Mottaker: Stortingets Finanskomite
Tema: Forskning og utdanning , Statsbudsjettet ,
Høringen svarer på: Prop S Gul bok
Dato for vårt høringssvar: 16. oktober, 2018

Forslag til statsbudsjett for 2019: Behov for investeringer i kunnskap

Selv om det går bedre for norsk økonomi, må vi omstilles til et grønnere kunnskapssamfunn. Økt satsing på næringsdrivende og langtidsplan for forskning og utdanning er positivt, men vi trenger enda mer i årene fremover. Vi ønsker oss mer til kompetanseløft i arbeidslivet og er ikke fornøyd med de retningsløse kuttene i offentlig sektor.

Akademikernes notat til Stortingets Finanskomite – budsjetthøring 16. oktober 2018

Forslag til statsbudsjett for 2019: Behov for investeringer i kunnskap

Akademikerne mener det er riktig med et nøytralt budsjett, og en moderat oljepengebruk, i lys av den økonomiske situasjonen vi er i. Vi ser også at en reduksjon i selskapsskatt kan være nødvendig når vi ser til sammenlignbare naboland.

Selv om det går bedre for norsk økonomi, må vi omstilles til et grønnere kunnskapssamfunn. Økt satsing på næringsdrivende og langtidsplan for forskning og utdanning er positivt, men vi trenger enda mer i årene fremover. Vi ønsker oss mer til kompetanseløft i arbeidslivet og er ikke fornøyd med de retningsløse kuttene i offentlig sektor.

Selvstendige næringsdrivende

Akademikerne har over lang tid jobbet for å forbedre mulighetene for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. Vi er derfor veldig positive til at regjeringen foreslår å ytterligere forbedre pensjonsbetingelsene til denne gruppen, ved å øke grensen for mulig sparing med skattefradrag fra seks til syv prosent.

Dette viser at regjeringen ser viktigheten av de selvstendige næringsdrivende i Norge og tar på alvor at nye måter å organisere arbeid på må skje innenfor trygge rammer for alle.

Opsjonsbeskatningen for små og mellomstore bedrifter som kom på plass i fjorårets budsjett er en god hjelp for å skape flere kunnskapsarbeidsplasser. Det er bra at denne ordningen videreføres, men det er behov for å utvide ordningen slik at den omfatter oppstartsbedrifter som er i vekst.

Behov for styrket satsing på forskning og innovasjon

Kunnskap er nøkkelen for å sikre fortsatt produktivitetsvekst, og omstillingen til et grønnere kunnskapssamfunn.

Langtidsplanen er et viktig verktøy for å lykkes med å styrke vår innsats på forskning, innovasjon og høyere utdanning. Grepene som regjeringen har tatt i revisjonen bidrar til en enda tydeligere prioritering og en tidsriktig plan.

Dersom vi skal klare en omstilling til et mer produktivt og grønnere næringsliv, er det imidlertid behov for en enda sterkere satsing. FoU innsatsen bør utgjøre 1,25 pst. av BNP innen 2030. Det er også et godt stykke igjen til målet om at totalt 2 pst. av BNP til FoU skal komme fra næringslivet, så det er fortsatt behov for å styrke insentivene for at privat sektor investerer mer i FoU.

Vi mener det derfor bør bevilges mer midler til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter. Vi er særlig opptatt av forskning på muliggjørende teknologier, grønn konkurransekraft, teknologioverføringsprosjekter og innovasjon i offentlig sektor.

En viktig del av forskning og utvikling skjer i instituttsektoren. Den offentlige basisfinansieringen av instituttene bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet i en sektor som er avhengig av oppdragsgivere. Det er positivt at basisfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene styrkes, men de 40 mill kr er ikke nok. Dessuten bør også de øvrige instituttene styrkes. Vi mener videre at det bør prioriteres allerede i årets budsjett å få på plass forskningssentre for næringsdrevet digitalisering (FND), som er en av anbefalingene i Digital 21.

Kunnskapsdepartementet, Programkategori 07.70, Kapittel 285, 287
Nærings- og fiskeridepartementet, Programkategori 17.20, Kapittel 920, 2421, 2426
Landbruks- og matdepartementet, Programkategori 15.20, Kapittel 1137
Klima- og miljødepartementet, Programkategori 12.50, Kapittel 1410

Behov for økte investeringer i bygg i UH- sektoren

Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på forsknings- og undervisningsbygg i Universitets- og høgskolesektoren. Dårlig vedlikeholdte bygninger, gammelt utstyr og ineffektive lokaler rammer kvaliteten på forskningen og undervisningen.

