Mottaker: Finanskomiteen på Stortinget
Tema: Arbeidsliv , Forskning og utdanning , Nærings- og innovasjonspolitikk , Statsbudsjettet , Klima og miljø ,
Høringen svarer på: Budsjetthøring, Finanskomiteen
Dato for vårt høringssvar: 14. oktober, 2019

Akademikernes notat til Stortingets Finanskomite – budsjetthøring 14. oktober 2019

Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn innen 2030, samtidig som vi opprettholder vår konkurranseevne. Akademikerne mener derfor at statsbudsjettet burde vært innrettet mot en sterkere satsing på kompetanseløft i arbeidslivet, forskning og innovasjon.

Forslag til statsbudsjett for 2020: Behov for økte investeringer i kunnskap

Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn innen 2030, samtidig som vi opprettholder vår konkurranseevne. Akademikerne mener derfor at statsbudsjettet burde vært innrettet mot en sterkere satsing på kompetanseløft i arbeidslivet, forskning og innovasjon.

Kompetansereformen må også inkludere høyt utdannede

Graden vi går ut av universitetet med i 20-årene bærer oss ikke helt frem til pensjonsalder. I tillegg til solide grunnutdanninger trenger også høyt utdannede kompetansepåfyll gjennom hele karrieren. I 2009 tok 14 prosent av de med høyere utdanning videreutdanning. I 2016 var tallet 8 prosent (Lærevilkårsmonitoren, SSB 2017). Denne utviklingen må vi greie å snu.

Regjeringens foreløpige satsing på kompetansereformen er puslete. Vi trenger en kraftig satsing om reformen virkelig skal bidra til økt verdiskaping og grønn konkurransekraft. Det nye Kompetanseprogrammet må økes til minimum på 100 mill. kroner, og trappes opp årlig. Vi viser i denne sammenheng til anslagene i NOU 2019:12 om kostnader av et Program for arbeidslivsdrevet kompetanseutvikling på 700-800 mill. kroner årlig, gradvis økt fra et utgangspunkt på 350 mill.

Akademikerne mener at insentivstrukturen i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler kan utformes slik at det motiverer til å satse på videreutdanning uten at grunnutdanningene rammes.

Departement

Programkategori

Kapittel

Kunnskapsdepartementet

07.50

258

FoU-innsatsen må gradvis trappes opp til 1,25 pst. av BNP

Det er bra at regjeringen i budsjettet prioriterer innsatsområdene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Bevilgninger til IKT-forskning og utvikling av grønn teknologi er både riktig og viktig. Men samtidig faller den offentlige finansierte forskningen i 2020 som andel av BNP. Akademikerne mener den offentlige FoU-innsatsen frem mot 2030 gradvis må trappes opp til 1,25 pst. av BNP. 1,25 pst. av BNP ville i 2020 utgjort om lag 8 mrd. kroner mer til FoU enn dagens 38,8 mrd. kroner.

Akademikerne etterlyser også en opptrappingsplan for en styrket finansiering av instituttsektoren. En opptrapping bør styrke basisfinansieringen ikke bare for de teknisk-industrielle instituttene, og sørge for full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont 2020.

Departement

Programkategori

Kapittel

Kunnskapsdepartementet

07.60

285, 287

Nærings- og fiskeridepartementet

17.20

920

Landbruks- og matdepartementet

15.20

1137

Klima- og miljødepartementet

12.10

1410

Øk satsingen på grønn teknologiutvikling og næringer med vekstpotensial

Virkemidler for testing og utprøving av nye teknologier på Nærings- og fiskeridepartementet har fått kutt eller realnedgang, som f.eks. Miljøteknologiordningen og Tilskuddet til testfasiliteter. Testing og utprøving av nye teknologier er særlig kostnadskrevende og en barriere for utvikling. Akademikerne mener innovasjonskontrakter er et godt virkemiddel, blant annet for å få opp nye vekstnæringer, men at det er et for lite utnyttet virkemiddel som bør styrkes i de neste årenes budsjett.

Det er bra at regjeringen følger opp og øker CO2-avgiften med fem prosent, men det er større rom for å utforme skatte- og avgiftssystemet slik at det bidrar til mer miljøvennlig ressursbruk og gjør det lettere for nye, miljøvennlige forretningsmodeller å vinne frem.

Det må komme mer friske midler til satsing på e-helse. Økt digitalisering i helsetjenesten vil gjøre arbeidsdagen bedre for dem som jobber der og for pasientene, og det vil gjøre helsedataene lettere tilgjengelig for forskere og andre. Av de 373 mill. kronene som bevilges er det meste overføring av driftsmidler fra andre poster (RHF, HDIR, EH-DIR, NHN).

Departement

Programkategori

Kapittel

Nærings- og fiskeridepartementet

17.20

2421, 2426

Helse- og omsorgsdepartementet

10.10

701

Digital21 må følges opp

Vi er fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge 256 mill. kroner til bredbåndsutbygging og at det bevilges betydelige midler til IKT- og digitaliseringstiltak.

Vi skulle likevel sett en tydeligere oppfølgingen av Digital21. Blant annet mener vi at grepet om å etablere Forskningssentre for næringsrettet digitalisering er smart, og burde vært fulgt opp. Det vil sikre en tettere kobling mellom næringsliv og forskning.

Departement

Programkategori

Kapittel

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

13.40

540, 541

Vedlikeholdsetterslepet i bygg må reduseres

Gode forsknings- og undervisningsbygg er avgjørende for kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Akademikerne har lenge jobbet for å redusere vedlikeholdsetterslepet og sikre nyinvesteringer.

