Høringssvar – forslag fra utvalg om endring i stillingsstrukturen

Vi viser til brev av 4. juni 2018 høring på forslag fra et utvalg ledet av Arild Underdal om endringer i stillingsstrukturen for faglige stillinger ved universiteter og høyskoler.

Innledende kommentarer

Akademikerne er positive til at regjeringen har tatt initiativ til å evaluere om stillingsstrukturen ved norske universiteter og høyskoler bidrar til styrke universitetene og høyskolenes evne til å utføre sine oppdrag, og om den i tilstrekkelig grad tilrettelegger for å gjøre norsk akademia til en attraktiv karrierevei. Kunnskap er Norges viktigste ressurs, og det er avgjørende at universiteter og høyskoler representerer en attraktiv karrierevei for både norske og utenlandske akademikere. Karrierestigene i akademia må fremstå som tydelige, attraktive og fleksible.

Akademikerne mener imidlertid at sektorens utfordringer ikke først og fremst løses gjennom en ny stillingsstruktur, men ved at de forutsetningene utvalget trekker frem (s. 21) oppfylles. Dersom de forskjellige karrierestigene skal oppleves som likeverdige, må insentivordningene for karriereutvikling heves for undervisere og forskere. Økende grad av midlertidig finansiering fordrer god ledelse og planlegging for å begrense midlertidige arbeidsforhold, innsnevret bruk av postdoktorstillinger og styrking av karriereveiledningen. Dette kan i stor grad løses gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk med rom for lokale tilpasninger og i tett samarbeid med fagforeningene.

Akademikerne støtter ekspertgruppas ønske om å redusere midlertidighet i akademia, men kan ikke se at forslagene i ekspertutvalgets rapport vil bidra nevneverdig til dette. Reduksjon i midlertidighet krever en holdningsendring i sektoren. God planlegging og styring av finansiering av stillinger tilknyttet midlertidige prosjekter er også avgjørende her.

Akademikerne er generelt skeptiske til å opprette nye stillingskategorier. I utgangspunktet ønsker vi en forenkling av avtaleverket i staten, samtidig som vi anerkjenner de spesielle behovene i UH-sektoren som skiller seg fra staten for øvrig.

Akademikerne ønsker å understreke at ved eventuelle endringer i stillingsstrukturen i norsk UH-sektor er det viktig at navn og stillingsstruktur gjenspeiler de vi finner i land som er viktige partnere for norsk akademia for å legge til rette for mobilitet og samarbeid internasjonalt.

Også etter strukturreformen er UH-sektoren svært variert med institusjoner av forskjellig størrelse og forskjellig innretning. Uavhengig av hvordan en ny stillingsstruktur ser ut er det nødvendig at den er tilstrekkelig fleksibel til at institusjonene lokalt kan tilpasse den sine behov slik at de er rigget for å møte sine utfordringer mest mulig effektivt.

Det er allerede satt i gang flere endringer for å fremme undervisningskvaliteten i UH-sektoren. Forhåpentligvis vil dette på sikt føre til en endring i positiv retning for de som innehar en undervisningsstilling. Akademikerne er i utgangspunktet positive til endringer i stillingsstrukturen som kan bidra til økt anerkjennelse av undervisningsarbeidet og som gir økt fleksibilitet når det gjelder valg av karrierevei. Vi er derimot ikke enig i at alle forslagene til utvalget vil være et godt bidrag i denne retning.

Forsker-lektor-stigen (FL-stigen) som erstatning for dosentstigen

Akademikerne vil bevare dosent-stigen

Det fremgår av utvalgets forslag at formålet med FL-stigen er å gi forskere og undervisere flere mulige karriereveier. Akademikerne støtter denne målsettingen. Vi er også opptatt av at undervisningsarbeidet må anerkjennes i større grad enn det gjør i dag. Vi er imidlertid ikke overbeviste om at en felles FL-stige vil føre til en større verdsetting av UH-sektorens utdanningsoppdrag, og til at ansatte som ivrer mer for utdanning enn forskning, vil få en bedre karriereutvikling og bli avlønnet høyere. Selv om stigen tydeliggjør en karrierevei og gir muligheter for å påta seg en lederstilling i større grad enn i dag, er vi usikre på om denne stigen vil føre til en økt anerkjennelse av undervisningsarbeidet. Et slikt mål er avhengig av andre tiltak som for eksempel synliggjøring i den lokale lønnspolitikken og et vel fungerende meritteringssystem.

Vi tror at en styrking av førstelektor- og dosentkarriereveien i form av en egen stige vil fremheve og styrke undervisningsarbeidet i mye større grad enn FL-stige. Vi er enig i at dosent-stigen kan fremstå som utydelig både når det gjelder kriterier og karrieremuligheter, men i stedet for å fase ut dosent-stigen bør det heller vurderes å styrke denne stigen.

Dette trenger ikke å utgjøre en begrensning når det gjelder karriereveier for en universitets- eller høgskolelektor så lenge det vil være åpning for å skifte stige, i tillegg til å avansere opp et nivå i sin egen stillingsstige.

Akademikerne støtter derfor ikke forslaget om å fase ut dosentstigen.

Generelle kommentarer til FL-stigen

Hvis forslaget får gjennomslag og dosent-stigen fases ut, støtter vi utvalget i at dagens ansatte i dosent-stigen skal få velge om de vil beholde stillingsbetegnelsen eller om de vil bli innplassert i den nye stillingsstrukturen.

