Det foreslås i høringsnotatet en del endringer i politiloven, tvangsfullbyrdelsesloven og domstolloven. Disse lovendringer har som målsetting at de skal medvirke til at den alminnelige namsmann blir bedre rustet til å ta seg av sivile rettspleieoppgaver, og ivareta rettssikkerheten til partene. Da det nå er bestemt at politiet fremdeles skal ha sivile rettspleieoppgaver på grunnplanet, blir det viktig at jobben gjøres skikkelig.

Nærpolitireformen skal sørge for at politiet i hele landet bli bedre rustet til å håndtere fremtidens utfordringer. Dette må også gjelde for politiets sivile gjøremål. Publikum har en berettiget forventning til å få fullgod veiledning uansett hvor man bor i landet.


2.5. Organiseringen av namsmannsfunksjonen

I dag finnes det et stort mangfold av både alminnelige og særlige namsmenn. Akademikerne mener tiden er overmoden for å legge til rette for mer robuste og faglig sterke enheter, hvor juristene må være i førersetet. Dette for bedre å kunne ivareta rettsikkerheten til innbyggerne.

Ved større enheter vil sårbarheten være mindre. Det er flere som innehar samme kompetanse og ved turnover eller sykdom vil man likevel kunne ivareta oppgavene på en god måte. Dette vil ha betydning for resultatoppnåelse og restansesituasjon.

Det er den enkelte politimester som har den overordnede lederrolle og samlede resultatansvar. Det er derfor viktig at den namsmann som har fått delegert det administrative ansvaret har innsikt i og forståelse for disse saksområdene.

I politidirektoratets skriv om rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter s129 og 130 beskrives hvilke roller som skal brukes ved organiseringen av den sivile rettspleie. Her legges det blant annet opp til bruk av spesialrådgivere som skal utføre saksbehandling innen gjeld, tvang og forlik, opplæring og kvalitetssikring innen eget fagområde samt å utføre juridisk utredning innen eget fagområde. En slik organisering underbygger behovet for større og mer solide enheter.

I forhold til hvordan namsmannsdistriktene skal fastsettes kan det som høringsnotatet foreslår være naturlig å ta utgangspunkt i domssognene. Dersom namsmannsdistriktet ligger innenfor ett domssogn, kan både namsmannen og innbyggere forholde seg til tingretten for det domssognet de omfattes av.

Punkt 2.5.2 Forslag til lovendringer

Akademikerne har gjennomgått de lovforslag som er fremmet og sammenholdt dette med de faglige og praktiske utfordringer en møter i hverdagen. Organisering av de sivile rettspleieoppgavene er av stor betydning for kvaliteten av arbeidet, herunder partenes rettssikkerhet samt ressursøkonomien i etaten. Endringene vil ikke føre til altfor sterk sentralisering. Sivile rettspleieoppgaver vil fremdeles bli håndtert i alle landsdeler og politidistrikt. På denne bakgrunn støtter Akademikerne de forslag til lovendringer som er fremmet.

Punkt 2.6. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet.

Akademikerne er enig i at det er sammenhenger mellom namsmannsoppgavene og forliksrådet som tilsier at også funksjonen som sekretariat for forliksrådene bør beholdes i politiet. Som høringsnotatet påpeker er det en prinsipielt viktig begrunnelse at staten skal ha ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet, også sekretariatfunksjonen for forliksrådet. Dette ble også fremhevet i NOU 2000: 22 Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune punkt 9.9.1 side 367-369 hvor det med henvisning til prinsippet om at det er et nasjonalt ansvar å sørge for rettssikkerhet og trygghet for innbyggerne, heter at "staten må overta ansvaret for forliksrådene". Man kan ut ifra dette stille spørsmål til om ordningen for oppnevnelsen av forliksrådet medlemmer bør revideres.

Punkt 2.6.3 Forslag til endring av domstolloven § 27.

Akademikerne er i utgangspunktet enig i at bestemmelsen kan endres. Men mener forslag til ny formulering blir upresis og åpner for feiltolkninger. Høringen åpner for at oppgaven som namsmann kan ivaretas av én lennsmann, politistasjonssjef eller namsfogd for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. I de tilfellene man har ett sekretariat for flere forliksråd kan det fort oppstå usikkerhet slik lovforslaget er utformet. Forslaget til lovtekst kan tolkes dit at hver kommune må ha én egen alminnelig namsmann, eventuelt at det kan bli tvil om hvem som er alminnelig namsmann i kommunen.

Akademikerne foreslår følgende utforming av § 27 sjette ledd:

• Den alminnelige namsmann er sekretariat for forliksråd i sitt namsmannsdistrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
  
  
  

Punkt 2.6.4 Møtested for forliksrådene

Akademikerne er i utgangspunktet positive til en endring av domstolloven § 28, men mener det er nødvendig med en presisering. Vi er enige i at utgangspunktet skal være at møtet holdes hos sekretariatet. Vi ser også at det kan være nødvendig å ha møter andre steder i forhold til at reisevei ikke må bli for lang for partene. I høringsnotatet fremgår det at dersom sekretariatet ligger utenfor forliksrådskretsen kan forliksrådet bestemme at møtet skal holdes i egnet sted i forliksrådskretsen. Videre at det er naturlig at det er sekretariatet som foretar vurderingen om hva som er egnet sted. Akademikerne finner at dette ikke kommer tydelig nok frem i forslag til ny lovtekst.

Akademikerne foreslår følgende utforming av § 28 fjerde og nytt femte og sjette punktum:

• Møtene holdes hos sekretariatet. Ligger sekretariatet utenfor forliksrådskretsen, kan forliksrådet be om at møtene skal holdes på egnet sted i forliksrådskretsen. Sekretariatet bestemmer hva som er egnet sted.

Punkt 2.7 Stevnevitnefunksjon

Akademikerne er positiv til ny utforming av domstolloven § 63 første ledd. "Hovedstevnevitne er den som er utpekt som namsmann etter politiloven § 17".

I siste avsnitt i punkt 2.7 i høringsnotatet stilles det spørsmål til om det vil være behov for en hjemmel for namsmannen til å kunne overlate forkynnelsesoppdrag til andre i politiet. Og at behovet vil avhenge av i hvilken grad det etableres store namsmannsdistrikter.

Hovedstevnevitnet har allerede mulighet til å ha hjelpestevnevitner: I Domstolloven § 63 andre ledd står det: "Hjelpestevnevitner for hovedstevnevitnet må godkjennes av tingretten. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den ved uenighet av domstolsadministrasjonen."

Akademikerne stiller spørsmål til om namsmannen trenger ytterligere hjemmel til å overlate forkynnelsesoppdrag til andre i politiet eller om problemstillingen er ivaretatt med denne bestemmelsen?

Punkt 3. Skjønn

Akademikerne har ingen innvendinger til at disse oppgavene overføres til andre instanser.

Oppsummert:

Endringene som høringsnotatet omhandler kommer som en naturlig konsekvens av den generelle samfunnsutviklingen. Tingretter og fylkesmenn slås sammen. Det er derfor naturlig at også de alminnelige namsmenn blir større.

Akademikerne vil at de sentrale myndigheter også ser verdien av at jurister og andre akademikergrupper utfører oppgaver innen den sivile rettspleie. Jurister er med på å sikre at rettssikkerheten ivaretas. Ved at oppgavene samles i større enheter, vil det kunne legge til rette for å lage gode fagmiljøer over hele landet, og dette vil forhåpentligvis også publikum høste gode erfaringer med.

Med vennlig hilsen

Akademikerne



Øyvind Berdal

ådgiver