Akademikerne er opptatt av at kommunal sektor skal ha rammevilkår som setter den i stand til å løse oppgavene på en måte som sikrer kvalitet og effektivitet i tjenestene, tilpasset lokale behov, men innen rammene av innbyggernes rettigheter og nasjonal politikk.

Akademikerne har store forventninger til kommunenes evne til innovasjon og som en sentral aktør i den grønne omstillingen. Det forutsetter handlingsrom og nødvendig kompetanse å løse krevende og komplekse oppgaver. Det er et stykke igjen til kommunene er rustet med tilstrekkelig kompetanse til å møte de store omstillingene de står overfor. Dette gjelder både de tunge tjenesteområdene og som utvikler av samfunnet.

Kommuneproposisjonen legger opp til en vekst i frie inntekter for neste år på mellom 1 og 2 milliarder. Dette er et stort spenn. Vi mener at veksten bør ligge i det øvre sjikt av dette intervallet. Det vil kunne gi kommunene økt handlingsrom til tjenesteforbedring og alle de andre viktige rollene kommunene har. Blir veksten liggende ned mot 1 milliard, risikerer vi en reduksjon i tjenestene og dårligere omstillingsevne. En presisering fra komiteen som drar opp gulvet for inntektsvekst, vil gi kommunene et bedre utgangspunkt for å gjøre gode valg og prioriteringer i sine planer for året som kommer.

Vi er på generelt grunnlag glad for at Regjeringen legger opp til å styrke det lokale sjølstyret. Regjeringen varsler blant annet innlemming av flere øremerkede ordninger inn i rammetilskuddet. Det styrker kommunenes mulighet til å prioritere etter lokale behov. Samtidig må det sjølsagt forutsettes at kommunene tar sitt ansvar og at fjerning av øremerking ikke automatisk betyr kutt i den aktuelle tjenesten. Det legges i kommuneproposisjonen ikke inn spesielle føringer, i form av nye nasjonale satsinger, når det gjelder kommunenes bruk av de frie inntektene. Vi mener det er riktig, og håper at komiteen legger seg på samme linja.

Regionreformen får en trang start. Det legges ikke opp til styrking av den fylkeskommunale økonomien i det hele tatt. Dette er bekymringsfullt, spesielt når vi ser fylkeskommunenes sentrale rolle i det grønne skiftet, for eksempel gjennomføringen av Stortingets ambisjoner om fossilfri kollektivtransport innen 2025. Fylkeskommuner langs kysten har på imponerende vis gått i bresjen og brukt sin innkjøpsmakt til å fremme innovasjon og grønn omstilling. De har sørget for at de fossilfrie el-fergene blir utviklet og satt på fjorden. I følge en fersk KS-rapport utløser imidlertid dette i underkant av 500 millioner kroner i økte driftskostnader i 2020. Dersom ikke dette kompenseres ved økte inntekter, kan det få uheldige konsekvenser for videre arbeid med fossilfri kollektivtransport og andre viktige fylkeskommunale oppgaver som videregående opplæring.

Det er i det hele tatt nødvendig at både nye oppgaver og økt ansvar på eksisterende oppgavefelt reflekteres i de økonomiske rammevilkårene.