Det er i budsjettet ikke satt av nok penger til å dekke opp det store vedlikeholdsetterslepet. Ifølge de selvforvaltende institusjoners årsrapporter og styresaker, er det samlede behovet om lag 15 mrd. kroner (2017-tall). Institusjonene har ansvar for å bruke av egen ramme til vedlikehold og oppgradering, men hovedoppgaven til institusjonene, utdanning, forskning og formidling, vil fort bli skadelidende dersom det ikke kommer mer midler utenfor rammen til vedlikehold og oppgradering. Hvis man skal klare å dekke inn 15 mrd over 10 år, vil det kreve 1,5 mrd pr år. Om institusjonene betaler halvparten, blir dette 750 mill kr per år.

Bevilgningene over Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjetter må derfor økes allerede i 2018 for å sikre tilfredsstillende rammebetingelser for undervisning, forskning, og tjenesteproduksjon.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Programkategori 13.30, Kapittel 530, 2445
Kunnskapsdepartementet, Programkategori 07.60, Kapittel 260

Kompetansereform/etter- og videreutdanning

Påfyll av kompetanse er helt avgjørende for å styrke produktivitetsveksten, øke sysselsettingen og å sikre at flere eldre står lenger i jobb. Bransjeprogrammene er en god start, men kompetansereformen må favne alle grupper. Høyt utdannede må holde sin kompetanse ved like og utvikle den gjennom et langt arbeidsliv. Vi hadde derfor forventet å se tydelige insentiver for universitets- og høyskolesektoren slik at de kan utvikle relevante utdanningstilbud for folk som er i jobb.


På kommunal- og regionaldepartementets budsjett, er det foreslått et kutt på nesten 100 000 mill. kroner, til posten som omhandler regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og utvikling av kompetanse. Dette er uheldig i lys av regionreformen og den økte oppgaveporteføljen til regionene, og enda mer uheldig i lys av kompetansereformen. Dette kuttet må reverseres, eventuelt må midlene fortsatt gå til kompetanseheving som hovedformål.

Kunnskapsdepartementet, Programkategori 07.50, Kapittel 256, 257, 258

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Programkategori 13.50, Kapittel 553, post 60

Kommunesektoren

Kommunesektoren står overfor store utfordringer framover, herunder oppfyllelse av bemanningsnormer, digitalisering og klimatilpasningstiltak. I lys av disse utfordringene mener Akademikerne at det ville vært fornuftig med en større ramme til kommunesektoren.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Programkategori 13.70, Kapittel 571

Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen)

Offentlig sektor må hele tiden moderniseres og bli mer innovativ. Det må satses på medarbeiderdrevet innovasjon i offentlig sektor, med ledere og ansatte som gis rom til å finne de gode løsningene.
Effektiviseringsreformen med sjablonmessige flate kutt på ca 0,5 prosent, som regjeringen også i år viderefører, er ikke et egnet virkemiddel for å få til den nødvendige effektiviseringen og moderniseringen av offentlig sektor. Effektiviseringskutt rammer alle virksomheter likt og tar ikke høyde for forskjellige utfordringer. Effektivisering bør skje gjennom målrettede tiltak og store investeringer innen noen prioriterte områder.

Dette rammer offentlige tjenester generelt, slik som helsetjenester, universitetene og ventetider hos domstolene. I praksis fører kravet til harde innsparinger på den enkelte arbeidsplass. For sykehusene tilsvarer dette neste år rundt 200 millioner kroner i 2019.

Vi mener også det er viktig at kuttene som har vært gjennomført i de foregående periodene bør evalueres.

Økt skattefradrag for fagforeningskontingent

Norge har en i internasjonal sammenheng høy organisasjonsgrad blant arbeidstakerne. Dette er en nødvendig forutsetning for et sterkt trepartssamarbeid, og har bidratt til høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst. For å senke den økonomiske terskelen for å organisere seg, ønsker vi et økt skattefradrag for fagforeningskontingent, og at fradraget for fremtiden reguleres minst i takt med den generelle lønnsveksten.