Desentralisering av oppgaver til fylkeskommunen - Akademikernes høringsuttalelse

Akademikerne avgir følgende høringsuttalelse på ekspertutvalgets rapport om desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene;

Akademikerne er opptatt av at offentlig sektor moderniseres, slik at den settes bedre i stand til å løse stadig mer krevende og omfattende oppgaver på en ressursbevisst og effektiv måte. Akademikerne ønsker en offentlig sektor preget av kvalitet, forsvarlighet, rettssikkerhet, tillit, brukervennlighet effektivitet og målrettethet. Vi mener at den eneste måten å få til dette på er gjennom systematisk satsing på kunnskap og kompetanse.

Akademikerne støtter hovedprinsippene for utvalgets arbeid, som bygger opp under at fylkeskommunene skal ha en sterkere samfunnsutviklingsrolle, og ha det ledende og koordinerende ansvaret for regional utvikling, der dette er hensiktsmessig:

1. Oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, men på et så høyt nivå som nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv oppgaveløsning.
2. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen.
3. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer.
4. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan.
5. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning

Ekspertutvalgets utredning er med nødvendighet overordnet, og går ikke inn i konsekvenser for endring av ansvar knyttet til de ulike områdene. Akademikerne legger til grunn at hvert enkelt område som foreslås desentraliseres må utredes særskilt.

En styrking av den regionale utviklingsaktørrollen forutsetter sterke og komplementære fagmiljøer, for å sikre gode beslutningsgrunnlag på et bredt politisk spekter. Det er derfor nødvendig at det blir en reell styrking av fagmiljøene i regionene. Samtidig er det sentralt at etablerte nasjonale fagmiljøer og statlig regionale tilsynsmyndigheter ikke forvitrer, men sikres tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å ivareta sine oppgaver. Akademikerne vil derfor advare mot en forventning om at det skal tas ut kortsiktige effektiviseringsgevinster, og mener at hensynet til eksisterende fagmiljøer må vektlegges når en tar konkret stilling til oppgaveoverføring. Omstillingen bør få tilstrekkelig tid, slik at det ikke oppstår utilsiktede, negative virkninger for oppgaveløsning, innbyggere og ansatte.

Akademikerne mener at utfordringen knyttet til å ivareta nasjonale fagmiljøer er særlig relevant i de tre modellene for virkemiddelapparatet knyttet til næringsrettet utvikling, forskning og innovasjon, og oppgavefordelingen mellom stat og fylkeskommune som foreslås i ekspertutvalgets rapport. Vi vil understreke at virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon bør forbli organisert på nasjonalt nivå for å sikre robuste fagmiljøer, heller enn å dele disse opp på flere regionale enheter.

Rapporten berører i liten grad hvordan arbeidstakere skal ivaretas. Usikkerheten medfører at fagmiljøer allerede nå har begynt å forvitre. Det er helt vesentlig at arbeidstakerne blir ivaretatt i disse omstillingsprosessene, slik at produksjon og oppgaveløsning blir løst underveis, og erfaring tilsier at tilstrekkelig ressurser og god dialog med de ansattes representanter fra starten av er avgjørende for gode omstillingsprosesser.

Vi vil og trekke fram at statlige styringslinjer mot regionalt statlig nivå ikke må bli brutt gjennom oppgaveflyttinger, slik at opplagte statlige interesser kan gjennomføres slik Storting og Regjering vedtar.

Akademikerne viser for øvrig til våre medlemsforeningers egne høringsuttalelser, som berører de enkelte fagområdene mer spesifikt.