Mottaker: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Mottakers saksnr.: 20/6731
Tema: Arbeidsliv, Forskning og utdanning, Nærings- og innovasjonspolitikk
Høringen svarer på: NOU 2020: 15 Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene
Dato for vårt høringssvar: 25. mars, 2021

Høringsinnspill - Det handler om Norge

Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

  • Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
  • Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
    Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
  • Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
  • Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.

Akademikerne takker for anledningen til å levere høringsinnspill til Demografiutvalgets NOU 2020:15, Det handler om Norge.

Med aldringen av distriktsbefolkningen og færre i yrkesaktiv alder settes tilgangen til og kvaliteten på velferdstjenestene under press. Utvalget foreslår flere interessante nye tiltak for en ny distriktspolitikk som skal sikre offentlige tjenester i distriktene.

Utvalget mener distriktskommuner både bør ha en strategi for befolkningsvekst og tilpasningsstrategier som tar høyde for negativ vekst. Akademikerne er enig i dette. Det vil bidra til å skape trygghet for at innbyggerne mottar gode tjenester, får en god alderdom og legger grunnlag for å tiltrekke seg unge.

Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

  • Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
  • Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
    Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
  • Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
  • Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.

Vi viser også til høringsinnspillene fra Den norske legeforening og fra Norsk psykologforening som tar for seg utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren.

I det videre følger Akademikernes kommentarer til utvalgte forslag fra utvalget.

10.2 - Ambisjonsnivå for distriktene og distriktspolitikken framover

Demografiutvalget slår fast at den største utfordringen i distriktene i mindre grad er flyttestrømmen fra distriktene til byene, men aldringen av befolkningen. Med flere eldre over 80 år og færre i yrkesaktiv alder blir tilgang til grunnleggende tjenester, og hvilken kvalitet de har, sentrale distriktspolitiske utfordringer.

Akademikerne er enig i at tilgang til og kvalitet på tjenester er en distriktspolitisk utfordring. Mange kommuner, spesielt distriktskommuner, mangler og strever med å rekruttere nødvendig kompetanse. Kompetanseutfordringene strekker seg lenger enn helse- og omsorgssektoren. En undersøkelse Sentio har gjennomført på vegne av Akademikerne blant politiske og administrative ledere i kommunene (for eksempel ordfører/varaordfører eller rådmann/kommunedirektør) viser at 25 prosent ikke klarer å rekruttere akademikere i alle stillinger der det er ønsket. Problemet ser ut til å være størst i de minste kommunene. 24 prosent av lederne sier at de ofte må ansette medarbeidere med lavere utdannelse enn de hadde ønsket.

Kompetanseutfordringene til kommunene handler ikke bare om muligheten til å levere gode velferdstjenester, men også drive god myndighetsutøvelse, ivareta rettsikkerhet, planlegging, tilrettelegging for næringsliv og ivareta natur- og klimaforpliktelser.

Utvalget understreker at den mest grunnleggende utfordringen er om, og i så fall hvordan, vi kan få flere unge mennesker med bakgrunn fra sentrale strøk til å bosette seg i distriktene.

Akademikerne gjennomførte i 2019 en undersøkelse blant våre medlemmer der vi spurte hva som ville være viktig dersom de skulle vurdere å flytte til et sted som ligger utenom de store tettstedsområdene, på grunn av en jobbmulighet eller relokalisering av arbeidsplass.

Det som scoret høyest av alle var fagmiljø på arbeidsplassen. Ni av ti (88 prosent) mente dette var svært eller ganske viktig. 77 prosent mente at jobbmuligheter for ektefelle/partner/samboer var svært eller ganske viktig for vurdering av flytting til mindre sted. Fagmiljø og jobbmuligheter scoret høyere enn for eksempel nærhet til familie, skolemuligheter, nærhet til universitet og høyskole (se vedlegg).

Akademikere er mobile og de er opptatt av arbeidsmarkedet, mulighet for faglig utvikling og å jobbe i gode kompetansemiljøer når de velger hvor de vil etablere seg. Mange akademikere gifter seg med hverandre og jobbmuligheter for partnere er derfor viktig ved valg av bosted.

Kompetansearbeidsplassutvalget slo i 2011 fast at små arbeidsmarkeder innebærer at det blir liten variasjon i arbeidsmarkedet og få alternative arbeidsmuligheter for høyere utdannede. Arbeidsmarkedet i regionen må være tilstrekkelig stort, mangfoldig og dynamisk for at det skal være attraktivt for arbeidstakere, og spesielt for familier med behov for to arbeidsplasser, å bosette seg i regionen.

