Mottaker: Arbeids- og sosialdepartementet
Mottakers saksnr.: 17/2563
Tema: Arbeidsliv ,
Høringen svarer på: Høring – endringer i Arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og prosessregler for Tvisteløsningsnemnda
Dato for vårt høringssvar: 30. oktober, 2017

Høring - endringer i Arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og prosessregler for Tvisteløsningsnemnda

Akademikerne støtter i hovedsak de foreslåtte endringene.

Dommen i HR-2016-867-A hadde flere dissenser og bidro til en uklarhet knyttet til rettstilstanden. De foreslåtte endringene har som formål å avklare reglenes rekkevidde og vi mener de vil gjøre det på en hensiktsmessig måte. Endringene er i tråd med praksis fra Tvisteløsningsnemnda.

Innledning
Akademikerne støtter i hovedsak de foreslåtte endringene. Dommen i HR-2016-867-A hadde flere dissenser og bidro til en uklarhet knyttet til rettstilstanden. De foreslåtte endringene har som formål å avklare reglenes rekkevidde og vi mener de vil gjøre det på en hensiktsmessig måte. Endringene er i tråd med praksis fra Tvisteløsningsnemnda.

Deltidsansattes fortrinnsrett til del av stilling

Akademikerne deler departementets syn om at fortrinnsretten gjøres mindre reell som følge av dommen i HR, og da særlig for deltidsansatte med høy stillingsprosent. Den foreslåtte endringen støtter opp om etablert praksis hvor det legges opp til en konkret skjønnsutøvelse i ulempevurderingen. De foreslåtte endringer vil etter Akademikernes syn være klargjørende, og i tråd med bestemmelsens formål.

Rettskraft
Akademikerne støtter departementets forslag om at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft. Vi deler oppfatningen om at nemnda har fungert etter hensikten, og at nemndas avgjørelser gjennomgående har stor autoritet innenfor sitt område. Det er videre av betydning for vår konklusjon at søksmålsbyrden ikke må veltes over på arbeidstakeren, som må gå til rettssak for å få endelig gjennomslag for et vedtak i nemnda. Vår erfaring er at et rådgivende vedtak uten rettskraftsvirkning lett blir skjøvet til side fra arbeidsgiver. Tidselementet er også viktig for vårt standpunkt, sammen med det forhold at behandlingen i nemnda er obligatorisk med et uttalt mål om at tvistene faktisk skal finne sin løsning her. Slik loven nå blir formulert vil det, innenfor rimelige frister, fortsatt være mulig å bringe saken inn for domstolen.

Søksmålsfrist
Akademikerne støtter lovforslaget om at søksmålsfristen for nemndas avgjørelser blir klargjort. Utgangspunktet for beregningen av søksmålsfristen må være når vedtaket foreligger og formidles til partene. Dette sikrer at partene får en reell søksmålsfrist, uavhengig av saksbehandlingstid i nemnda og i sekretariatet. Videre sikres partene en klar og mest mulig lik frist. For ytterligere å sikre dette hensyn, kan fristen med fordel settes til det tidspunktet nemndas vedtak har kommet frem til den aktuelle part.

Plassering av fristregler
Akademikerne støtter forslaget om at tidsfristen for å bringe en sak inn for tvisteløsningsnemnda flyttes fra forskriften til loven. I tillegg til at fristen er kort, er det viktig at fristen finnes sammen med de øvrige prosessreglene i de aktuelle lovbestemmelsene. Erfaringen i våre medlemsorganisasjoner er at fristen er vanskelig tilgjengelig, medlemmene er i praksis avhengig av at advokater/rådgivere i deres fagforeninger gjør oppmerksom på fristen.


Akademikerne ber i tillegg departementet være oppmerksom på fristens lengde. Fire ukers frist er i den praktiske sammenheng kort tid. Dette tatt i betraktning at det skal beregnes tid til postgang fra nemnda, mulige fridager, reaksjonstid hos arbeidstakeren og saksbehandlingstid hos en eventuell rådgiver/organisasjon. Vi ser imidlertid også behovet for en relativ rask sakshåndtering. Akademikerne foreslår derfor at fristen for å bringe en sak inn for nemnda settes til seks uker.


Med vennlig hilsen
Akademikerne


Nina Sverdrup Svendsen
Utredningssjef