Forslag til statsbudsjett for 2019: Behov for investeringer i kunnskap og til å modernisere og effektivisere offentlig sektor

Hovedretningen er god, men det er fortsatt behov for å investere i kunnskap og til å modernisere og effektivisere offentlig sektor

Akademikerne mener det er riktig med et nøytralt budsjett, og en moderat oljepengebruk, i lys av den økonomiske situasjonen vi er i.

Selv om det går bedre for norsk økonomi, må vi omstilles til et grønnere kunnskapssamfunn. Hovedgrepet for å komme dit er å satse på et kompetanseløft, herunder øke investeringer i forskning og i etter- og videreutdanning. Dette budskapet har vi også formidlet i finans- og næringskomiteen.

Men det er også meget viktig å jobbe for en mer moderne og effektiv offentlig sektor, slik at ressursene våre brukes best mulig. Dessuten har offentlig sektor en viktig funksjon i markedsutvikling, kraft av å kjøpe varer og tjenester for 500 milliarder i året (2016-tall). Sektoren må utvikle seg til å bli en dyktig bestiller. Det må satses på innovasjon, ikke retningsløse ostehøvelkutt.

Kompetansereform/etter- og videreutdanning

Påfyll av kompetanse er helt avgjørende for å styrke produktivitetsveksten, øke sysselsettingen og å sikre at flere eldre står lenger i jobb. Bransjeprogrammene er en god start, men kompetansereformen må favne alle grupper. Høyt utdannede må holde sin kompetanse ved like og utvikle den gjennom et langt arbeidsliv. Vi hadde derfor forventet å se tydelige insentiver for universitets- og høyskolesektoren slik at de kan utvikle relevante utdanningstilbud for folk som er i jobb.

På kommunal- og regionaldepartementets budsjett, er det foreslått et kutt på nesten 100 000 mill. kroner, til posten som omhandler regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og utvikling av kompetanse. Dette er uheldig i lys av regionreformen og den økte oppgaveporteføljen til regionene, og enda mer uheldig i lys av kompetansereformen. Dette kuttet må reverseres, eventuelt må midlene fortsatt gå til kompetanseheving som hovedformål.

Kommunesektorens inntekter

Kommunesektoren står overfor store utfordringer framover, herunder oppfyllelse av bemanningsnormer, digitalisering og klimatilpasningstiltak. I lys av disse utfordringene mener Akademikerne at det ville vært fornuftig med en større ramme til kommunesektoren. KS har beregnet at oppfylling av barnehagenormen alene koster 1 mrd. kr.

Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen)

Offentlig sektor må moderniseres og bli mer innovativ. Det må satses på medarbeiderdrevet innovasjon i offentlig sektor, med ledere og ansatte som gis rom til å finne de gode løsningene.

Effektiviseringsreformen med sjablonmessige flate kutt på ca 0,5 prosent, som regjeringen også i år viderefører, er ikke et egnet virkemiddel for å få til den nødvendige effektiviseringen og moderniseringen av offentlig sektor. Effektiviseringskutt rammer alle virksomheter likt og tar ikke høyde for forskjellige utfordringer. Effektivisering bør skje gjennom målrettede tiltak og store investeringer innen noen prioriterte områder.

Effektiviseringsreformen rammer offentlige tjenester generelt, slik som helsetjenester, universitetene og ventetider hos domstolene. I praksis fører kravet til harde innsparinger på den enkelte arbeidsplass. For sykehusene tilsvarer dette neste år rundt 200 millioner kroner i 2019. Akademikerne mener for øvrig at ABE-refromen må evalueres.

Innovasjonspartnerskap

Et forslag i årets budsjett som vi mener er meget godt for å nå målsettingen om en mer effektiv og moderne offentlig sektor, er initiativene nknyttet til å forbedre offentlig sektor som innkjøper, gjennom støtte til Innovasjonspartnerskap, Stimu-Lab og Leverandørutviklings-programmet. For offentlig sektor er målet med Innovasjonspartnerskap økt produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester. For næringslivet er målet nye produkter og markeder som treffer langsiktige og strategiske behov i offentlig sektor. Dette tiltaket støtter vi.