Akademikerne mener gode fagmiljøer i kommunene, regionale kompetansemiljøer og varierte bolig- og arbeidsmarkeder er utfordringer for mange distrikter og at dette må være kjerneområder for distriktspolitikken.

10.4 - Velfungerende bolig- og arbeidsmarkeder og infrastruktur som binder landet sammen

Akademikerne mener det er behov for tiltak som fremmer mer varierte arbeidsmarkeder som er attraktive for høyt utdannede. Vi er enig med utvalget i at alle deler av transportinfrastrukturen er viktig for å binde sammen områder til større bo- og arbeidsmarkeder. I tillegg vil fleksible arbeidstidsordninger med økt bruk av hjemmekontor kunne gjøre pendlingsområdene større.

Samferdsel og digital infrastruktur er viktige satsingsområder for å koble sammen små og lokale arbeidsmarkeder til større regionale der flere jobbmuligheter er tilgjengelig i pendleavstand. Dette vil være bra for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene som får flere muligheter på arbeidsmarkedet i byen, men også for de som bor i byen og ser spennende arbeid i pendleavstand i distriktene. Fortsatt satsning på transport, ikke minst kollektivtransport som binder byer og tettsteder sammen, er derfor nødvendig.

Det siste året har vært et krasjkurs i bruk av fjernmøteteknologi og samhandlingsverktøy for både arbeidstakere og arbeidsgivere i hele landet. Vi må anta at hjemmekontor vil bli mer vanlig i kombinasjon med fast arbeidssted. Hvorvidt dette vil gi økt tilflytning til distriktene er uvisst. Det kan også gjøre det enklere å bo i en by og ha arbeidssted i distriktene.

Økt toleranse for lang reisevei kan bety at arbeidsmarkedene utvider seg. Utbygging av digital infrastruktur, både bredbånd og 5G, er også viktig for å utvide arbeidsmarkedene. Det er også en forutsetning for etablering av kompetansearbeidsplasser og dataintensiv virksomhet.

Kommuner må samarbeide tett eller de bør vurdere å slå seg sammen for bedre å kunne legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder og skape sterkere fagmiljøer i eller på tvers av kommunene. Det er viktig at det er gode insentiver som fremmer kommunesammenslåing, at prosessene er gode og at kostnader knyttet til sammenslåing blir kompensert.

Akademikerne mener nye statlige virksomheter bør vurderes etablert i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer.

10.5 - Tiltak for utdanning og rekruttering av arbeidskraft i distriktene

Utvalget mener Kunnskapsdepartementet må sikre at institusjonene tilbyr et fleksibelt utdanningstilbud. Akademikerne er enig i at en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning og særlig etter- og videreutdanning i alle deler av landet. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir gode insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor. Vi viser ellers til innspill til regjeringens strategi for desentralisert og fleksibel utdanning (vedlagt).

Utvalget mener også det bør legges til rette for praksis i distriktene gjennom utdanningssystemet. Akademikerne støtter at det bør etableres ordninger for å kompensere for kostnader knyttet til praksisstudier med et stort geografisk nedslagsfelt, og viser her til vårt innspill til arbeidsrelevansmeldingen.

Det er også rom for mer praksis i kommunene. Legeforeningen leverte sitt høringssvar til Grimstadsutvalgets forslag om flere studieplasser i medisin i Norge i februar i fjor. En av forutsetningene for en økning var forutsetninger om integrerte studieløp, desentraliserte undervisningssteder og økt bruk av primærhelsetjenesten i utdanningen.

10.6 - Tiltak som sørger for velfungerende tjenester i distriktene

Utvalget skriver (10.3) at det må være et uttalt mål at den relative veksten i helsepersonell reduseres i tråd med den demografiske utviklingen, og at tjenester utføres med lavere personellinnsats fordi de organiseres bedre og utnytter tilgjengelig teknologi. Akademikerne er enig i dette.

Utvalget skriver (under 10.6.3) at både store og små kommuner har fordeler av samarbeid. Akademikerne støtter at kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, at det kan gi kommunene kapasitet og kompetanse til å gjennomføre krevende endringsprosesser og drive tjenesteutvikling og innovasjon i fellesskap.

Små kommuner har for eksempel begrenset med kompetanse og kapasitet til å etterspørre og ta i bruk velferdsteknologi som kan gi eldre en tryggere alderdom og effektivisere helse og omsorgstjenestene. Samarbeid vil gi et bedre tilbud til brukerne og gjøre kommunene mer robuste i møte med befolkningsnedgang og aldring.

Akademikerne er enige med utvalget i at etatene i større grad enn i dag bør stykke opp anskaffelser for å øke mulighetene for at små og mellomstore distriktsbedrifter kan konkurrere om offentlige leveranser. Dette vil også gi større muligheter for mindre gründervirksomheter.