En kombinert FL-stige kan gi en fleksibilitet for arbeidsgiver og for den enkelte ansatte, i den grad det er rom for å vektlegge de ansattes ønsker og interesser. Søknadsprosessen for forskningsmidler er ofte lang og tidkrevende, og det er viktig at det settes av nok tid til å skrive gode søknader om midler, også eksempelvis for en høgskolelektor som har mye undervisning som del av sitt arbeid.

Akademikerne har medlemmer i undervisningsstilling som universitetslektor eller høgskolelektor på universitet eller høgskole (UH-sektoren). Mange av dem opplever at lønnsnivået er overraskende lavere enn i skolesektoren, og at vitenskapelig arbeid anerkjennes i større grad enn undervisningsarbeid. Dette kan for eksempel konkretisere seg i virksomhetens lønnspolitikk.

Mange ansatte i UH-sektoren, kanskje spesielt innen kliniske utdannelser, har stillinger hvor det er nødvendig å ha egne pasienter for å holde seg faglig oppdatert samtidig som undervisningsarbeidet krever tett oppfølging av studentene. Fordi dette er tidkrevende går det på bekostning av tid man kan bruke på forskning og publisering. Man blir dermed delvis avskåret fra den tradisjonelle karriereveien i UH-sektoren. Det er derfor positivt om det legges til rette egnede karrierestiger for ansatte som i hovedsak driver med undervisning.

Utvalget mener at den fleksibiliteten denne stigen representerer, vil legge godt til rette for økt bruk av faste stillinger. Begrunnelsen er at ansatte i større grad enn i dag kan anvendes bredere enn tilfelle ellers ville være. Det er mulig at denne stigen vil være et bidrag til å minske bruken av midlertidige stillinger i UH- sektoren. Akademikerne vil likevel påpeke at det også vil kreves andre tiltak for å få bukt med utbredt bruk av midlertidige stillinger i UH- sektoren.

Vedrørende tiltenkt rolle for forskningsassistent og lektor

Utvalgsrapporten er uklar på om utdanningskravet til R1-stillinger på FL-stigen skal være mastergrad eller doktorgrad, men på bakgrunn av helheten i forslaget legges det i dette høringssvaret til grunn at forslaget er mastergrad.

Det fremgår videre av forslaget at nivået «Forskningsassistent og Lektor» (R1) skal ha som rolle å assistere i forsknings- og undervisningsarbeid. Dette er en naturlig rolle for en forskningsassistent, men vil være en degradering når det gjelder oppgaver og ansvar for en universitetslektor og høgskolelektor med mastergrad.

Fagstøtte-stigen

Akademikerne mener fagstøttestigen kan ha potensiale til å være et positivt grep som styrker statusen for denne gruppen. Det er en god ide at denne gruppen ansatte kan få en sterkere tilknytning til sektoren ved at man kan ansettes som spesialist i sitt felt heller enn kun som «støttepersonale».

Det er samtidig usikkert om innføringen av en fagstøtte-stige vil være et statusløft i annet enn navn. Samtidig vil det være vanskelig å trekke et klart skille mellom det som i utvalgets rapport presenteres som fagstøtte-stillinger og det som i dag er teknisk-administrative stillinger med stor grad av arbeidsoppgaver knyttet til fagstøtte til undervisning og forskning.

Professor-stigen

Akademikerne har ingen kommentarer til stigen utover tittelen «Fakultetsprofessor», som det blir gjort rede for under neste overskrift.

Stillingsbetegnelser

De stillingsbetegnelsene som blir brukt i UH-sektoren i dag er universitetslektor og høgskolelektor for henholdsvis universitet og høgskole. Dette er stillingsbetegnelser som er forskriftsfestet i tillegg til at de fremgår av hovedtariffavtalen i staten. Stillingsbetegnelsene lektor og lektor med tillegg anvendes for undervisningsstillinger i skolen. For lektorer i skolen vil en undervisningsstilling i UH -sektoren være en alternativ karrierevei. Vi mener det er både naturlig og hensiktsmessig at undervisningsstillingene på dette nivået i den nye stigen beholder stillingsbetegnelsene universitetslektor og høgskolelektor.

Vi er også skeptiske til navnene som er gitt til stillingene på nivå R4 i den nye stillingsstrukturen. For eksempel er det uklart hvordan titler som fakultetsprofessor og fakultetsforsker vil være et godt eller treffende begrep for en stilling som, slik vi forstår rapporten, også kan gis til professorer og forskere som arbeider i institutter uten tilknytning til et spesifikt fakultet.

Stillingsstiger

For å gå over fra førstelektor til seniorlektor står det at en må søke på utlyste stillinger (pkt 4.2.3). Her bør det spesifiseres at det også skal være mulig å søke opprykk uten at stillingen er utlyst. Dersom man kun får opprykk ved søke på en utlyst stilling risikerer man å ikke gå videre i FL-stigen da stillinger som utlyses i praksis har sammenheng med hva instituttet har vurdert er ønskelig, og i forhold til helhetlig behov.

I tabellen under pkt 4.2.5 står det at utdanningskravene for seniorlektor er PhD eller tilsvarende. Her er det viktig at kriteriene for "tilsvarende" er tydelig. Det er viktig at publisering ikke legges vekt alene, men at omfattende arbeid med undervisningsutvikling og praksisutvikling likestilles med publiseringsmengde.

For at disse stigene skal kunne likestilles er det viktig at det kommer frem at lønnen for professorstillingen og seniorlektorstillingen skal ligge på samme nivå.

Med vennlig hilsen

Akademikerne

Anne Folkvord

Organisasjonssjef