning. Akademikerne støtter utvalget fullt ut når de anbefaler at insentivene for ansatte i universitets- og høyskolesystemet bør styrkes, ved å la ansatte beholde en høyere eierandel i nye selskap. På denne måten mener Akademikerne vi kan få til en økt vilje til å satse langsiktig på gode ideer.

Akademikerne mener FORNY-ordningen bør styrkes og man bør se på tilsvarende ordninger som forenkler det første steget i et kommersialiseringsløp. Akademikerne fremhever viktigheten av at kompetent kapital må ligge tett opp til eller i nærheten av miljøer som utvikler nye ideer, som for eksempel forskningsparker og lignende. Katapult-ordningene må videreføres og forsterkes slik at vi sikrer at gode bedrifter kommer raskere fra idestadiet og ut i markedet. Innovasjonskontrakter er også en ordning som bør styrkes. Ordningen har vist seg som et svært godt virkemiddel for å utløse private investeringer i forskning og utvikling. En studie gjennomført i 2014 pekte på at 400 mill. offentlige kroner utløste private investeringer på 2,6 milliarder kroner.

Akademikerne vil videre trekke frem opsjonsbeskatningen for små og mellomstore bedrifter, som kom på plass i budsjettet for 2018. Dette er en god start, men ordningen må utvides, slik at den også omfatter oppstartsbedrifter i vekstfasen. Disse bedriftene vil særlig ha nytte av virkemiddelet for å kunne tiltrekke seg kompetanse av høy kvalitet, uten å bruke store summer på lønn. Akademikerne mener det er viktig at utvalgets anbefalinger på dette punkt følges opp.

Det grønne skiftet

I hovedsak er det i dag det tradisjonelle finansmarkedet, med eksisterende instrumenter og institusjoner, som globalt finansierer tiltak som bringer ned klimarelaterte utslipp i fremtiden. Akademikerne vil presisere at for å få til en rask nok utvikling er de offentlige bidrag viktige. Akademikerne fremhever derfor den strategiske nytten av etableringen av klimavirkemidler i Norge gjennom Enova, Innovasjon Norge og Fornybar AS.

Også nye virkemidler vil kunne bidra positivt til hastigheten for viktige miljøtiltak. Grønne obligasjoner er verdipapirer på samme måte som ordinære obligasjoner. Slike obligasjoner vil på sikt kunne spille en større rolle i næringslivets finansiering av mer klimavennlige løsninger, også i Norge. For at disse skal være attraktive må det etableres et marked med stort nok volum både på kjøper- og selgersiden. Utvalget trekker frem at det offentlige i denne sammenheng kan bidra til økt aktivitet på emisjonssiden i et slikt marked. Akademikerne mener det er viktig at regjeringen utreder hvordan det offentlige kan kunne bidra positivt for utviklingen av dette markedet i Norge.

Også andre mindre tiltak som kan bidra med finansiering til grønne prosjekter bør utredes nøye. Et eksempel er rammebetingelser for folkefinansiering/crowdfunding. Akademikerne mener regjeringen ikke bør vente på et EU-regelverk for slike løsninger, men bør ta initiativ for å utrede et eget norsk rammeverk.

Andre områder som krever mer utredning

- Pensjon og sparing

Akademikerne mener det er viktig at regjeringen følger utvalgets anbefaling med å se nærmere på muligheten for en mer fleksibel bygging av bufferkapital, og om dette er mulig uten å øke den langsiktige risikoen for pensjon sparerne.

Akademikerne ber videre myndighetene utrede om aksjesparekonto kan utvides til også å inkludere unoterte aksjer. Dette kan gjøre det enklere for private å vurdere investeringer i nye selskaper, og kanskje trekke noe av investeringsviljen i fast eiendom over til dette markedet.

- Statsobligasjoner med 30-års løpetid

Utvalget mener at Finansdepartementet bør vurdere fordeler og ulemper ved å utstede norske statsobligasjoner med lengre løpetid enn i dag (gjerne opptil 30 år). Akademikerne vil trekke frem at en slik mulighet også vil kunne komme andre grupper til gode. Eksempelvis kan dette danne basis for lengre fastrenteavtaler som kan gi et tilbud til unge huskjøpere med strukket økonomi, eller studenter som ikke har utsikter for høye lønninger etter endt studium, som av den grunn kan ha behov for forutsigbare kostnader for tilbakebetaling av studielån.