10.7 - Program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken

Utvalget foreslår et program der (kvasi) eksperimentering av nye tiltak i distriktspolitikken følger en vitenskapelig standard for forsøk og evaluering. Akademikerne støtter dette. Det er viktig at forsøkene kan evalueres slik at andre kommuner og statlige myndigheter kan nyttiggjøre seg erfaringene.

Utvalget viser til at distriktskommunene, som et resultat av digitalisering, spesialisering og større fagmiljøer, har mistet mange statlige arbeids­plasser de siste to–tre tiårene. Samtidig peker de på at utbruddet av covid-19 viser at statlige virksomheter klarer å holde produktiviteten oppe selv om de ikke lenger er samlokaliserte, og at det er mulig å arbeide sammen i den digitale infrastrukturen uten at det slår ut i et nevneverdig høyere kostnadsnivå. Ordningen med hjemmekontor har også vist at mange har faglige og sosiale behov for å jobbe sammen på en fysisk arbeidsplass, men at det ikke nødvendigvis er slik at veldig mange må jobbe på samme sted.

Utvalget mener derfor at det bør etableres flere forsøk med desentraliserte enheter i statlige virksomheter. Utvalget peker på Sametinget som et godt eksempel på hvordan det er mulig å organisere seg. Sametinget har totalt åtte kontorsteder, og de ansatte velger selv arbeidssted uavhengig av arbeidsoppgaver.

Akademikerne er enig i at erfaringene fra koronapandemien har vist at det med god infrastruktur og digital kompetanse hos medarbeiderne gjør det mulig å jobbe godt sammen over geografiske avstander. Samtidig vil vi understreke at staten er avhengig av sterke fagmiljøer for å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte og levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Erfaringene fra tidligere utflyttingsprosesser er delt. Utflytting av statlig virksomhet kan føre til at fagmiljøer må bygges opp på nytt.Dette tar tid. Ved utflytting av statlig virksomhet må man derfor unngå uheldig fragmentering og svekkelse av fagmiljøene. Prosessen må skje med god medvirkning og involvering.

Positiv til forsøk med arbeidsplasshuber i distriktene. Utvalget ser positivt på piloten «Statens hus». Dette kan gi både interessante arbeidsplasser i mindre bo- og arbeidsmarkedsregioner og mulige synergier på tvers av fagfelter.

Akademikerne mener utviklingen av «arbeidsplasshuber», fysiske kompetanseklynger samlokalisert på tvers av virksomhet, er interessant å gjennomføre forsøk med. Det er viktig at forsøkene evalueres og at evalueringene gir svar på hvordan forsøkene påvirker kvalitet i oppgaveløsningen, effektivitet, arbeidsmiljø, tverrsektorielt samarbeid, partssamarbeidet og i hvilken grad det skaper ringvirkninger i distriktene.

Legg til rette for fjernarbeid. Akademikerne mener statlige og kommunale arbeidsplasser i kan utnytte fjernarbeid som arbeidsform i kombinasjon med en fysisk arbeidsplass også etter at pandemien er over. 89 prosent av akademikere har hatt hjemmekontor hele tiden eller delvis under pandemien, viser undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Akademikerne. Erfaringene med pandemien viser at mange liker muligheten til å jobbe hjemmefra. Det gir større fleksibilitet, frigjør reisetid, økt mulighet til konsentrasjonsarbeid og letter tidsklemma for småbarnsforeldre.

Det er også nedsider med hjemmekontor. Nesten 80 prosent mener at det faglige fellesskapet svekkes ev hjemmekontor. Over 80 prosent sier at de savner det sosiale fellesskapet, og de under 30 år aller mest. 46 prosent av de spurte svarer at arbeidsplassen samlet sett er blitt mindre produktiv. Mange mener også at kreativiteten blir skadelidende når arbeidsplassen blir digital.

Vi ser også at HMS-arbeidet på arbeidsplassen utfordres. Over 32 prosent av respondentene oppgir at de opplever flere fysiske plager på hjemmekontor enn de ville gjort hvis de var på kontoret. Samtidig er dekning av yrkesskadeforsikring uavklart i mange virksomheter.

Akademikerne mener statlige og kommunale virksomheter bør legge til rette for bruk av hjemmekontor/ fjernarbeid, også etter at pandemien er over, i kombinasjon med fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen. Det er viktig at tillitsvalgte er med i prosessen slik at medbestemmelse ivaretas, at skillet mellom arbeid og fritid opprettholdes og arbeidstidsbestemmelser overholdes. Mer fjernarbeid fordrer at reglene og rammebetingelsene for fjernarbeid/hjemmekontor utvikles.



