Forslag til statsbudsjett 2020: Grønn konkurransekraft og utvikling av nye næringer

Næringspolitikken bør støtte opp om de områdene hvor Norge allerede er konkurransedyktige, eller har mulighet til å skaffe seg konkurransefortrinn (f.eks. helsenæringen, ny fornybar energi, karbonfangst og maritim næring). Vi må styrke virkemidler som kan bidra til at Norge når målet om å bli klimanøytralt i 2030 og lavutslippssamfunn i 2050. Kunnskap, naturressurser og miljø må ligge til grunn for næringsspesifikke satsinger nasjonalt og regionalt.

Vi har forventninger til at gjennomgangen av virkemidler som er igangsatt av Nærings- og fiskeridepartementet vurderer virkemidlene i lys av om de støtter opp under viktige vekstnæringer, samt klima- og miljøsatsingen.

Investeringer i grønn konkurransekraft

Norge bør bruke sine fortrinn og legge til rette for løsninger som gir grønn konkurransekraft og utvikling av nye næringer. Dette krever at virkemiddelapparatet – forskning, ordninger som bidrar til kommersialisering og uttesting av nye produkter, avgiftspolitikk og andre støtteordninger – trekker i samme retning. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår økt CO₂-avgift, og bevilger midler til industriaktørenes arbeid med fangst og lagring av CO₂. Vi ser også frem til en endelig avklaring om investering i fullskalaprosjekt.

Akademikerne mener det er positivt at regjeringen styrker investeringsselskapet Nysnø AS ved å tilføre 700 millioner kroner. Nysnø skal bidra til lavutslippssamfunnet gjennom investeringer i teknologi, løsninger og tjenester. Det er viktig med offentlig risikokapital som fremmer løsninger som reduserer klimagassutslipp og private investeringer.

Fasen fra forskning til kommersialisering er krevende og risikofylt, og testing og utprøving av ny teknologi er særlig kostnadskrevende og en barriere for utvikling av både eksisterende og nye næringer. Virkemidler for testing og utprøving av nye teknologier som Tilskuddet til testfasiliteter (Norsk katapult) og Miljøteknologiordningen er kuttet eller har fått en realnedgang. Vi er kritiske til at det kuttes i ordningen for testfasiliteter over kap. 2426, post 71. Bevilgningen bør som et minimum videreføres på samme nivå som i 2019 (125 mill. kroner).

Helsenæringen er et eksempel på en industri med stort vekstpotensial, og Norge står godt rustet til å utvikle en global helseindustri. Vi hadde forventet en tydeligere oppfølging av stortingsmeldingen, og det må for eksempel komme mer friske midler til satsing på e-helse.

Styrke Innovasjonskontrakter

I budsjettforslaget videreføres bevilgningen til Innovasjonskontrakter, kap. 2421, post 72, på samme nivå som i 2019. Dette betyr i praksis en realnedgang. Innovasjonskontrakter har vist seg som et svært godt virkemiddel for å utløse private investeringer i forskning og utvikling. Akademikerne mener innovasjonskontrakter er viktig for å få opp og frem nye vekstnæringer, men det er et for lite utnyttet virkemiddel som bør styrkes i de neste årenes budsjett. I 2017 ble det søkt om tilskudd for 645 millioner kroner, mens bevilgningen var på 300 millioner kroner.

Offentlige anskaffelser

De beste ideene oppstår ofte i samspillet mellom kunde og leverandør, og dermed er tiltak som Leverandørutviklingsprogrammet og Innovasjonskontrakter viktige (fra og med 2018 omfatter programmet Innovasjonskontrakter også innovative anskaffelsesprosesser). Offentlig sektor er en svært viktig kunde, og bedre anskaffelsesprosesser vil kunne ha betydning for framvekst av nytt næringsliv. Tiltak for å sikre at offentlig sektor bidrar til mer innovasjon gjennom innkjøp og tiltak for å heve innkjøpskompetansen er nødvendige, og Akademikerne imøteser regjeringens handlingsplan som skal konkretisere hvordan offentlige anskaffelser kan gjøres mer klima- og miljøvennlige. Det er imidlertid lite i budsjettforslaget som tilsier en reell styrking av arbeidet med innovative anskaffelsesprosesser.

Insentiver for økt forskningsinnsats i næringslivet

Det er bra at regjeringen i budsjettet prioriterer innsatsområdene i tråd med Langtidsplanen for forskning og utdanning, blant annet forskning på lavutslippssamfunnet, grønn teknologiutvikling og klimatilpasning. Samtidig faller bevilgningen til forskning i 2020 som andel av BNP. Vi mener den negative utviklingen må reverseres, og at den offentlige FoU-innsatsen gradvis må trappes opp til 1,25 prosent av BNP.

Insentivene til å øke næringslivets forskningsinnsats må forsterkes for å nå målet om at næringslivet skal ha en forskningsinnsats på 2 prosent av BNP. Det er derfor viktig med en satsing på instituttsektoren, som er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning. Vi støtter opptrappingen av basisfinansieringen av de teknisk-industrielle instituttene, men etterlyser en opptrappingsplan for en generell styrking av basisfinansiering av instituttsektoren. Det er positivt at regjeringen vil øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU i Skattefunnordningen, slik at ordningen blir mer attraktiv for næringslivet. Dessverre har ikke regjeringen fulgte opp anbefalingene fra evalueringsrapporten om en årlig lønns- og prisjustering av satsen, slik at den reflekterer den årlige utviklingen i kostnadene.

Vi skulle også sett en tydeligere oppfølging av Digital21. Blant annet mener vi at å forslaget om å etablere Forskningssentre for næringsrettet digitalisering (FND) burde vært fulgt opp, noe vi etterlyste allerede i fjor. Det vil sikre en tettere kobling mellom næringsliv og forskning.

Opsjonsbeskatningen

En utvidelse av ordningen med gunstig opsjonsbeskatning for små bedrifter er positivt, særlig at opsjonsfordelen per ansatt dobles fra 500 000 kroner til 1 million kroner. Små bedrifter vil særlig ha nytte av virkemiddelet for å kunne tiltrekke seg kompetanse, uten å bruke store summer på lønn. For at ordningen skal være et nyttig virkemiddel for oppstartsbedrifter i vekstfasen burde utvidelsen av antallet ansatte minimum vært doblet fra 10 til 20 og ikke som regjeringen foreslår bare til 12.