Akademikernes notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Kompetansereformen må også inkludere høyt utdannede

Programkategori 07.50, kap. 258, post 21, programkategori 07.60, kap. 272, post 50.

Regjeringen legger vekt på at et godt grunnlag for omstilling, verdiskaping og innovasjon, avhenger av ny innsikt og kunnskap, og en arbeidsstyrke med høyt kompetansenivå. Det støtter vi. Men kompetanse er ferskvare. Graden vi går ut av universitetet med i 20-årene bærer oss ikke helt frem til pensjonsalder. I tillegg til solide grunnutdanninger trenger også høyt utdannede kompetansepåfyll gjennom hele karrieren. I 2009 tok 14 prosent av de med høyere utdanning videreutdanning. I 2016 var tallet 8 prosent. Denne utviklingen må vi greie å snu.

Vi er positive til regjeringens kompetansereform, men vi trenger en kraftigere satsing om reformen virkelig skal bidra til økt verdiskaping og grønn konkurransekraft. Det nye Kompetanseprogrammet må styrkes ytterligere med et minimum på 100 millioner kroner for 2020, og trappes opp årlig. Det bør etableres én ordning hvor virksomheter/klynger eller bransjer kan søke om støtte til å identifisere kompetansebehov og relevante opplæringsmodeller, og hvor tilbydere og virksomheter kan søke om midler til å utvikle konkrete tilbud.

I dag er det flere ulike, dels overlappende, og relativt små tilskuddsordninger som virksomheter og tilbydere må forholde seg til. Vi mener dette skaper unødvendig byråkrati og gjør ordningene mindre attraktive og tilgjengelige. For å lykkes med implementeringen er det viktig at vi utvikler et forutsigbart og oversiktlig system, at tilbudene gjøres kjent, og at søknadsrutinene er enkle.

En ny ordning bør inkludere tilskuddsordningene som ligger under kategori 70.50, kap. 258, Fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse (Kompetanse Norge), og ordningen som ligger under kategori 70.60 kap. 272, der universiteter og høyskoler kan søke om midler til drift av fleksible videreutdanninger (DIKU). Også midlene til bransjeprogram bør inkluderes i ordningen.

Regjeringen legger stor vekt på bransjeprogrammene. De allerede igangsatte programmene inkluderer ikke høyt utdannede. Vi mener en mer fleksibel tilskuddsordning som nevnt over, i større grad vil treffe høyt utdannede.

Akademikerne mener for øvrig at det er behov for å vurdere hvordan insentivstrukturen i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler kan utformes slik at det gir sterkere insentiver til å satse på videreutdanning.

FoU-innsatsen må trappes opp til 1,25 pst. av BNP

Programkategori 07.60, kap. 285, kap. 287, post 57

Det er bra at regjeringen i budsjettet prioriterer innsatsområdene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Bevilgninger til IKT-forskning og forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling og det grønne skiftet er både riktig og viktig. Men samtidig vil den offentlig finansierte forskningen i 2020 utgjøre en mindre del av BNP enn for inneværende år. Det er også langt igjen til målet om at totalt to prosent av BNP til FoU skal komme fra næringslivet. Skal vi lykkes med omstilling og grønn vekst må vi øke den offentlige finansierte forskningsinnsatsen.

Det er behov for å styrke insentivene til mer FoU i næringslivet for å styrke innovasjon, konkurransekraft og skape og trygge arbeidsplasser. Skattefunn er en god ordning og det er positivt at regjeringen vil øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU slik at ordningen blir mer attraktiv for næringslivet.

Akademikerne etterlyser også en opptrappingsplan for en styrket finansiering av instituttsektoren. En opptrapping bør styrke basisfinansieringen, og sørge for full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont 2020.

Studiestøtten må økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden

Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte, kap. 2410

Akademikerne vil gi regjeringen honnør for å fullføre innføringen av 11 måneders studiestøtte, slik at det nå blir mulig å konsentrere seg om studier og eksamen også i juni. Samtidig registrerer vi at den foreslåtte studiestøtten vil ligge på rundt 1,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som vi mener er for lavt, spesielt i pressområder. Akademikerne mener studiestøtten må økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og vil oppfordre Stortinget til å be regjeringen legge frem en plan for å nå dette målet.

Vedlikeholdsetterslepet i bygg må reduseres

Programkategori 07.60, kap. 260, post 50

Gode forsknings- og undervisningsbygg er avgjørende for kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Regjeringen har foreslått en rekke bevilgninger til nye universitetsbygg. Midler til forprosjektering av Ocean Space Center i Trondheim er en gledelig og fremtidsrettet satsing. Samtidig vil vi understreke behovet for å redusere vedlikeholdsetterslepet i eksisterende bygg. Institusjonene selv meldte i 2018 inn behov for teknisk og funksjonell oppgradering til en prislapp på om lag 16 mrd. kroner. Det bør være et konkret mål å bli kvitt vedlikeholdsetterslepet i løpet av en tiårsperiode. Ordningen med oppgraderingsmidler burde vært styrket betydelig fra 2019-nivået (161 mill. kr). I stedet får man en reell nedgang, da nivået videreføres i 2020.

Evaluering av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE)

Akademikerne er opptatt av at effektivisering bør skje gjennom målrettede tiltak og store investeringer innen noen prioriterte områder, og ikke gjennom ostehøvelkutt over hele linjen. Slike kutt vil kunne ramme kvaliteten i sektorens tjenester. Det er svært viktig at reformen nå blir evaluert. Evalueringen må bidra med innsikt i gode alternative måter å effektivisere på. Akademikerne ber Stortinget sikre at regjeringen gjennomfører en slik evaluering.