Institusjonene har selv meldt inn et behov for teknisk og funksjonell oppgradering til om lag 16 mrd. kroner. Det bør være et mål å bli kvitt vedlikeholdsetterslepet i løpet av en tiårsperiode. Ordningen med oppgraderingsmidler burde derfor vært styrket betydelig fra 2019-nivået (161 mill. kroner).

Departement

Programkategori

Kapittel

Kunnskapsdepartementet

07.60

260

Utsett endringer i AAP-ordningen for unge

Unge på helserelaterte ytelser og bruken av arbeidsavklaringspenger (AAP) er et sentralt tema i det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget der partene i arbeidslivet deltar. Utvalget skal levere sin innstilling i juni 2020. Akademikerne beklager at regjeringen velger å foreslå regelendringer før det partssammensatte utvalget har levert sine forslag. Regjeringens forslag er ikke tilstrekkelig utredet, konsekvenser for svake grupper er ikke tilstrekkelig belyst. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å utsette endringer i AAP-ordningen for unge.

Departement

Programkategori

Kapittel

Arbeids- og sosialdepartementet

29.50

2651

Styrk arbeidslivspakken

Akademikerne ser det som positivt at regjeringen prioritere en arbeidslivspakke som skal møte sentrale utfordringer i arbeidslivet. I forbindelse med debatten om endringer i varslingsreglene i juni i år ble også behovet for å styrke Arbeidstilsynets kapasitet og arbeidslivskunnskap i sin veiledning i varslingsspørsmål belyst. Vi kan ikke se at en slik styrking inngår i Arbeidslivspakken, og vi foreslår at Arbeidstilsynets budsjett styrkes ytterligere med 4-6 mill. kroner.

Departement

Programkategori

Kapittel

Arbeids- og sosialdepartementet

09.40

640

Bedre rammevilkår for selvstendige næringsdrivende

Akademikerne mener at pensjonssparerettighetene må være likestilt mellom selvstendig næringsdrivende og ansatte. Selvstendig næringsdrivende som har inntekt over 7,1 G har i dag ikke de samme skatteincentivene som arbeidstakere med inntekt over 7,1 G.

Akademikerne mener videre at det bør innføres minstefradrag for enkeltpersonforetak. Tiltaket vil bidra til at skattesystemet oppleves som mer rettferdig, og vil redusere de administrative kostnadene for enkeltpersonforetak.

En utvidelse av ordningen med gunstig opsjonsbeskatning for små bedrifter er positivt. For at ordningen skal være et nyttig virkemiddel for oppstartsbedrifter i vekstfasen burde utvidelsen av antallet ansatte minimum vært doblet fra 10 til 20 og ikke som regjeringen forslår bare til 12.

Evaluer avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen)

Akademikerne mener det er en selvfølge at også offentlig sektor må kontinuerlig moderniseres og effektiviseres. Effektiviseringsreformen med sjablonmessige flate kutt på 0,5 prosent, som regjeringen også i år viderefører, er imidlertid et lite egnet virkemiddel. Dette er i praksis rene budsjettkutt og ikke effektivisering og forbedring av tjenestene. Dette rammer i økende grad offentlige tjenester negativt, slik som helsetjenestene, kunnskapsproduksjonen på universitetene og ventetider hos domstolene.

Akademikerne mener derfor at reformen må evalueres, slik at vi kan ha en kunnskapsbasert vurdering av konsekvensene av tiltaket. Denne evalueringen må også bidra med innsikt i gode alternative måter å effektivisere på.

Øk innsatsen til flom- og skredforebyggende tiltak

Akademikerne oppfordrer Stortinget til å styrke samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene. Økte bevilgningene til flom- og skredsikring i samsvar med NVE sitt satsingsforslag med 205 mill. kroner utover dagens nivå vil være en god start.

Departement

Programkategori

Kapittel

Olje- og energidepartementet

18.20

1820

Behov fort økte avgifter på tobakk og alkohol

På folkehelsefeltet er avgiftspolitikken det kraftigste virkemiddelet vi har. WHO konkluderer med at "betydelige økninger i avgifter og priser på tobakk er det mest kostnadseffektive virkemidlet for å redusere tobakksbruk". Likevel velger regjeringen ikke å trappe opp avgiftene for å begrense helsekonsekvensene av skadelig alkohol- og tobakksbruk. Siden 2013 har de reelle avgiftssatsene på alle typer tobakksvarer falt, slik at tilgjengeligheten øker. For 2020 er det heller ikke lagt opp til et høyere avgiftsnivå.

Akademikerne mener derfor at tobakks- og alkoholavgiftene må økes mer enn den forventede prisveksten på 1,9 prosent.

Avvent kuttene i støtte til tannregulering

Regjeringen kutter 50,5 mill. kroner i kjeveortopedi. Kuttene kommer midt i et arbeid departementet har satt i gang, hvor fagmiljøet og Helsedirektoratet ser på nettopp disse gruppene og hvordan vi best skal prioritere midlene. Kuttene betyr at det på sikt vil være 10 000 færre barn som får støtte til tannregulering. Akademikerne mener kuttene bør utsettes i påvente av at det pågående arbeidet ferdigstilles og basert på innspill fra fagmiljøet.

Departement

Programkategori

Kapittel

Helse- og omsorgsdepartementet

30.10

2711

Avvikle kontantstøtten

I NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene anbefales å avvikle ordningen med kontantstøtte til småbarnsforeldre. Kontantstøtten svekker kvinners yrkesaktivitet og hindrer bruk av barnehage blant barn fra grupper som ville hatt særlig nytte av å gå i barnehage. En avvikling av kontantstøtten vil måtte kompenseres med andre tiltak, men vil gi en positiv nettoeffekt på statsbudsjettet som Akademikerne mener kan brukes bedre på andre tiltak.

Departement

Programkategori

Kapittel

Barne- og likestillingsdepartementet

11.10

844