Vedlegg 1 – utdrag fra medlemsundersøkelsen 2019

23. Dersom du skulle vurdere å flytte til et sted som ligger utenom de store tettstedsområdene, på grunn av en jobbmulighet eller relokalisering av arbeidsplass - hvor viktig ville følgende punkter være for deg i denne vurderingen?

a) Boligpriser

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

15%

Ganske viktig

40%

Hverken eller

21%

Lite viktig

16%

Ikke viktig

8%

Antall spurte

1046

Boligpriser blir ansett som svært eller ganske viktig for 55 % av respondentene, når det gjelder vurdering av flytting til et sted utenom de store tettstedsområdene. Tallene var nokså like for de ulike sektorene og aldersgruppene, men dette var noe viktigere for der som i dag bor i Trøndelag og Nord-Norge.

b) Skoletilbud til barn

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

24%

Ganske viktig

22%

Hverken eller

10%

Lite viktig

12%

Ikke viktig

33%

Antall spurte

1046

Skoletilbudet til barn ble oppgitt som svært eller ganske viktig av 46 %. Blant de under 44 år, ble skoletilbudet naturlig nok ansett som viktig av flere; 65 % under 30 og 72 % av de 30-44 år.

c) Kvalitet/ tilbud av helsetjenester

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

23%

Ganske viktig

49%

Hverken eller

19%

Lite viktig

7%

Ikke viktig

3%

Antall spurte

1046

72 % anså kvalitet og tilbud av helsetjenester som svært eller ganske viktig. Flere kvinner enn menn oppga dette, 77 % av kvinner mot 67 % av menn. Noe flere eldre enn yngre oppga dette.

d) Kulturtilbud

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

20%

Ganske viktig

50%

Hverken eller

20%

Lite viktig

8%

Ikke viktig

3%

Antall spurte

1046

Kulturtilbud ble oppgitt som svært eller ganske viktig av 70 %. Kvinner mente dette var viktigere enn menn, 77 % av kvinner mot 62 % av menn.

e) Jobbmuligheter for ektefelle/partner/samboer

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

52%

Ganske viktig

25%

Hverken eller

8%

Lite viktig

4%

Ikke viktig

12%

Antall spurte

1046

77 % mente at jobbmuligheter for ektefelle/partner/samboer var svært eller ganske viktig for vurdering av flytting til mindre sted. Dette var minst viktig for de som var 60 år og eldre, og mest viktig for de mellom 30-44 år.

f) Fagmiljø på arbeidsplassen

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

45%

Ganske viktig

43%

Hverken eller

8%

Lite viktig

2%

Ikke viktig

2%

Antall spurte

1046

Fagmiljø på arbeidsplassen ble ansett som svært eller ganske viktig av 88 %. De over 60 anså det som litt mindre viktig enn de yngre aldersgruppene, men fremdeles var det 74 % også i denne gruppen som mente det var svært eller ganske viktig.

g) Nærhet til universitet/forskningsmiljø

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

10%

Ganske viktig

25%

Hverken eller

33%

Lite viktig

19%

Ikke viktig

12%

Antall spurte

1046

Nærhet til universitet og forskningsmiljø ble sett på som mindre viktig. 36 % mente at dette er svært eller ganske viktig. De under 30 mente dette var noe mindre viktig enn de eldre. Her syntes den nåværende arbeidsplassens beliggenhet å ha litt å si; personer som arbeidet rundt Tromsø og Trondheim så på det som noe viktigere enn snittet.

Dette var minst viktig for ansatte i privat sektor. Der oppga kun 22 % at dette var viktig for dem.

I helsektoren var det likevel flere enn snittet, 58 % som mente det var svært eller ganske viktig å være nær universitet og forskningsmiljø.

h) Natur-/fritidstilbud

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

38%

Ganske viktig

45%

Hverken eller

11%

Lite viktig

4%

Ikke viktig

2%

Antall spurte

1046

83 % syntes natur og fritidstilbud var svært eller ganske viktig i vurdering av å flytte til et mindre sted. Kvinner anser dette som viktigere, 88 % mot 79 % av menn. Tallene var ganske like for de ulike aldersgruppene og sektorene.

e) Å bo nær familie

Panelundersøkelse november 2019

Svært viktig

20%

Ganske viktig

43%

Hverken eller

23%

Lite viktig

8%

Ikke viktig

7%

Antall spurte

1046

63 % mener det ville vært svært eller ganske viktig for dem å bo nær familie, om de skulle flytte. Flere kvinner enn menn oppga dette, 68 % av kvinner mot 58 % av menn.